Inflasjonsmålet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Inflasjonsmålet» ble innført 29.mars 2001 ved at Stoltenberg-regjeringen instruerte Norges Bank om å innrette pengepolitikken slik at inflasjonen ville være stabil 2,5 prosent. I Forskrift om pengepolitikkens paragraf 1 heter det:

«Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.

Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser.»

Innhold

1 Generelle begrunnelser for inflasjonsmål
2 Hva pengepolitikk kan og ikke kan
3 Referanser
4 Eksterne lenker
- 4.1 Artikler i skandinaviske fagtidsskrift
- 4.2 Debattinnlegg i norske riksaviser

[rediger] Generelle begrunnelser for inflasjonsmål

En begrunnelse for innføringen av et inflasjonsmål er at pengepolitikk er uegnet for å stabilisere konjunkturer og det beste sentralbanken kan gjøre er derfor å sørge for et stabilt og forutsigbart nominelt miljø.

En annen begrunnelse er at et inflasjonsmål innebærer en aktiv stabiliseringspolitikk gjennom en Phillips-kurve-relasjon. I Dagens Næringsliv 29. mars 2006 skriver førsteamanuensis ved BI Kai Leitemo: «Begrunnelsen i 2001 for å innføre inflasjonmålet var at finanspolitikken nå for alvor ville starte innfasingen av oljeinntektene i norsk økonomi, og ville da ikke kunne ta tilstrekkelig hensyn til de eventuelle stabiliseringspolitiske behovene.»

En tredje begrunnelse er at et inflasjonsmål ikke bare innebærer en aktiv stabiliseringspolitikk, men også bidrar til stabile forventninger om valutakursutviklingen gjennom en kjøpekraftsparitetsrelasjon.

[rediger] Hva pengepolitikk kan og ikke kan

På 1950- og 1960-tallet var det en oppfatning blant såvel økonomer som politikere at det fantes en stabil avveining mellom arbeidsløshet og inflasjon og at pengepolitiske myndigheter kunne føre en «aktiv pengepolitikk» og finstyre aktivitetsnivået i økonomien.

Erfaringene på 1970-tallet med stagflasjon – med høy inflasjon og høy arbeidsledighet viste at den postulerte sammenhengen ikke holdt.

Tre sett av teoretiske bidrag har også vært særlig viktig for å forstå såvel begrensningene for pengepolitikken som mulighetene.

Det første er Friedman og Schwartz (1956)^[1] som viste at pengepolitikken kun virker med lange og variable lag.

Det andre er Friedman (1968)^[2] og Phelps (1968)^[3] som viste at det ikke kunne være noe langsiktig avveining mellom inflasjon og arbeidsledighet.

Det tredje er Kydland og Prescott (1977)^[4] og bidrag som fulgte etter dem slik som f.eks. Barro og Gordon (1983)^[5], som viste hvordan en politikk, herunder sentralbankpolitikk, kan bli mer effektiv om man binder seg til et bestemt handlingsmønster – som f.eks. et inflasjonsmål.

[rediger] Referanser

^ Friedman, Milton og Anna Schwartz (1963), A Monetary History of the United States, 1867-1960, Princeton, NJ: Princeton University Press
^ Friedman, Milton (1968), "The role of monetary policy", American Economic Review 58 (1)
^ Phelps, Edmund (1968), "Money-wage dynamics and labor-market equilibrium", Journal of Political Economy 76 (4)
^ Kydland, Finn og Edward Prescott (1977), "Rules rather than discretion: The inconsistency of optimal plans", Journal of Political Economy 85 (3)
^ Barro, Robert J. og David B. Gordon (1983), "Rules, Discretion and reputation in a model of monetary policy", Journal of Monetary Economics 23

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Artikler i skandinaviske fagtidsskrift

Furre, Inge (2001), "Inflasjonsmålet i pengepolitikken – omleggingen sett fra et markedssynspunkt", Økonomisk forum 55 (7)

Holden, Steinar (2006), "Raskere renteøkning – nå!", Økonomisk forum 60 (7)

Leitemo, Kai (2000), "Samspillet mellom penge- og finanspolitikken under et underliggende inflasjonsmål for en liten åpen økonomi", Norsk Økonomisk Tidsskrift 114 (2)