Fugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fugler
Grønnsisik (Carduelis spinus) (moderne fugler)
Vitenskapelig(e) navn:	Aves
Norsk(e) navn:	fugler
Hører til:	sauropsider, amnioter, virveldyr
Antall arter:	ca. 9000
Habitat:	terrestrisk, halvakvatisk og marint
Utbredelse:	hele jorden
Delgrupper:	andefugler hønsefugler moderne fugler strutsefugler tinamuer

Fugler er tobeinte, varmblodige virveldyr, som hovedsakelig karakteriseres av at de har fjær, nebb av betakeratin, hule bein og forlemmer som har utviklet seg til vinger. Den siste rest av skjellkledningen som dekket deres fjerne forfedre, finnes på føttene deres, og hos noen er til og med denne forsvunnet i de tilfeller føttene er helt dekket av fjær. Avhengig av hva man regner som en art, finnes det i dag rundt 9 000–10 000 fuglearter (og 120–130 som har blitt utryddet i løpet av menneskenes tidsalder).

Fugler er veldig forskjellige, med noen som livnærer seg av nektar, frø, insekter, fisk eller andre fugler. De fleste fugler er aktive om dagen. Derimot er det noen fugler, for eksempel ugler og nattergaler, som er aktive om natten. Mange fugler forflytter seg over lange avstander for å få de beste forholdene til enhver tid på året, mens andre tilbringer nesten all sin tid på havet. Noen, slik som fregattfuglen, holder seg i lufta flere dager i strekk, og sover til og med mens de flyr. Fugler varierer også mye i størrelse. Den minste arten er en kolibri (2 g) og den største er strutsen (100 kg).

Innhold 1 Karakteristikk 1.1 Åndedrett hos fugler 2 Egg 3 Kyllinger 4 Kromelk 5 Sanser og sanseorganer 5.1 Øyet 5.2 Øret 6 Evolusjon og inndeling 7 Se også 8 Eksterne lenker

[rediger] Karakteristikk

Vanlige karakteristikker av fugler inkluderer et hardt nebb uten tenner, legging av hardskallede egg, høyt stoffskifte, og et lett men sterkt skjelett. De fleste fugler kan fly, selv om enkelte arter, særlig på øyer, har mistet denne evnen. De største/tyngste fugler som kan fly er svaner og stortrapper. Fugler som ikke kan fly, inkluderer pingviner, strutsen, kiwier og de utdødde artene geirfugl og dodo. Fugler uten flygeevne blir lett truet av utryddelse når mennesker eller andre pattedyr inntar leveområdene deres.

[rediger] Åndedrett hos fugler

Fugler har 9 par luftsekker i tillegg til luftrør og lunger. Disse luftsekkene er festet både i den fremre og den bakre enden av fuglen. Lungene hos en fugl består ikke av alveoler. De har lange rør som luften går rett gjennom. Dermed får de frisk luft i lungene hele tiden, istedet for at gammel luft blir igjen i lungene slik det gjør hos mennesket. Særlig i stor høyde kommer denne mekanismen til sin rett, da det gjelder å oppta tilstrekkelig oksygen fra lufta når de flyr. I strupehodet hvor luftrøret deler seg i to bronkier finner vi stemmeapparatet deres, kalt syrinx (fuglene mangler stemmebånd).

Respirasjonssyklusen består således av fire faser:

1. Når fuglen puster inn første gang, går luften til de bakre luftsekkene.
2. Når fuglen puster ut, går luften videre til lungene.
3. Når fuglen puster inn igjen, går luften videre til de fremre luftsekkene, mens ny luft kommer inn i de bakre luftsekkene.
4. Når fuglen puster ut, går luften fra de fremre luftsekkene ut via luftrøret, mens luften fra de bakre luftsekkene går inn i lungene.

[rediger] Egg

Utdypende artikkel: Fugleegg

I motsetning til pattedyr føder ikke fugler levende avkom, men legger fugleegg. Fuglen har utviklet seg videre fra reptildyr som også legger egg. Hos de fleste artene er det kun den venstre eggstokken som utvikles og produserer egg, da høyre eggstokk tilbakedannes under utviklingen. Primitive fugler som kiwier har imidlertid to funksjonelle eggstokker. Fuglenes egg representerer høydepunktet av eggets utvikling blant de eggleggende virveldyrene (blant anamniotene har de eggleggende bruksfiskene kommet temmelig langt med egg som befinner seg inne i en beskyttende kapsel av hornstoff). De første amniotenes egg hadde ikke hardt skall, istedet var de dekket av en membranaktig hinne.

[rediger] Kyllinger

Nyklekkete kyllinger er utstyrt med en forhornet eggtann og enten en drakt av dun eller en naken hud som blir dekket av dun etterhvert. Selv om eggene i reiret er lagt til forskjellige tider er klekkingen som regel temmelig synkron. Deres temperaturregulering er dårlig, skjønt de takler kulde langt bedre enn varme. Tidligere hadde man kun klart å påvise REM-søvn hos kyllinger og fikk ut fra at det ikke forekom hos eldre individer, men man har i ettertid også funnet denne typen søvn også hos en del voksne fugler selv om den utgjør en meget liten del av søvnen. Det er derfor mest sannsynlig at REM-søvnen har utviklet seg uavhengig hos fugler og pattedyr. En annen parallell er at fugler er i stand til å sove med bare en hjernehalvdel om gangen dersom situasjonen skulle kreve det akkurat som havpattedyrene, skjønt man enda ikke har påvist fuglenes valgfrihet hos sistnevnte.

[rediger] Kromelk

I tillegg til virveldyr som pattedyr, et fåtall ciklider (Symphysodon discus og Uaru amphiacanthoides), ormepadden Boulengerula taitanus og noen trefrosk som gir rumpetrollene sine ubefruktede egg, er også noen fugler i stand til å mate avkommet med egenprodusert næring. Denne blir skilt ut av egne kjertler og kalles for kromelk. Kromelk finner en kun hos duer, flamingoer og keiserpingvinen (selv om pingviner mangler kro). Den er en tykk væske som gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet i samme grad som tilfellet er hos pattedyr og pattedyrmelk. Siden fenomenet forekommer hos tre forskjellige ordener av fugler med helt ulikt levevis er det klart at kromelk har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre.

[rediger] Sanser og sanseorganer

[rediger] Øyet

Øyet hos fuglene har i motsetning til øyet hos pattedyr ikke en rund form, men en konkav. Dette gir mindre bevegelsesfrihet men desto bedre syn. En ring av små bein rundt hvert øye gir feste for øyemuskler. Fugleøyet ser ut til å være det best utviklete av alle virveldyrøyne. Selv om de er utstyrt med både et øvre og et nedre øyelokk, benytter de eller fleste en blinkhinne ved blunking, ugler er en av de få som blunker på samme måte som pattedyr. Blinkhinnen beskytter øyet under flyging, og fungerer både som solbriller og beskyttelse mot være og vind. Hos dykkende fugler kan den til og med brukes som dykkerbriller som bidrar til skarpt syn under vann, i tillegg til at disse fuglene ofte har en svært fleksibel linse som kan krummes nok til å se skarpt både i vann og i luft. Videre spesialiseringer er to fovea på netthinnen, i motsetning til oss som bare har en. Dagaktive fugler kan dessuten oppfatte ultrafiolett og polarisert lys.

[rediger] Øret

Som hos alle tetrapoder, med unntak av pattedyrene, har fuglene bare et øreben. Sneglehuset er ikke spiralformet som hos pattedyr (kloakkdyr har heller ikke spiralformet sneglehus), og ytre ører mangler. Uglenes karakteristiske ansikt har imidlertid samme funksjon som pattedyrenes ytre øre; å kanalisere lyden inn i øregangene. I tillegg er øreåpningene deres asymmetriske, hvilket gir dem tredimensjonal hørsel. Dette kombinert med en meget skarp hørsel gjør dem i stand til å oppdage og fange byttedyr selv uten å se dem, f.eks. under snøen. Andre fugler er i stand til å høre meget lavfrekvente lyder, noe som hjelper dem med navigeringen når de flyr ved at de gjenkjenner "lydlandskap" som er karakteristiske for ulike områder i trekkruten. Fugler som hekker i huler, fortrinnsvis fettfuglen (Steatornis caripensis) og en gruppe seilere (Collocaliini) har som enkelte pattedyr utviklet ekkolokalisering til å orientere seg i stummende mørke. Det er i tillegg indisier på at pingviner er i stand til å oppdage byttedyr via ekkolokalisering. Fuglenes hørsel svekkes ikke med alderen ettersom hårcellene i det indre øret er i stand til å fornyes etterhvert som de gamle slites ut.

[rediger] Evolusjon og inndeling

Fuglenes nålevende nærmeste slektninger er krokodillene. Blant fossile arter er dinosaurene nærmere beslektet med fuglene enn med noen andre nålevende grupper. Man kan også si det slik at fuglene er de siste gjenlevende dinosaurene (og attpåtil svært suksessrike sådanne).

Ofte regnes urfuglen Archaeopteryx lithographica som den første fuglen. Dette fordi denne arten, som levde i jura (for ca. 150 millioner år siden), allerede hadde fjær. I den senere tid har man også funnet dinosaurer som åpenbart hadde fjær. Man må være klar over at spørsmålet om hva som er den første fuglen, er et rent skjønnsspørsmål som bare gjelder navnet «fugl». Slektskapsforholdene mellom disse artene er i det store og hele fullstendig ubestridt.

De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling er derimot langt fra klarlagt. Det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes stamtre. Slektskapsforholdene innenfor de såkalte moderne fulgene er derimot fremdeles veldig usikre, som man ser fra denne oversikten i hierarkisk skrivemåte:

• Palaeognathae
  • Strutsefugler (Struthioniformes)
  • Tinamuer (pampashøns) (Tinamidae)
• Neognathae
  • Galloanserae
    • Andefugler (Anseriformes)
    • Hønsefugler (Galliformes)
  • Moderne fugler
    • Fettfugl (Steatornis caripensis)
    • Froskemunner (Podargidae)
    • Gjøkefugler (Cuculiformes)
    • Hoatsin (Opisthocomus hoazin)
    • Lommer (Gavia)
    • Musfugler (Colius)
    • Nattravner (Caprimulgidae)
    • Papegøyer (Psittacidae)
    • Pingviner (Spheniscidae)
    • Potuer (Nyctibius)
    • Riksefugler (Gruiformes)
    • Rovfugler (Falconiformes)
    • Råkefugler (Coraciiformes)
    • Spettefugler (Piciformes)
    • Spurvefugler (Passeriformes)
    • Storker (Ciconiidae)
    • Stormfugler (Procellariiformes)
    • Trogoner (Trogonidae)
    • Tropikfugler (Phaeton)
    • Ugler (Strigiformes)
    • Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes)
    • Duefugler (Columbiformes)
      • Duer (Columbidae)
      • Steppehøns (Pteroclididae)
    • Seilere og kolibrier (Apodiformes)
      • Kolibrier (Trochilidae)
      • Seilere (Apodidae)
      • Treseilere (Hemiprocne)
      • Uglesvaler (Aegotheles)
    • Sulefugler (Suloidea)
      • Fregattfugler (Fregata)
      • Skarver (Phalacrocoracidae)
      • Slangehalsfugler (Anhima)
      • Suler (Sulidae)
    • [Gruppe uten navn]
      • Flamingoer (Phoenicopteridae)
      • Lappedykkere (Podicipedidae)
    • [Gruppe uten navn]
      • Båtnebbhegre (Cochlearius cochlearius)
      • Hegrer (Ardeidae)
      • Ibiser (Threskiornithidae)
      • Pelikaner (Pelecanus)
      • Skyggefugl (Scopus umbretta)
      • Treskonebb (Balaeniceps rex)

Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.

[rediger] Se også

• Fjær
• Nebb

[rediger] Eksterne lenker

Commons: category:birds – bilder, video eller lyd

• Birdlife.no Norsk Ornitologisk Forening
• Cyberbirding.no Fuglebilder
• Fugler.net Side for fugleinteresserte, bilder ol.
• Fugler.no Uavhengig nettmagasin med fokus på norske forhold
• (en)AllAboutBirds.edu Side om fuglestudering