Sommertid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sommertid er den del av året der klokken blir stilt frem én time i forhold til normaltid. Flere land har innført dette for å utnytte de lyse delene av døgnet.

Sommertid ble først foreslått av Benjamin Franklin i et essay så tidlig som i 1784, men ble ikke tatt i bruk før første verdenskrig; Tyskland var først ute i 1916, og deretter fulgte Storbritannia. Tanken var å få bedre utnyttelse av sommermånedene med lys en time ekstra om kvelden, og minske energibruken. Energisparing har nok hatt mindre betydning i de industraliserte landene i senere tid.

Sommertid brukes i de tempererte soner av verden, i tropene varierer dagen så lite at det er lite praktisk der.

I Europa er det nå bare Island som ikke har sommertid.

Innhold 1 Sommertid i ulike land 2 Sommertid i Norge 3 Helse 4 Referanser 5 Se også 6 Eksterne lenker

[rediger] Sommertid i ulike land

Sommertid er omstridt i mange land, noe som fører til at ulike regjeringer gjør sommertid gjeldende et år, mens neste år brukes normaltid igjen. Datoen for sommertid blir i mange land bestemt for et år av gangen og kan endres på kort varsel av spesielle hensyn.

På den nordlige halvkule brukes sommertid i månedene mars/april til oktober/november. Den sørlige halvkule har sommertid fra oktober til februar/mars.

Fra 2007 utvides sommertiden i store deler av USA og Canada med flere uker, fra andre søndagen i mars til første søndag i november. Dette gir dem nesten 8 måneder med sommertid i året.

[rediger] Sommertid i Norge

I Norge har man hatt sommertid i 1916, 1943–45 og 1959–65. Dessuten hadde man sommertid også om vinteren fra og med 11. august 1940 til og med 2. november 1942. Siden har Norge hatt sommertiden hvert år siden 1980. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober.

Ved sommertidens start, blir klokken skrudd én time frem kl. 02:00, og ved sommertidens slutt blir tiden skrudd én time tilbake kl. 03:00. For å slippe forvirring for dem som reiser mellom tidssoner, skjer overgangen samtidig i alle deltagende land i Europa (0100 UTC ("GMT")). En huskeregel for hvilken vei man stiller klokka, er å stille viserne mot sommeren, altså framover (mot sommeren) om våren, og bakover (mot sommeren) om høsten. En annen regel er å gjøre som med utemøblene: Sett dem fram om våren, sett dem tilbake om høsten. I USA har man et uttrykk som sier Spring Forward, Fall Back. Ordspillet henspiller på å hoppe fremover og å falle bakover.

[rediger] Helse

Sommertid ble innført i en tid da man visste lite om døgnrytmene til mennesket. Man regnet da med at helseeffekten helst ville være positiv med en tilleggstime med dagslys om ettermiddagen. Det er nå klart at kroppens synkronisering med soloppgangen er presis, og studier viser at de aller fleste tåler overgangen til sommertid dårlig.^[2][3][4][5]

For menneske med innendørs arbeid på breddegrader der kveldene er korte, gir sommertid god anledning til utendørs aktiviteter i dagslys om kvelden. Effektene kan være blandet; for eksempel mer sollys kan føre til mer syntese av vitamin D, mens mer sollys også kan føre til mer hudkreft.

[rediger] Referanser

[rediger] Se også

• Normaltid

[rediger] Eksterne lenker

• Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig (1894-06-29)
• Forskrift om sommertid
• Om sommertid, med datoer for sommertid m.m.