Økonomi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For samfunnsvitenskapens økonomi, se samfunnsøkonomi.
Ordet økonomi er av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdering.
I vanlig norsk har ordet flere ulike betydninger.
En betydning, som stammer direkte fra det etymologiske opphavet, er adjektivet økonomisk. Det brukes for å beskrive at en enhet som en person, en husholdning eller en bedrift bruker sine ressurser effektivt. Ordet kan også brukes for å omtale for eksempel en idrettsmanns økonomiske bevegelser, som innebærer at han utnytter sin energi effektivt for å nå målet.
En annen betydning ordet økonomi brukes i, er for å beskrive de finansielle eller økonomiske forholdene til en enhet, som forholdene mellom gjeld og eiendeler eller mellom inntekter og utgifter. Hvis et lands økonomiske forhold beskrives, er det vanlig å sikte til forhold som den økonomiske veksten, inflasjonen, arbeidsledigheten og velstandsnivået, gjerne målt som bruttonasjonalprodukt per innbygger. Et land med god økonomi, har høy levestandard og lav arbeidsledighet. Hvis det er snakk om en bedrifts økonomi, siktes det oftest til bedriftens overskudd. En bedrift som har god økonomi, har gode overskudd og en solid balanse. En privatperson som har god økonomi, har høy inntekt, og små problemer med å betjene sin gjeld.
I politikk og nyhetsrapportering er betydningen av ordet økonomi oftest tilstanden i produksjonssfæren innen en politisk eller geografisk enhet i følge (målbare) indikatorer. En økonomi omfatter da en enhet av en viss størrelse, som for eksempel en kommune eller et land [1].
I tillegg brukes ordet økonomi som navn på flere fag og vitenskaper. Spesielt brukes ordet som navn på den samfunnsvitenskapen som vanligvis kalles samfunnsøkonomi, som tidligere het sosialøkonomi. Dette faget studerer produksjon og forbruk av varer og tjenester, og særskilt disse varenes og tjenestenes distribusjon (hovedsakelig) gjennom markeder. Sentralt i faget er analyse av sammenhengen mellom produkters pris og endringer i markedets tilbud og etterspørsel etter disse. Det instituttet ved Universitetet i Oslo som underviser i samfunnsøkonomi, heter Økonomisk institutt. Nobelprisen i økonomi belønner banebrytende studier i samfunnsøkonomi.
Økonomi settes også sammen med andre ord for å sette navn på andre fagretninger som bedriftsøkonomi. Regnskap er et vesentlig fagfelt innen bedriftsøkonomi. Det engelske begrepet economics tilsvarer det vi på norsk omtaler som samfunnsøkonomi, mens economy betegner en enhets finansielle forhold.
En økonom brukes ofte på personer som har utdanning i noen lengde enten i bedriftsøkonomi eller samfunnsøkonomi. Ti høyskoler og universiteter i Norge tilbyr tittelen ”siviløkonom”, som gjerne krever et fireårig studium etter videregående skole. Tittelen "samfunnsøkonom" er ikke beskyttet, men brukes fortrinnsvis av dem som har minst fire års utdanning i dette ene faget.
[rediger] Se også
- Økonomifagets historie
- Økonomisk historie
- Økonomisk geografi
[rediger] Referanser
- ^ [Norsk Riksmålsordbok, bind IV, 1983]