Australia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Commonwealth of Australia Australia
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: intet (tidligere «Advance Australia»)
Offisielle språk:	Engelsk
Hovedstad:	Canberra
Styreform: Dronning: Generalguvernør: Statsminister:	Konstitusjonelt monarki Elisabeth II Michael Jeffery Kevin Rudd
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 6 7 692 030 km² 1 %
Befolkning: Totalt (2008) Tetthet	Rangert som nr. 51 21 315 000 2,6/km²
HDI:	0,962 (rangert som nr. 3)
Uavhengighet fra:	Storbritannia 1. januar 1901 (Constitution Act) 11. desember 1931 (Statute of Westminster) 3. mars 1986 (Australia Act)
Valuta:	Australsk dollar (AUD)
Tidssone:	UTC +8 til +11
Nasjonaldag:	26. januar
Nasjonalsang:	«Advance Australia Fair»
Toppnivådomene:	.au
Kart over Australia:

Gammelt kart fra den svenske Nordisk familjebok (utgitt 1904-1926).

Australsk dyreliv framstilt i Nordisk familjebok (utgitt 1904-1926).

Møtet mellom europeiske kolonister og den australske urbefolkningen, aboriginerne, førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginerne på øya Tasmania kledt i vestlige klær på 1870-tallet. Det er i dag rundt 460 000 aboriginere i hele Australia.

Australia er en stat i Oseania beliggende sør for Indonesia og Papua Ny Guinea. Det er verdens sjette største land regnet etter flateinnhold, og opptar mesteparten av det kontinent det er del av. På den østlige siden av landet ligger Stillehavet, på den vestlige Det indiske hav. Det bor i overkant av 21,3 millioner mennesker i Australia.

[rediger] Geografi

Klimasoner i Australia.

Australias 7 686 850 km² store landmasse ligger på den Indo-Australske plate, og er omgitt av det Indiske hav, Sørishavet og Stillehavet. Det er separert fra Asia av Arafurasjøen og Timorsjøen, har en kystlinje på 25 760 km, og gjør krav på en økonomisk sone på 8 148 250 km², ikke inkludert det australske antarktiske territoriet.

Verdens største korallrev, Great Barrier Reef, strekker seg 2 000 km langs den nordøstre kysten. Verdens største monolitt, Mount Augustus, ligger i Vest-Australia. Det høyeste punktet i er Mount Kosciuszko på 2 229 meter.

Australia er det tørreste bebodde kontinentet, det flateste, og har den eldste og minst fruktbare jorden. Kun det sørøstre hjørnet av kontinentet har et temperert klima, og mesteparten av befolkningen bor langs den tempererte og subtropiske kysten i sørøst. Den nordlige delen av landet har et tropisk klima, og vegetasjon som består av regnskog, skog, slettelandskap, mangrovesumper, og ørken. Klimaet er sterkt påvirket av havstrømmer, og spesielt El Niño-fenomenet som fører til periodisk tørke, og tropiske lavtrykkssystemer som lager sykloner i det nordlige Australia.

[rediger] Demografi

Landets befolkning på 20 millioner er høyt i sydhavsmålestokk. De fleste i Australia er av europeisk herkomst, hele 92 prosent. 4 prosent er asiatiske, mens de opprinnelige aboriginale utgjør 1,5 prosent av befolkningen og den sør-amerikanske engelske dialekten utgjør 3 prosent.

[rediger] Urbanisering

Australia er i dag et av de mest urbaniserte land i verden – rundt 60 prosent av befolkningen bor i de 8 største byene: Sydney, Melbourne, Brisbane, Perth, Adelaide, Canberra, Darwin, Hobart.

[rediger] Språk

Engelsk er språket som brukes i Australia, men det finnes noen aborginale språk og en god del europeiske, arabiske og asiatiske språk.

[rediger] Historie

Det er antatt at de første innbyggerne i Australia kom fra Indonesia mer enn 50 000 år siden, og spredde seg ut over hele kontinentet. Den første europeer til å utforske litt av Australia var nok den spanske kapteinen Luis Vaez de Torres som seilte gjennom stredet som ligger mellom Australia og Papua ny Guinea. Dette heter nå Torresstredet og har fått navn etter han. Deretter dukket nederlandske oppdagere og navigatører som Abel Janszoon Tasman opp og kartla nesten hele den lange nordkysten. Første engelskmann var eventyreren og piraten William Dampier som utforsket Australias kyster i 1699. Åtti år etter kom James Cook som erklærte at det nye landet tilhørte England og at det skulle hete New South Wales.

[rediger] Kolonisering

Den europeiske koloniseringen startet for fullt i 1787 da elleve skip fulle av fanger forlot England med kurs sydover. Det var en av deltagerne på James Cooks ekspedisjon som hadde foreslått at det nyoppdagete landet kunne bli et avlastingssted for de overfylte engelske fengslene. Etter den første tvungne koloniseringen kom det også flere og flere frie mennesker til Australia, men det var først etter det ble oppdaget gull i 1850 at strømmen av immigranter økte for alvor. Import av sauer fra England og Sør-Afrika la et mer solid grunnlag for den økonomske utviklingen, og Australia utviklet seg til å bli en nasjon. Transport av fanger fra England sluttet i 1868, da hadde totalt mer enn 160 000 kriminelle funnet veien over havet til den andre siden av kloden.

[rediger] Selvstyre

Siden kontinentet Australia var så enormt stort og England lå så langt unna gikk det ikke så lang tid for immigrantene følte et behov for lokal selvstyre. New South Wales var den første kolonien i Australia som fikk en viss grad av selvstyre i 1823 og laget i 1855 sin egen grunnlov. I 1859 hadde alle koloniene/områdene, bortsett fra Western Australia, selvstyre. Australia ble en nasjon 1. januar 1901, da alle koloniene slo seg sammen. Landet var fortsatt en del av det britiske samveldet, og behold mange kulturelle og legale band med England, men man var nå et selvstendig land med eget styre. Australia hadde da en befolkning på 1 795 873 mennesker.

Den voldsomme tilstrømming av folk til Australia, og behovet for jordbruksprodukter og mineraler i England gikk sterkt utover den opprinnelige aborginale befolkningen, som ofte ble drept eller fortrengt fra sine boplasser og sitt land.

[rediger] Verdenskrigene og etterkrigstiden

Under både den første og den andre verdenskrig kjempet Australia sammen med de allierte, men det at USA beskyttet landet mot japansk invasjon under den siste krigen, kom til å bety at Australia endret politisk kurs og fulgte USA både i Korea-krigene og Vietnamkrigen.

Immigrasjonen til landet etter verdenskrigene økte nesten proporsjonalt med behovet på verdensmarkedet etter råvarer, og man opplevde nesten en befolkningseksplosjon i 1980-årene hvor man tok i mot store mengder flyktninger fra Asia, spesielt Vietnam. I dag er flyktningpolitikken lang mer restriktiv og det å søke lykken «down under» er ikke lenger lett.

[rediger] Økonomi

Australia er et land som er ganske langt framme økonomisk sett, noe som mye skyldes at man har tilgang på store ressurser. Mineraler, petroleum, kull, og gull utgjør størstedelen av landets eksport, og man produserer 95 prosent av verdens opaler. Australia er også verdens største ullprodusent og verdens største eksportør av storfekjøtt. Landet har 140 millioner sauer og 24 millioner okser/kuer.

Den største handelspartneren er Japan. Landet har en frihandelsavtale med USA, AUSFTA.

I de senere årene er også turismen blitt en vesentlig inntektskilde.

[rediger] Kultur

Det er få land hvor påvirkning fra omverdenen har satt så sterke spor som i Australia, på tross av at landet antagelig har verdens eldste kulturhistorie^{[trenger referanse]}. Hulemalerier som minst er 30 000 år gamle tyder på at de aboriginale sto for verdens eldste sivilisasjon. Det er i dag kun 380 000 aboriginale og Torresstred-øyboere igjen, og selv om lovvedtaket av 1993, Native Title Act, ble vedtatt kjemper Australias opprinnelige innbyggere i dag for sin identitet og sitt levebrød.

Den opprinnelige kulturen er så godt som død, takket være innflytelsen fra de europeiske immigrantene og engelsk styre, bare noen slangord og -vendinger har blitt adoptert.

Sport og utendørsaktiviteter er i dag veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Videre gjenspeiler matkulturen det kulturelle mangefoldet landet har fått ved de ulike kulturene tatt med av immigranter fra ulike deler av verden.

[rediger] Sport

Sport og utendørsaktiviteter er veldig populært i Australia ved at man har et klima som gjør man kan ferdes ute året rundt. Store sporter i Australia er hestekappløp, australisk fotball og rugby, hvor det australske landslaget er et av de mest fremgangsrike i verden. Også cricket og svømming er populære sporter. Etter fremgangen under VM i fotball 2006 vil fotballens (soccer) popularitet sannsynligvis øke.^{[trenger referanse]} Siden 1996 har Formel 1-sesongen begynt i Australia, med unntak av i 2006, da den begynte i Bahrain.

Innen tennis holdes turneringen Australian Open i begynnelsen av hvert år i Melbourne.

[rediger] Musikk

Musikken i Australia er, med unntak for urbefolkningen, klassifisert som vestlig. Band og artister som AC/DC, Architecture in Helsinki, Cut Copy, INXS, Men at Work, John Farnham, Midnight Oil, Savage Garden, Wolfmother och Kylie Minogue kommer fra Australien.

Australien har også en folkemusikkarv, med kjente sanger som «Waltzing Matilda» som til og med ble foreslått som nasjonalsang. Australias nasjonalsang er «Advance Australia fair».

[rediger] Verdensarven

• Kakadu nasjonalpark 1981 (1987) (1992)
• Great Barrier Reef 1981
• Willandrasjøene 1981
• Den tasmanske villmark 1982 (1989)
• Lord Howe-øyene 1982
• Gondwana-regnskogen ^[1] 1986 (1994)
• Uluru-Kata Tjuta nasjonalpark 1987 (1994)
• Tropeområdene i Queensland 1988
• Shark Bay i Vest-Australia 1991
• Fraser Island 1992
• De australske funnsteder for fossiler av pattedyr (Riversleigh/ Naracote) 1994
• Heard- og McDonaldøyene 1997
• Macquarieøya 1997
• Blue Mountains-området 2000
• Purnululu nasjonalpark 2003
• Royal Exhibition Building og Carlton Gardens 2004
• Operahuset i Sydney 2007

[rediger] Styresett og administrativ inndeling

Australia er et selvstendig land, men man er medlem av det britiske samveldet og den engelske dronningen regnes som statsoverhodet. Landet er også delt inn i 6 stater og 2 territorier, som har sitt eget styre, flagg og emblem.

Australia har parlamentarisme, med «House of Representatives (Lower House)» og «Senate (Upper House)». Antall seter i «House of Representatives» er 148, og de er delt mellom statene etter befolkningstall:

• 50 fra New South Wales
• 37 fra Victoria
• 26 fra Queensland
• 14 fra Western Australia
• 12 fra South Australia
• 5 fra Tasmania
• 3 fra Australian Capital Territory (ACT)
• 2 fra Northern Territory (NT).

Representantene velges (minst) hvert tredje år.

[rediger] Monarkiet i Australia

Den 6. november 1999 gikk australias 12,5 millioner stemmeberettigede til urnene i en folkeavstemning som i praksis ville avgjøre om landet skulle fortsette å være et monarki med Dronning Elisabeth 2 som overhode eller om det skulle bli en republikk. Opptellingene viste at 55% av velgerne stemte for et forslag som innebar fortsatt monarki. Bare i delstaten Victoria var det et knapt flertall for republikk.

Folkeavstemningen var en betydelig seier for statsminister John Howard, som hadde engasjert seg sterkt på monarkistenes side. Republikanerne erklærte med en gang at de ville fortsette kampen og mente at de tapte på grunn av spørsmålsstillinga. Et klart flertall av befolkningen ønsket direkte valg på president, ikke at valget skulle foretaes av nasjonalforsamlingen.

[rediger] Religion

Rundt 75 prosent av befolkningen er kristne – 26,1 prosent protestanter, 26 prosent romansk-katolsk – islam står for 1 prosent, buddhismen også 1 prosent og jødedommen 0,5 prosent. De resterende prosentene utgjøres av forskjellige trosretninger.

[rediger] Tid

Australia har tre tidssoner: «Eastern Standard Time» er UTC pluss 10 timer, «Central Time» er UTC pluss 9,5 timer, og «Western Time» er UTC pluss åtte timer.

[rediger] Delstater og territorier

Australia er en forbundsstat som består av seks delstater og diverse territorier. Delstatene er New South Wales, Queensland, Sør-Australia, Tasmania, Vest-Australia og Victoria. De to største territoriene er Nordterritoriet og Australian Capital Territory.

Australia har også flere befolkede eksterne territorier (Norfolk Island, Christmasøya og Kokosøyene) og diverse ubebodde eksterne territorier (Coral Sea Islands Territory, Heard Island and McDonald Islands og Australian Antarctic Territory).

[rediger] Se også

• Oseania
• Aboriginere

[rediger] Eksterne lenker

• Om Australia (Australias UD)
• Australias myndigheter
• Australias turistbyrå

   

Søk i våre søsterprosjekter:
	Wiktionary
	Wikibøker
	Wikiquote
	Commons