Kivier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kivier | |
|---|---|
 Kivien er New Zealands nasjonalfugl |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Apteryx, Apterygidae |
| Norsk(e) navn: | kivier |
| Hører til: | strutsefugler, fugler, sauropsider |
| Antall arter: | 3 |
| Utbredelse: | New Zealand |
| Habitat: | skog |
| Arter: |
|
Kivier er en gruppe strutselignende fugler som ikke kan fly. Kivier finnes bare på New Zealand. De er nattaktive og lever av mark, insekter og andre virvelløse dyr. De er fuglene som legger størst egg i forhold til kroppstørrelse. Eggets vekt (opptil 500 g) utgjør rundt en femtedel av fuglens vekt (1–5 kg).
De er også unike i den forstand at den har neseborene i enden av det svært lange nebbet. Nebbet er langt, svært følsomt og til en viss grad bøyelig. Sammen med en uvanlig god luktesans muliggjør neseborenes plassering at kiviene lukter seg frem til meitemark o.l., som de så trekker opp av jorden med nebbet.
Det finnes tre arter av kivifugler, brunkivi (Apteryx australis), som lever både på nordøya og på sørøya i New Zealand, flekkivi (Apteryx haastii) og dvergkivi (Apteryx owenii), som begge lever på litt av sørøya. De utdødde moafuglene var vært nært beslektet med kiviene.
Kiviene har fått navn etter de skjærende skrikene de utstøter.
Kivien har blitt et nasjonalt symbol i New Zealand.
