New Zealand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Newzealandsk» omdirigeres hit, se også newzealandsk engelsk

New Zealand Aotearoa New Zealand
Flagg	Riksvåpen
Offisielle språk:	Engelsk, maorisk og newzealandsk tegnspråk
Hovedstad:	Wellington
Styreform: Dronning: Generalguvernør: Statsminister:	Monarki Elisabeth II Anand Satyanand Helen Clark
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 73 268 680 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 119 4 127 383 15,36/km²
HDI:	0,943 (rangert som nr. 19)
Uavhengighet fra:	Storbritannia 26. september 1907
Valuta:	Newzealandsk dollar (NZD)
Tidssone:	UTC +12
Nasjonaldag:	26. september motto=Har ikke. Tidligere: Fremad.
Nasjonalsang:	«God Defend New Zealand»
Toppnivådomene:	.nz
Kart over New Zealand:

New Zealand eller Ny-Zealand (eg. Ny-Zeeland) er en uavhengig stat i det sørvestlige Stillehavet. Landet består av Nordøya og Sørøya samt noen mindre øyer. Hovedstaden er Wellington og ligger sør på Nordøya. Det vanlige maori-navnet for New Zealand er Aotearoa, ofte oversatt som «Den lange hvite skyens land». Landet har et parlamentarisk demokrati og tilhører Samveldet. New Zealand er ansvarlig for de selvstyrte landene Cookøyene, Niue og administrerer Tokelau og Ross Dependency.

[rediger] Oversikt

Av New Zealands fire millioner innbyggere bor omkring tre millioner på Nordøya og en million på Sørøya. Disse to øyene er blant de største i verden og det sammenlagte arealet er sammenlignbart med de britiske øyer. I tillegg til Aotearoa finnes det et annet maorinavn for New Zealand: Niu Tireni, en oversettelse av det engelske navnet.

Satellittbilde av New Zealand

New Zealand består av flere mindre øyer i tillegg til de to hovedøyene. De mest betydelige av disse er:

• Stewart Island ligger like sør for Sørøya. Den er den tredje største øya arealmessig og har en fastboende befolkning på rundt 200.
• Waiheke Island ligger i Haurakigolfen utenfor Auckland. Med 7000 innbyggere er det den tredje i folketall. Om sommeren er innbyggertallet mye høyere.
• Great Barrier Island ligger øst for Haurakigolfen og er sparsomt befolket. Akkurat som Waiheke Island er den et populært feriemål om sommeren.
• Chatham Islands er en frittliggende øygruppe øst for Sørøya med ca. 750 innbyggere.

Steder i New Zealand:

• Hovedsteder: Whangarei, Auckland, Hamilton, Tauranga, Rotorua, Gisborne, Napier, Hastings, New Plymouth, Wanganui, Palmerston North, Wellington, Nelson, Christchurch, Timaru, Queenstown, Dunedin, Invercargill

• Regioner: Northland, Auckland, Waikato, Bay of Plenty, Gisborne*, Hawke's Bay, Taranaki, Manawatu-Wanganui, Wellington, Marlborough*, Nelson*, Tasman*, West Coast, Canterbury, Otago, Southland, Chatham Islands*

[rediger] Historie

Hovedartikkel: New Zealands historie

New Zealand er blant de større landmasser som ble sist befolket. De polynesiske beboerne ankom sannsynligvis en gang mellom år 800 – 1300 e.Kr. og utviklet maorikulturen. De første europeere som nådde New Zealand var ledet av Abel Tasman som seilte opp vestkysten av Sørøya og Nordøya i 1642.

Hollenderne trodde det var en enkelt øy som de ga navnet Staaten Landt. Navnet ble senere endret til «Nieuw Zeeland» etter en provins i Holland med navn Zeeland. I 1769 foretok kaptein James Cook omfattende undersøkelser av New Zealand. Dette førte til hvalfangstekspedisjoner og med tiden betydelig europeisk kolonisering.

New Zealand ble en britisk koloni ved undertegnelsen av Waitangitraktaten i 1840. Denne lovet «Tino Rangatiratanga» til maoristammene i New Zealand. Denne frasen, som ble oversatt som «landforvaltere» av britene, betyr på maori tilnærmet «selvstyre». Forskjellen i oversettelse har forårsaket uenigheter frem til nå.

New Zealand ble en uavhengig dominion 26. september 1907. Full uavhengighet ble gitt av det britiske parlamentet med «The Statute of Westminster» i 1931. Denne ble så fullbyrdet av det newzealandske parlamentet i 1947. Siden har New Zealand vært et uavhengig konstitusjonelt monarki innenfor det britiske Samveldet.

[rediger] Politikk

Hovedartikkel: Newzealandsk politikk

Statsminister Helen Clark møter den amerikanske viseforsvarsministeren Paul Wolfowitz.

New Zealand er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisk demokrati. Ifølge (New Zealand Royal Titles Act, 1953), er Elizabeth II av Storbritannia også (Dronning av New Zealand) og blir representert som statsoverhode av den newzealandske generalguvernøren (The Governor-General of New Zealand), Dame Silvia Cartwright.

New Zealands parlament består av 120 representanter i New Zealand House of Representatives. Fra disse utpekes et kabinett med omlag 20 ministere. Det finnes ingen skriftlig grunnlov.

New Zealands kabinett er ledet av statsministeren. For tiden er dette Helen Clark. Hun leder arbeiderpartiet New Zealand Labour Party, som styrer i koalisjon med det venstreorienterte fremskrittspartiet New Zealand Progressive Party. De støttes også av det kristenkonservative partiet United Future, og New Zealand First.

I New Zealand blir valg avholdt hvert tredje år. Det siste var i juli 2002. Lederen for opposisjonen er John Key som ble valgt til formann av høyrepartiet New Zealand National Party den 27. november 2006. Det er nå åtte politiske partier representert i nasjonalforsamlingen, kalt House of Representatives.

New Zealand er medlem av sikkerhetspakten ANZUS. Denne er mellom Australia, New Zealand, og USA. Fra 1985 har New Zealand nektet amerikanske atomdrevne fartøyer å ankomme landets havner. I 1986 frasa derfor USA seg sine ANZUS-forpliktelser overfor New Zealand. New Zealand har ikke formelt brutt pakten.

New Zealand er medlem av følgende geo-politiske organisasjoner:

• Samveldet
• APEC
• OECD
• FN

[rediger] Rettssystem

I 2003 ble loven om opprettelsen av en ny høyesterett vedtatt i landets parlament med godkjennelsen av «Supreme Court Act». Tidligere var landets høyeste rettsinstans Privy Council i London, England. Fra og med 2004 er Supreme Court of New Zealand i Wellington høyeste rettsinstans.

[rediger] Lokale styresmakter

I begynnelsen av kolonisasjonstiden ble New Zealand delt opp i provinser. Av finansielle grunner ble disse avskaffet i 1876 slik at styresmakten kunne bli sentralisert. Resultatet av dette er at New Zealand ikke har noen separat undernasjonal styresmakt slik som provinser, territorier eller stater bortsett fra lokale bystyrer og lignende. Folk identifiserer seg imidlertid ennå med provinsene og det er rivaleri mellom disse på idrettsarenaene.

Siden 1876, har lokale styresmakter administrert forskjellige regioner av New Zealand. På grunn av sin arv fra den britiske kolonitiden, har de lokale styresmaktene vært basert på dennes strukturer. Dette inkluderer valg på by «city», kirkedømme «borough», og fylker «county councils». I årenes løp har en del av disse styreområdene blitt slått i sammen eller fått nye grenser. Noen få nye områder er også blitt opprettet. I 1989 reorganiserte regjeringen det lokale styresettet. Dette er det nåværende todelte systemet med regioner, regional councils, og mindre geografiske områder kalt «territorial authorities».

Idag har New Zealand 12 regional councils som har som hovedoppgave å administrerer miljø og transport. Det finnes 74 «territorial authorities» som administrerer veinett, kommunale tjenester og andre lokale ansvarsområder. Av de 74 «territorial authorities» er det 16 bystyrer, 57 distriktstyrer og Chatham Islands Council.

[rediger] Geografi

Hovedartikkel: New Zealands geografi

Et kart over New Zealand som viser de største byene. Antipodes Islands, Auckland Islands, Bounty Islands, Campbell Island, The Snares, og Kermadec Islands er ikke vist på kartet

New Zealand består av to hovedøyer og flere mindre øyer. Sørøya har det største geografiske arealet. Den er delt langsetter av de Sørlige Alper («Southern Alps»). Landets høyeste fjelltopp Aoraki/Mount Cook ligger i denne kjeden med en høyde på 3754 moh.. Det finnes 18 fjelltopper på Sørøya med en høyde på 3000 moh. eller mer. Nordøya har færre fjell enn Sørøya, men er preget av vulkansk aktivitet. Nordøyas høyeste fjell er den aktive vulkanen Mount Ruapehu (2797 moh.).

New Zealands totale landareal er 268 680 kvadratkilometer. Dette er omtrent det samme som Japan og de britiske øyer. Landet er mer en 1600 kilometer langt målt etter nord-nordøst-aksen det strekker seg etter.

New Zealand er verdens mest geografisk isolerte land. Dets nærmeste nabo Australia er 2000 kilometer unna og ligger i nordvestlig retning fra hovedøyene på andre siden av det Tasmanske hav. Eneste landmasse i sør er Antarktis og i nord er de nærmeste naboene øyene Ny-Caledonia, Fiji og Tonga.

New Zealand har verdens femte største eksklusiv økonomisk sone. Dette er delvis grunnet den geografiske isolasjonen fra naboland og delvis på grunn av antallet og lokaliteten av ubebodde øyer som tilhører landet. (I følge New Zealands National Institute of Water and Atmospheric Research utgjorde sonen i år 2000 4,2 millioner kvadrat kilometer.)

Det vanlige klimaet i landet er mildt, vanligvis kaldt temperert til varmt temperert. Tempraturen faller sjelden under 0 celsius i lavlandet og stiger sjelden over 30 celsius grader. Forholdene varierer en del fra nord til sør. I Southland og West Coast regionene av Sørøya hvor mesteparten av regnet faller er klimaet vått og kjølig. Auckland og Northland nyter et mildere subtropisk klima. I hovedstaden Wellington er den gjennomsnittlige minimumstemperaturen om vinteren 5,9 °C og den gjennomsnittlige maksimumstemperaturen om sommeren 20.3°C.

• Nasjonalparker i New Zealand
• Maritimereservater i New Zealand
• Øyer i New Zealand
• Innsjøer i New Zealand
• Elver i New Zealand
• Grotter i New Zealand

[rediger] Landskap

New Zealands varierte landskap har vært med i en rekke filmer og TV-program. Serier som Hercules og Xena ble filmet rundt Auckland. Filmen Heavenly Creatures og TV serien The Tribe ble filmet i Christchurch. Peter Jackson lagde den episke trilogien Ringenes herre på flere lokaliteter rundt om i landet. Mount Taranaki ble brukt som stand-in for det japanske fjellet Fuji i filmen Den siste samurai. Storfilmene King Kong og Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet er også spilt inn der.

[rediger] Flora og fauna

På grunn av sin lange isolasjon fra resten av verden, har New Zealand en unik flora og fauna. Inntil de første menneskene ankom et sted i perioden 500 – 1300 e.kr. var 80 % av landarealet bestående av skog. Det var heller ikke noen ikke-marine pattedyr bortsett fra to flaggermus-arter. I stedet var skogene bebodd av fugler (mange ute av stand til å fly), reptiler og insekter; noen på størrelse med en mus. (se Weta)

[rediger] Økonomi

Kveld i Auckland. Sky Tower tårnet kan sees i bakgrunnen.

New Zealand har en moderne og velutviklet økonomi. Dets primære eksportindustrier er jordbruk, hortikultur, fiske, skogbruk og informasjonsteknologi. Andre viktige næringer inkluderer turisme, internasjonale studenter/eksport av utdanning. To nye og lovende inntektskilder er industriene film og vin.

Siden 1984 har alle regjeringer bidratt til stor økonomisk restrukturering. Dette har ført til at New Zealand har gått fra å være en lukket og regulert økonomi, til en liberalisert frihandelsøkonomi. Til tross for perioder med dynamisk vekst på midten av 1980 tallet og tidlig på 1990 tallet har den gjennomsnittlige økonomiske veksten vært lavere enn forventet. Landet har derfor vært avhengig av stor immigrasjonstilflyt for å styrke BNP. Siden 1999 har forøvrig New Zealand nytt godt av en sterk økonomisk vekst.

Et av målene for den sittende regjeringen er å heve landet opp fra den nedre delen av listen over OECD-land rangert etter økonomi, til en plass på den øvre halvdel av listen. Strategiene for å lykkes med dette er å inngå frihandelsavtaler, å «lukke gapet» mellom etniske grupper samt å bygge en «kunnskapsøkonomi».

Til forskjell fra tidligere tiår har New Zealand nå innført inflasjonsdempende verktøy, noe som betyr at tosifrete inflasjonstall hører fortiden til.

New Zealand er tungt avhengig av handel, spesielt innenfor jordbruk, for å fremme veksten. Landet har derfor blitt påvirket av den globale økonomiske mangelen på vekst og fall i råvarepriser. Siden jordbrukeksport er sensitiv til valutakurser og en stor andel av konsumentvarer er importert, fører dette til at den minste endring i kursen på newzealandsk dollar har en stor innvirkning på økonomien.

I 2004 begynte New Zealand å forhandle om frihandel med Kina som et av de første landene i verden.

På slutten av 1980-tallet solgte den newzealandske staten mange av sine største bedrifter. Dette inkluderte det statlig eide telekommunikasjonsselskapet, jernbaneverket, flere radiostasjoner og finansinstitusjoner. Den newzealandske stat eier fremdeles et betydelig antall bedrifter. Disse blir kollektivt beskrevet som «State-Owned Enterprises». De blir imidlertid holdt på arms avstand gjennom aksjeeierskap. Det blir også krevd at de greier å operere med profitt, akkurat som privateide selskap. Forskjellige beskyttende lover gjør at regjeringen ikke kan blande seg inn i den daglige driften av sine bedrifter. Post, elektrisitetsverk, TV- og radiokringkastere, og sykehus drives på denne måten. De grunnleggende tjenestene som staten direkte involverer seg i er, statsdepartementer, justis- og politi- samt sosialtjenester.

[rediger] Demografi

New Zealands befolkning er litt over 4 millioner mennesker. Omkring 80 % av befolkningen er av europeisk avstamning. Maori er den nest største etniske gruppen med 14,7 % av befolkningen. I tiden mellom folketellingene i 1996 og 2001 vokste antallet mennesker med asiatisk opphav til 6,6 %. De er nå en større gruppering enn de med herkomst fra stillehavsøyene. (Merknad: Folketellingene godtar at folk identifiserer seg med mer enn én etnisk gruppe.)

Kristendom er den dominerende religionen i New Zealand, selv om mer enn 25 % av befolkningen ikke har noen religiøs tilknytning. Hovedgruppene innenfor kristendommen er anglikanere, presbyterianere, romersk-katolikker og metodister. Den newzealandskbaserte Ratana-kirken har også mange trofaste tilhengere blant maoriene. Av minoritetsreligionene er de største hinduisme, buddhisme og islam.

[rediger] Kultur

Newzealandsk kultur er en sammensmelting mellom maorikultur og den som de hovedsakelig britiske innflytterne brakte med seg. Britisk kultur i New Zealand er mindre preget av klasseforskjeller enn i Storbritannia.

Selv om britisk kultur er den dominerende, er maorikultur i fremvekst og blir ofte identifisert med New Zealand. Dette kan sees i sammenheng med haka-framvisningen utført av newzealandske idrettslandslag og de titusener av besøkende som hvert år opplever, filmer og fotograferer maori tilstelninger på steder som Rotorua.

Britisk kultur i New Zealand har også opplevd betraktelig påvirkning fra maori og andre polynesiske kulturer. Den skotske innflytelsen er sterk på Sørøya med hovedsete i områdene rundt Otago og Dunedin. Tidlige innvandrere fra andre deler av Europa, Asia og flyktninger etter andre verdenskrig (spesielt nederlendere) ble raskt assimilert.

Små lommer av disse tidlige immigrantkulturene består den dag i dag som øyer i en sjø av britisk kolonikultur. Til forskjell fra Australia har ikke New Zealand opplevd særlig immigrasjon fra middelhavslandene i Sør-Europa og Lille-Asia. I de senere år har det vært en strøm av immigranter fra Asia. Disse utgjør nå en betydelig del av befolkningen, spesielt i Auckland.

Etter andre verdenskrig begynte en utstrakt immigrasjon fra stillehavsøyene. Dette har ført til at det i dag er flere mennesker fra enkelte øyer som bor i New Zealand enn på opprinnelses øyene. Denne store sammensmeltningen av stillehavskulturer har utviklet seg til en distinkt subkultur som er avskilt fra maorikulturen.

Av forskjellige grunner har mange maori og stillehavs-immigranter blitt sosiale tapere og en underklasse i enkelte områder. For å rette på dette har nå kultursensitive innflytelser blitt vektlagt innen utdanning og helsevesen i en politisk manøver kalt «closing the gaps». Dette gjelder spesielt i områder med høy konsentrasjon av disse befolkningsgruppene.

New Zealands immigrasjonspolitikk har ofte vært kontroversiell. Enkelte politikere hevder at innvandringsstrømmen er for stor til å bli absorbert i det newzealandske samfunnet og at nye immigranter har problemer med å bli assimilert. Dette er av andre sett på som en kynisk appell for å samle stemmer rundt valgtider. Generelt sett er heller ikke dette synet støttet av flertallet i den newzealandske befolkningen.

[rediger] Tidssone

Newzealandsk standardtid er 12 timer foran UTC. Mellom den første søndagen i oktober hvert år og den tredje søndagen i mars det følgende året har man sommertid kalt «Daylight Saving». Sommertid er 13 timer foran UTC. Chatham Islands er 45 minutter foran newzealandsk standard og sommertid.

[rediger] Offentlige helligdager

Det er også provinsielle helligdager «Provincial Anniversary Days» der man feirer opprettelsesdagen, eller dagene de første kolonistene ankom de forskjellige provinsene i New Zealand. Feiringen av slike helligdager varierer til og med innenfor samme provins. Dette henger sammen med lokal skikk, fritid og hvor nær dagen er andre sesongbetonte arrangementer eller helligdager. Markeringsdagen kan derfor være en annen enn den historiske eller de hendelser som blir feiret.

[rediger] Sport

New Zealands mest populære sport er rugby, primært rugby union. Men også rugby league er populært. Fotball (den mest populære sporten blant barn), cricket ( de blir også kalt som Black Caps), og netball (sporten med flest aktive utøvere) vinner stadig ny grunn. Ellers praktiseres sportsgrener som golf, tennis, roing, seiling, slalåm og snøbrett av en del.

Dessuten har New Zealand et anerkjent internasjonalt navn innenfor hestesport, med storheter som Mark Todd.

[rediger] Rugby

Rugby er som sport nært knyttet til landets identitet. Det nasjonale rugbylaget går under navnet All Blacks og har flest seire av noe internasjonalt rugby lag i verden. «All Black» eller «helsvarte» på norsk har bestemt navnestilen for andre sportslag fra New Zealand. Fargene på New Zealands sportsdrakter er ikke hentet fra flagget, men er svart og hvitt. Hvitt er hentet fra nasjonalplanten silver fern.

Før sportsstevner eller kamper starter blir ofte en haka utført. Dette er en tradisjonell maori utfordring.

[rediger] Yachting, America's Cup

Auckland var vert for de to siste America’s Cup regattaene (2000 og 2003). I 2000 forsvarte hjemmelaget Team New Zealand trofeet de vant i 1995 i San Diego. Men i 2003 tapte de imidlertid til båten Alinghi fra Sveits. På dette laget ledet av Ernesto Bertarelli var styrmannen Russel Coutts og navigatøren Brad Butterworth, to tidligere Team New Zealand-medlemmer. Disse var i stor grad å takke for de to forgående seirene til Team New Zealand i 1995 og 2000. Deltagelsen deres på det sveitsiske laget var derfor kontroversiell blant mange newzealendere.

[rediger] Se også

Ross Dependency

[rediger] Eksterne lenker

• Te Ara, newzealandsk leksikon
• Newzealandske myndigheters portal
• Turisme i New Zealand
• Te Puna webkatalog En katalog over newzealandske websider
• Aktuell newzealansk musikk
• Offisiell statistikk
• Newzealandsk værtjeneste
• Krigsminnemerke fra første verdenskrig
• Newzealandsk reisehåndbok på Wikitravel