Newfoundland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
|
|---|---|
| Newfoundland | |
 |
|
| Geografi | |
| Areal: | 111 390 km² |
| Herav vann: | 7797 km² |
| Kystlinje: | 9656 km |
| Høyeste punkt: | Lewis Hills; 814m |
| Lengste elv: | Exploits River; 246km |
- Denne artikkelen omhandler øyen Newfoundland. For informasjon om den canadiske provins tidligere kjent under samme navn, se Newfoundland og Labrador.
Newfoundland (fransk: Terre-Neuve; irsk: Talamh an Éisc; Latin: Terra Nova) er en stor øy utenfor den nord-østre kyst av Nord-Amerika og den tettest befolkede del av den canadiske provinsen Newfoundland og Labrador. Øyen har et flateinnhold på 111 390 km² og er dermed verdens femtende største.
Newfoundland er adskilt fra Labrador-halvøyen av Belle Isle-stredet og fra Cape Breton Island av Cabot-stredet. Provinshovedstaden St. John's befinner seg på den syd-østlige spissen av Newfoundland.
[rediger] Historie
Newfoundland har blitt identifisert av Helge Ingstad i 1960 som det sted, L'Anse aux Meadows, hvor Leiv Eirikson i år 1000 gikk i land og kalte for Vinland.
Selve øyen ble navngitt av den portugisiske oppdageren João Vaz Corte-Real i 1472 og er dermed det eldste navnet i Nord-Amerika.
I 1960 oppdaget den norske arkeologen Anne Stine Ingstad en gammel vikingboplass ved L'Anse aux Meadows på den nordlige delen av øya. Dette er det eneste arkeologiske beviset på europeisk kontakt med Nord-Amerika i før-colombiansk tid.
Øyen har hatt innvandring fra flere europeiske land, spesielt fiskere fra Irland og Frankrike pågrunn av de gode fiskebankene utenfor øyen.
[rediger] Språk
Newfoundland har en egen dialekt av engelsk kjent som Newfoundland-engelsk.
