Ciklider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ciklider
Xenotilapia papilio
Vitenskapelig(e) navn:	Cichlidae Heckel, 1840
Norsk(e) navn:	ciklider, cichlider
Hører til:	Labroidei, piggfinnefisker, Percomorpha
Antall arter:	mellom 1300 og 1900
Habitat:	ferskvann, noen få i brakkvann
Utbredelse:	Sør- og Mellom-Amerika, Afrika, noen få steder i Asia
Delgrupper:	se artikkel

Ciklider, eller cichlider, (uttales «siklider») er en stor og variert familie piggfinnefisker. De minste artene (for eksempel Apistogramma) er ikke lengre enn 3 cm, mens de største (Boulengerochromis og Cichla) kommer opp mot meteren.

Noen arter er viktige matfisk, og mange andre er verdsatte som akvariefisk. Noen vanlige akvarieciklider er scalare og discus, ildbuk, Jack Dempsey, sneglehuslekere og oscar.

[rediger] Anatomi

Fellestrekk hos ciklider er:

ett enkelt nesebor (en egenskap som de deler bare med jomfrufisker)
et avbrutt sidelinjeorgan (unntatt Teleogramma og Gobiocichla)
en spesiell form på en av øresteinene
tynntarmen forlater magen på venstre side, ikke på høyre som hos andre fisk
tenner i både kjeven og strupen

[rediger] Utbredelse

Ciklidene er såkalte sekundære ferskvannsfisker. Det vil si at de stammer fra fisker som levde i havet, selv om alle nålevende arter kun finnes i ferskvann eller brakkvann. Gruppen må ha oppstått i Gondwana før kontinentet delte seg. Dette er forklaringen på at de aller fleste artene lever i Sør-Amerika og Afrika. Madagaskar har de endemiske slektene Paretroplus (ti arter), Ptychochromis (åtte arter) og Oxylapia (én art). Slekten Etroplus, med tre arter, lever i Sør-India og Sri Lanka, og har nok levd der siden før superkontinentet sprakk. Australia hadde ingen ciklider før menneskene innførte dem. Dette kan skyldes at denne delen av Gondwana hadde et temperert klima, så de varmekjære ciklidene ikke kunne leve der, eller at Australia skilte lag med resten av superkontinentet før familien utviklet seg.

I Sør-Amerika lever det minst 450 ciklidearter; av disse er 311 vitenskapelig beskrevet. Etter at Panamaeidet oppstod har søramerikanske ciklider vandret nordover, og de finnes nå helt opp til Sør-Texas (Rio Grande). Det lever også ciklider på Cuba og Hispaniola. Det sørligste forekomsten er i Río Negro i det nordlige Patagonia. Det er antatt at Sør- og Mellom-Amerika tilsammen har 571 arter.

De fleste ciklideartene lever i Afrika. Over 900 arter er beskrevet fra verdensdelen, men det virkelige antallet kan være over 1300. I de store innsjøene i Riftdalen har det skjedd en hurtig oppsplitting i mange arter. Victoriasjøen, Tanganyikasjøen og Malawisjøen har hver hundrevis av endemiske arter.

I Levanten finnes det fire arter som også lever i Afrika, og som sikkert har vandret inn derfra: Galileacichlide, Nilmunnruger, Oreochromis aureus og Tilapia zilli. Haplochromis flaviijosephii er endemisk for Jordan-vassdraget, men har nære slektninger i Afrika. Slekten Tristramella, med to arter, finnes kun i Jordan-vassdraget og i Damaskus-området. Den nærmeste slektningen til Tristramella er antakelig den gåtefulle Iranocichla hormuzensis, som lever ved Hormuz-stredet i Iran, langt unna alle andre ciklider. Disse to slektene stammer fra afrikanske ciklider, og står kanskje nærmest Sarotherodon.

Forvillede populasjoner av ciklider finnes mange steder utenom det naturlige utbredelsesområdet. I Florida er arter i den søramerikanske slekten Cichla blitt populære sportfisker. De ble innført av fiskerimyndighetene i delstaten for å bekjempe andre innførte ciklider, som oscar og Tilapia mariae. I Europa er vintrene stort sett for kalde til at ciklider kan overleve, men i Sør-Portugal lever Australoheros facetus (tidligere kjent som Cichlasoma facetum), som stammer fra Sør-Brasil og Nord-Argentina.

[rediger] Systematikk

Det er ingen tvil om at ciklidene er en monofyletisk gruppe, men det er ennå mange uløste problemer i systematikken. Følgende oppdeling er hentet fra S.O. Kullander (1998) A Phylogeny and Classification of the South American Cichlidae.