Hest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette. Mangler som er blitt anført: Typer og raser er forvirrende og trenger opprydding, så kanskje noen med nok kunnskap kan ordne opp i dette? En bedre beskrivelse av hesten er også ønskelig!

Hest
Fjordinger
Vitenskapelig(e) navn:	Equus caballus
Norsk(e) navn:	hest, hoppe, hingst, vallak, gamp
Hører til:	hester, upartåede hovdyr, pattedyr
Habitat:	sletteland
Utbredelse:	flere steder i verden
Raser:	se hesteraser

Hest (Equus caballus) er en art av hovdyr og tilhører slekten Equus, som er en av flere arter i hestefamilien. Hesten spilte en betydelig rolle som arbeidskraft og transportmiddel i tidligere tider.I dag deles hesten opp i størrelser: ponnier og hester. Ponnier er under 1.48 m i mankehøyde (til manken på hesten) og deles opp i kategorier: katg. 1, 2, 3 og 4.Katg. 1 ponniene er fra 1.40 - 1.48 m i mankehøyde, katg. 2: 1.30 - 1.40 m, katg. 3: 1.20 - 1.30 og katg. 4 er fra 1.20 og nedover.

I dag brukes den helst til hestesport i den industrialiserte delen av verden. Hesten brukes mye til konkurranseridning: sprang, dressur, kjøring, feltritt, mounted games, gymkhana osv. Sprang er den største ridegrenen i Norge, hvor hesten hopper over hinder på en bane på tid. Det er forskjellige klasse, etter høyden til hesten og høyder på hindre.

Innhold

1 Beskrivelse
2 Historie
3 Typer og raser
- 3.1 Kaldblodshester
- 3.2 Varmblodshester
  - 3.2.1 Fullblodshester
  - 3.2.2 Halvblodshester
4 Se også
5 Referanser
6 Eksterne lenker

[rediger] Beskrivelse

Hest i galopp

Hesten er et planteetende byttedyr, som stammer fra urhesten Przewalski som levde på steppene i Mongolia. Denne urhesten finnes fortsatt i forskjellige dyrhager rundt i verden, og er svært lik vå gamle norske hesterase, fjordhesten. Hester er store dyr, og man regner at alle hester over 148 cm i mankehøyde er hester, mens de som måler under denne grensen betegnes som ponnier. De aller største hesterasene kan veie godt over 1 000 kilo, som for eksempel den norske dølahesten eller den engelske Shirehesten. Hestedyr kjennetegnes på håret, som strekker seg fra hodet og ned over nakkekammen til manken. Denne spesielle behåringen kalles gjerne en «man». I andre enden har hesten en kort hale med svært lange lange hår. Halen kalles en hestehale, håret i denne kalles teglhår, og brukes bl.a. til å produsere fiolinstrenger.

Hunnhesten kalles hoppe eller (når hun er voksen) merr, hannhesten hingst eller dersom den er kastrert, vallak, en hannhest med bare en testikkel i pungen, kalles klapphingst og en hannhest uten noen testikler i pungen kalles en urhingst. Disse to "typene" av hannhesten, samt den kastrert, kan ikke bli kåret på en utstilling og blir dermed aldri tillatt til bruk i avl. Avkommet kalles et føll eller en fole.

Vanlige sykdommer hos hester er kolikk, forfangenhet, krysslammelse, hesteinfluensa, kverke, hovbyll, mugg, og ringorm. Kolikk er en magesykdom, og siden hesten har et ganske komplisert fordøyelsessystem, og ikke kan kaste opp, er dette en vanlig sykdom blant hester. Derfor er det viktig å ha kunnskap om foring av hest før man gir den mat man er usikker på om den tåler. Forfangenhet er en hovsykdom der hovbeinet vrir seg om den går for langt, og ikke oppdages i tide. Kverke er en virussykdom som smittes ved dråpesmitte, hesten får feberlignende symptomer og vil etterhvert utikle verkebyller rundt lymfekjertlene som vil være dødelige om de sprekker innover. Det er også mange andre sykdommer som hesten kan få, både "ufarlige" og dødelige.

[rediger] Historie

Man regner med at hesten nedstammer fra et lite dyr som levde for 60 millioner år siden, som man har gitt navnet Eohippus. Denne skapningen var ikke større enn 40 cm og levde i store sump- og myrområder. Den hadde føtter som lignet på bjørnelabber med fire tær på forbena og tre tær på bakbena. Den hadde noen få stive hår som man og en kort stiv hale. Eohippus var ikke særlig rask, den var en planteeter som stort sett bare spiste spedeblader fra busker og trær som den kunne nå.

Det første hovdyret som gikk på én tå kalles pliohippus, og levde for 10 millioner år siden. Den levde på steppene og kunne løpe fort for å unslippe rovdyrene. Den spiste da gress istede for løv, og var ca 110 cm - 115 cm høy.

Hesten ble domestisert for omkring 6 000 år siden, trolig i Ukraina^[1]. I moderne tid har selektiv avl lagt grunnlaget for mange ulike hesteraser. Noen er avlet fram spesielt for kjøring, andre er avlet fram med tanke på riding og som løpshester. I industrilandene blir hesten mest brukt til hestesport, men det finnes fortsatt eksempler på at hesten fortsatt brukes til gårdsdrift. Den blir dessuten brukt som matkilde. I u-landene er det fortsatt vanlig å bruke hester som arbeidskraft, men også disse landene utnyttes hesten som matauk.

Hester lever stort sett i fangenskap, selv om den mongolske, przewalskihesten fortsatt finnes som villhest og regnes som en egen [[underartEquus]] ferus cabbalus. Også den blir imidlertid brukt som arbeidsdyr og til matauk av mongolene.

Tamhesten brukes i dag mest innen turisme og hestesport, som travsport, galopp, sprangridning eller dressurridning, men også innen avl, rideskoleer og til hobbybruk. Flere rideskoler tilbyr også såkalt terapiridning til mennesker med ulike fysiske eller psykiske funksjonshemminger.

[rediger] Typer og raser

Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i to primærgrupper: såkalte kaldblods- og varmblodshester. Varmblodshester deles videre inn i fullblods- og halvblodshester. Gruppene deles inn etter hestens grunnleggende atferdsmessige, anatomiske og morfologiske egenskaper. Det skal finnes over 500 hesteraser rundt om i verden hvorav ca. 100 er relativt vanlige. Tre hesteraser regnes som norske; fjording, lyngshest/nordlandshest og dølahest.

[rediger] Kaldblodshester

Kaldblodshester er store hesteraser med opprinnelse fra temperert områder. Dette er typisk hester som er tyngre bygget, og som mangler den edle og lette kroppsbygningen man finner hos varmblodshestene. Eksempler på dette er nordlandshest, fjording, og dølahest.

Kaldblodshesten er bygget for kaldt klima, og er derfor godt beskyttet av pels og beskyttelseshår (hovskjegg, man, hale og pannelugg er typisk). Anatomiske detaljer, som blodårer, ligger godt beskyttet av huden. De er nøysomme i kosten og har gjerne et rolig gemytt, slik at energien ikke går til spille. De har dermed bedre sjanse til å holde på varmen.

[rediger] Varmblodshester

Varmblodshesten stammer opprinnelig fra varme strøk og deles gjerne inn i såkalte fullblodshester og halvblodshester. Denne hestetypen er spinklere bygget og har kortere og tynnere pels enn kaldblodshester. Et godt eksempel på en varmblodshest, er en Araber.

[rediger] Fullblodshester

De edleste varmblodshestene kalles gjerne fullblodshester. De kjennetegnes med svært tynn pels, lite beskyttelshår, synlige blodårer, høyreist holdning, sterke slanke ben og vekten i hovedsak fordelt på forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og fullblods araber. Den engelske fullblodsen brukes hovedsakelig til veddeløp, men den er også en populær sprang- og feltrittshest. I avl brukes den til foredling av andre raser, som for eksempel halvblodshester som hannoveraner og dansk varmblod, og det er flere fullblodshester stambokført i varmblodsstambøker. Ladykiller xx er en av de mest kjente hingstene i varmblodsavl.

Engelsk fullblod regnes som verdens raskeste hesterase, mens fullblods araber som den mest utholdende. Disse rasene er stamfedre til de fleste hesterasene rundt om i verden, i og med at menneskene gjennom tidene har vært på jakt etter den raskeste og mest allsidige konkurransehesten. Alle engelsk fullblodshester stammer fra 3 arabiske hingster. Det avles også engelsk fullblods i Norge. Galoppløp i Norge finner sted på Øvrevoll Galoppbane.

[rediger] Halvblodshester

De litt mindre edle varmblodshestene kalles gjerne halvblodshester. Eksemler på slike er holsteiner og hannoveraner. Mange land har egne stambøker for varmblods ridehester, blant annet Norge (norsk varmblod), Danmark (dansk varmblod) og Nederland (KWPN). Varmblodshingster stambokføres i ulike land. Føllets rase bestemmes av landet det fødes i. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til |dressur- og sprangridning. Den kan kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.