Fiji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republic of the Fiji Islands Matanitu Tu-Vaka-i-koya ko Viti Republikken Fijiøyene

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Rerevaka na Kalou ka Doka na Tui (Frykt gud og beær droningen)

Offisielle språk:	Engelsk, fijiansk og hindustani
Hovedstad:	Suva
Styreform: President: Statsminister: Formann i stammerådet:	Demokratisk republikk Ratu Josefa Iloilo Laisenia Qarase Ratu Ovini Bokini
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 151 18 270 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2006) Tetthet	Rangert som nr. 153 853 445 46/km²
HDI:	0,762 (rangert som nr. 92)
Uavhengighet fra:	Storbritannia 10. oktober 1970
Valuta:	Fijianske dollar
Tidssone:	UTC +12
Nasjonaldag:	10. oktober
Nasjonalsang:	God Bless Fiji
Toppnivådomene:	.fj
Kart over Fiji:

Republikken Fijiøyene er en øystat i Stillehavet, øst for Vanuatu, vest for Tonga og sør for Tuvalu. Fiji ligger 2000 km nord for New Zealand.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Fijis historie

De første innbyggerene på Fiji kom fra Sørøst-Asia lenge før øyene ble oppdaget av europeiske oppdagere på 1700-tallet. Øyene ble en britisk koloni i 1874. I 1970 ble Fiji uavhengig, men det demokratiske styret had siden blitt avbrutt av flere militærkupp.

[rediger] Politikk

Fijis statsoverhode er presidenten som er valgt av Stammerådet i en femårs-periode. Presidenten har for det meste kun en sermoniell rolle, basert på det britiske systemet. Den utøvende makt ligger hos regjeringen, og statsministeren er utpekt av presidenten, men må ha støtte fra Representantenes Hus. Fijis parlament består av tre kamre, Representantenes Hus og Senatet.

[rediger] Befolkning

Fiji er den mest folkerike av småstatene i Stillehavet med en estimert folkemengde på 853 445 innbyggere ved utgangen av 2006. Befolkningsveksten var mellom 1990 og 1995 på 1,6%. Befolkningen er trolig den mest kosmopolitiske i det sørlige Stillehavet. De ulike etniske gruppenes identitetsfølelse er relativt sterk, og de største gruppene er melanesiere med 50%, og indere med 45%. Melanesiere er den opprinnelige befolkningen.

Inderne består av flere grupper som i hovedsak er etterkommere av kontraktsarbeidere som var importert fra India mellom 1879 og 1916 for å arbeide på sukkerplantasjer. Andelen indere har i nyere tid sunket, dels grunnet høyere fødselsrate blant melanesierne, dels grunnet utvandring.

[rediger] Geografi

Fiji består av 322 øyer hvorav ca. en tredel er befolket. De to største og viktigste øyene er Viti Levu og Vanua Levu. Hovedstaden Suva ligger på Viti Levu der omtrent tre fjerdedeler av befolkningen bor. Andre viktige byer er Labasa, Lautoka, Nadi og Savusavu. Øyene er fjellrike, og den høyeste toppen heter Tomanivi og ligger 1 323 moh.

[rediger] Lokale myndigheter

Fiji er inndelt i fire deler (områder) som igjen er delt opp i provinser. Områdene har liten makt og er mer som en samling av provinser. Øya Rotuma som ligger 465 kilometer nord for Viti Levu har indre selvstyre, men blir offisielt regnet som en del av det østre området av statistiske hensyn. Kommuner har blitt opprettet rundt Suva, Lautoka og ni andre landsbyer med byråd og borgermester.

[rediger] Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP	3,10 mrd US$	2006, UN Statistics
BNP (vekst)	3,4 %	2006, UN Statistics
Industriproduksjon	-24,7 %	2006, UN Statistics
Konsumpriser	2,75 %	2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	5,0 %	1995, UN Statistics
Handelsbalanse	-0,44 mrd US$	2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 1996	0,01 mrd US$	1996, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb	3.620 US$	2005, UN Statistics

[rediger] Militærvesen

Republikken Fijis militære styrker (offisielt engelsk: Republic of Fiji Military Forces) er delt inn i to våpengrener; landstyrker og marinestyrker (Land Forces og Naval Forces). Militærtjeneste er frivillig, og man kan verve seg fra 18 års alder.

Av befolkningen i 2006 estimeres 163 960 menn å være egnet til militærtjeneste. I budsjettåret 2002 brukte Fiji 2,2% av brutto nasjonalprodukt på forsvar.^[1]

Forsvarssjefen heter Voreqe Bainimarama.