Geirfugl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geirfugl | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pinguinus impennis, [Alca impennis] |
| Norsk(e) navn: | Geirfugl |
| Hører til: | alker, alkefugler, fugler |
| Habitat: | Kyst- og havstrøk |
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren |
Geirfugl er en utdødd fugleart og var den største av alle kjente alkefugler. Den ble opptil 70 cm høy og kunne ikke fly.
Av utseende kunne den likne på en pingvin, men var ikke i slekt med disse. Den var som nevnt en stor alkefugl, med et kraftig nebb. Ordet Geir er norrønt, og betyr "Spydodd", her siktes det nok til det kraftige og spisse nebbet.
Geirfuglen var en dyktig svømmer som levde av fisk langs kysten av Nord-Atlanteren. Den var et flokkdyr, og ruget i fuglekolonier på egnede steder langs kysten av Norge, Skottland, Shetland, Orknøyene,Færøyene, Island, Grønland,Labrador, Baffinland og Newfoundland. De svømte som lyn gjennom vannet og fanget fisk, mens den på land var ganske klumsete og lette og fange. Ute på havet kunne man finne dem svømmende i store flokker, men var raske til å forsvinne under overflaten hvis man nærmet seg dem.
I møddinger (avfallssdynger) fra boplasser langs kysten fra steinalder og bronsealder har man funnet mange rester etter geirfuglen. Geirfuglen er også godt kjent fra vikingtida og middelalderen, men allerede i middelalderen begynte geirfuglen å forsvinne fra fuglekoloniene i Nord-Europa, og var nærmest utryddet på 1400-tallet på grunn av jakt.
I andre deler av Nord-Atlanteren var den vanlig så sent som på 1700-tallet. Geirfuglen hadde overlevd på Island og Grønland, og spesielt på Newfoundland, der de fikk være i fred for europeernes fuglefangst. Da europeerne oppdaget Newfoundland på slutten av 1400-tallet, ble også Geirfuglen gjenoppdaget av europeerne.Langt ute i havet, nordøst for Newfoundland, var det en isolert øy med en svær koloni med enorme mengder av Geirfugl. Øya med kolonien ble kalt Penguin Island av britiske fiskere som kom over havet for å utnytte de svære torskebankene i området. Den heter i dag Funk Island. Penguin, som er det engelske navnet på Geirfuglen, mener man har sin opprinnelse i det walisiske "penn" (hvitt) "gwyn" (hode). Man kan tenke seg at det var walisiske fiskere som så fuglen og så gav den et navn som siden ble hengende ved fuglen. Det siktes da til den hvite flekken fuglen har på hodet.
En nyere teori om navnets opprinnelse er imidlertid at det ikke var fuglene, men øya ved Newfoundland som ble omtalt som Penguin (Penguin Island). Fuglekolonien på øya lå på en odde som stakk ut som et hode, og mengden med fugleskit var så stor at den farget berget hvitt. Slik kan man tenke seg at øya ble omtalt som "øya med hvitt hode", Penguin Island. Årsaken til teorien er at det er navnet på øya som er den første kjente bruken av ordet Penguin. Den hvite flekken på fuglens hode er ikke så stor at den kan ses på avstand, ellers er hodet svart, og det skulle derfor ikke være så nærliggende at fuglen ble omtalt som "hvitt hode". De først dokumenterte omtalene av fuglen var "Penguin Fowles", da kunne man tenke seg at fuglene ble omtalt som "fuglene fra Penguin Island", "Penguin Island Fowles", siden forenklet til bare Penguins!
Da fiskerne kom til Newfoundland oppdaget de raskt at geirfuglene var lette å fange. Store mengder av dem kunne omringes, bord ble lagt fra berget over i fiskebåtene, og så kunne geirfuglene drives rett ombord. Slik ble tusener av geirfugler fanget og brukt som skipskost, ikke bare blant fiskerne, men også andre langveisfarende som trengte forsyninger underveis. Særlig aktiv var denne formen for anskaffelse av forsyninger på 1700-tallet, og helt på slutten av århundret var det nesten ingen geirfugler igjen på Penguin Island. De siste geirfuglene som ble drept på Penguin Island var i 1801-02.
Da geirfuglene forsvant fra Newfoundland, og også var blitt sjeldne andre steder, var det klart at fuglen kom til å bli utryddet. Da startet et absurd kappløp mellom de naturhistoriske museene i Europa om å skaffe seg en utstoppet geirfugl før det var for sent. Store summer ble utlovt for å skaffe til veie en død geirfugl som så kunne konserveres. Jakten på de siste geirfuglene ble intensivert, og hvis det i det hele tatt hadde vært en viss mulighet for at bortgjemte grupper av geirfuglen skulle kunne overleve, var fuglen dødsdømt nå. De siste geirfuglene som ble fanget og drept, var et geirfuglpar som ble oppdaget på Eldey, ei lita øy sør for Reykjanes på Island i 1844. De ruget på et egg, som ble kastet.
Ubekreftede observasjoner av geirfugl ble gjort i Vardø i 1848, da 25-åringen Lauritz Odin Brodtkorb drepte den siste i Norge, og på Grønland flere ganger i 1850-årene.
Navnet Penguin lever videre hos pingvinene. Det var Francis Drake som gav de flygeudyktige fuglene i Sørishavet dette navnet da han så dem ved sydspissen av Sør-Amerika i 1578. Navnet gav han dem fordi han syntes de lignet på Nord-Atlanterens Penguins, nemlig geirfuglen.
