Inflasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inflasjon er et fall i markedsverdien eller kjøpekraften til penger. Dette er det samme som en økning i det generelle prisnivået. Inflasjon er motstykket til deflasjon.
I noen sammenhenger er ordet inflasjon forstått som en økning i pengeetterspørselen, som ofte blir sett på som årsaken til prisvekst. Noen økonomer foretrekker fortsatt denne definisjonen, i stedet for bare prisøkning i seg selv. Derfor refererer blant annet noen til 1920-årene i USA som en periode med inflasjon, selv om prisene ikke økte.
[rediger] Måling av inflasjon
Inflasjon blir målt ved å observere utviklingen av en stor gruppe varer og tjenester i en økonomi (vanligvis basert på data innsamlet av en offentlig statistikkbyrå). Prisene til disse varene og tjenestene blir kombinert for å gi prisveksten eller det gjennomsnittlige prisnivået. Inflasjonsraten er økningen i denne indeksen, og mens prisnivå kan bli sett på som målingen av størrelsen til en ballong kan inflasjon bli sett på som dens økning i størrelse.
Det finnes ulike målemetoder av inflasjon, da verdien til inflasjon avhenger av hvilken vekt man gir hver enkelt vare og tjeneste i indeksen. Eksempler på noen måleenheter er:
- Konsumprisindeksen (KPI) måler prisen på et utvalg av varer som blir kjøpt av en "typisk konsument". I mange industrialiserte land blir den årlige prosentsatsen av KPI oppgitt som det vanlige inflasjonsmålet.
- Produsentprisindeksen (PPI) måler prisen til produsenter.
- Engroshandelprisindeksen
- Boligprisindeksen
- Råvareprisindeksen måler prisene på et utvalg råvarer.
[rediger] Se også
