Fransk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Fransk kan også referere til Frankrike og fransk (sjakkåpning).
| Fransk français |
|
 |
|
| Brukt i | Frankrike; Algerie, Andorra, Belgia, Benin, Burkina Faso, Burundi, Canada, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Elfenbenskysten, Fransk Guyana, Fransk Polynesia, Gabon, Guadeloupe, Guinea, Haiti, Italia, Kamerun, Komorene, Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo, Libanon, Luxembourg, Madagaskar, Mali, Martinique, Mauritius, Mayotte, Monaco, Niger, Ny-Caledonia, Réunion, Rwanda, Saint-Pierre og Miquelon, Senegal, Den sentralafrikanske republikk, Seychellene, Sveits, Togo, Tsjad, Tunisia, Storbritannia, Vanuatu og Wallis og Futuna |
| Antall brukere | 64 858 311[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Romansk Italo-vestlig Vestlig Galloiberisk Galloromansk Oïl-språk Fransk |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | 30 land |
| Normert av | Académie française (Frankrike) |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1 | fr |
| ISO 639-2 | fra |
| ISO 639-3 | fra |
| Wikipedia på fransk | |
Fransk er et romansk språk som stammer fra latin.
Innhold |
[rediger] Utbredelse og bruk
Fransk er offisielt språk i over 30 land, og er et av FNs offisielle språk.
[rediger] Europa
Fransk er eneste offisielle språk i Frankrike. I Belgia er fransk språk nummer to av tre offisielle språk, og det er morsmål for ca. 40% av befolkningen, konsentrert i Vallonia i sør, samt i hovedstaden Bruxelles/Brussel. Selv om nederlandsk og fransk er likestilt i Belgia, er likevel franskkunnskapene i nord bedre enn nederlandskkunnskapene i sør. Derfor fungerer fransk som lingua franca mellom de ulike språkgruppene. Videre er fransk det nest viktigste av fire offisielle språk i Sveits, og det snakkes av ca. 20 % av befolkningen i den vestlige delen, som kalles «La Suisse Romande». Monaco er også et fransktalende land. I Luxembourg brukes fransk og tysk som offisielle språk, men hjemmespråket til de fleste er en tyskbasert dialekt. I den italienske regionen Val d'Aosta er fransk og italiensk offisielle språk, selv om de opprinnelige fransktalende nå er i mindretall i regionen. Fransk har også en status på «Iles Anglo-Normandes», de britiske Kanaløyene. Inntil for et par generasjoner siden brukte de fleste her en fransk dialekt, men nå snakkes denne dialekten kun av noen få tusen.
I Europa har fransk redusert status som hjelpespråk i det 20. århundre. Rundt 1900 var fransk et viktig hjelpespråk i bl.a. Russland, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Italia og Spania. I dag er første fremmedspråk i disse landene engelsk, og vitenskapelige avhandlinger utgis på engelsk, ikke på fransk, når man ønsker at de skal bli kjent utenfor eget språkområde. På den andre siden trenger fransk til side regionale språk i Frankrike, og språk som bretonsk, katalansk osv. går en usikker fremtid i møte.
[rediger] Nord-Amerika
Fransk er eneste offisielle språk i de franske oversjøiske departementene Guadeloupe, Martinique og Fransk Guyana, samt i de oversjøiske territoriene Miquelon og Saint-Pierre, St. Martin og Saint-Barthélemy.
I Canada er fransk offisielt ved siden av engelsk, og det brukes av ca. 23% av befolkningen. I provinsen Québec brukes fransk av over 80% av befolkningen, og fransk er det eneste offisielle språket. I provinsen Nouveau Brunswick /New Brunswick brukes fransk av ca. 30% av befolkningen, og det er offisielt. Fransk har visse rettigheter i lokalsamfunn i Ontario, hvor det brukes av rundt en halv million, konsentert ved grensa mot Québec. Små grupper av fransktalende finnes i alle de kanadiske provinsene, og blant de viktigste er bydelen Saint-Boniface i Winnipeg, Manitoba, Canada.
I den amerikanske delstaten Louisiana er fransk offisielt ved siden av engelsk, men kun ca. 4% av statens innbyggere snakker fransk hjemme. Fransk er også i bruk i lokalsamfunn i New England-statene, men har ingen offisiell status her.
På Haiti snakker de fleste kriol, som er et kreolspråk basert på fransk. Fransk og kriol er offisielle språk, og fransk brukes i statsadministrasjon og i undervisning. Franskbaserte kreolspråk brukes også på St. Lucia, på Dominica, på Grenada og av noen få på Trinidad og Tobago, selv om disse øynasjonene har engelsk som offisielt språk.
[rediger] Afrika
I land som Guinea, Senegal, Mali, Burkina Faso, Niger, Togo, Benin, Kamerun, Elfenbeinskysten, Sentralafrikanske republikk, Gabon, Kongo, Den Demokratiske Republikken Kongo, Rwanda, Burundi, Djibouti, Komorene og Madagaskar brukes fransk som det eneste eller et av de offisielle språkene. Typisk nok snakker befolkningen ulike regionale språk i lokalsamfunnene, men bruker fransk for overregional kommunikasjon, utdanning, vitenskap og administrasjon. I Ekvatorial-Guinea er fransk offisielt språk ved siden av spansk, men spansk er det mest brukte språket.
På Seychellene og på Mauritius snakker de fleste "créole", et kreolspråk basert på fransk. Fransk er her offisielt ved siden av engelsk, og selv om engelsk er administrasjonsspråket, brukes fransk mye i undervisning, kultur og presse. De franske øyene Réunion og Mayotte har kun fransk som offisielt språk. På Réunion snakker imidlertid de fleste «créole», mens folk på Mayotte stort sett snakker lokale språk.
I de arabisk-dominerte tidligere franske koloniene i Nord-Afrika Mauritania, Marokko, Algerie og Tunisia er kun arabisk offisielt språk. Her brukes likevel fransk mye i administrasjon og undervisning, og er første fremmedspråk.
Utviklingen for fransk språk i Afrika er svært fremgangsrik i Sentral- og Vest-Afrika, hvor en stadig større utdannet elite bruker fransk stadig oftere. I mange land snakkes det fransk også på lokale markeder osv., fordi befolkningen snakker så mange ulike språk. I Nord-Afrika er utviklingen derimot mer ujevn. På den ene siden har fransk mistet sin offisielle status og bruken av fransk i statsadministrasjonene, særlig i Algerie, er redusert. Derimot beholder fransk sin stilling innenfor høyere utdanning og i næringslivet. Befolkningenes franskkunnskaper bedres også grunnet innflytelsen fra franskspråklige media, særlig franske TV-kanaler, som utstrakt tas inn via satellitt. En medvirkende årsak til det franske språks fortsatt sterke stilling i Algerie er kanskje det mislykkede forsøket på å innføre klassisk arabisk, et dødt språk som ligger langt fra den arabiske dialekten som tales i Algerie.
[rediger] Asia
I det tidligere Fransk Indokina, som omfatter Vietnam, Kambodsja og Laos, har fransk historisk hatt stor betydning. Nå har imidlertid fransk ingen offisiell status og taper terreng overfor engelsk. Fransk er offisielt språk i Pondichéry, en tidligere fransk koloni på Indias østkyst. I Pondichéry finnes ennå noen franske kulturelle institusjoner, men alle innbyggere snakker tamil hjemme og bruker i stadig større grad engelsk som hjelpespråk.
I Syria og særlig i Libanon, hvor arabisk er hovedspråket, har fransk høy status som undervisningsspråk, og læres tidlig inn.
Fransk språk taper terreng i Asia, da engelsk blir et stadig viktigere hjelpespråk i både Midtøsten og Sørøst-Asia.
[rediger] Oseania
Frankrikes territorier i Stillehavet, Ny-Caledonia, Fransk Polynesia og Wallis og Futuna har alle fransk som offisielt språk, selv om innbyggerne bruker lokale språk. I Vanuatu er fransk og engelsk offisielle språk. I Oseania trenger fransk lokale språk til side.
[rediger] Slektskap og klassifisering
Fransk er et indoeuropeisk språk og hører til den romanske greina av den indoeuropeiske språkfamilien. Dermed er fransk i slekt med språk som spansk, portugisisk, italiensk og rumensk. Sammen med oksitansk og frankoprovensalsk grupperes fransk til undergruppa gallo-romanske språk.
[rediger] Språk og dialekter
Fransk fremstår i dag som forbausende ensartet, og en turist som reiser på kryss og tvers i Frankrike og nabolandene vil stort sett høre den samme fransken overalt. Slik har det ikke alltid vært. I Sør-Frankrike, sør for en linje som kan trekkes mellom Bordeaux og Lyon, snakkes et eget romansk språk som kalles langue d'oc, oksitansk eller provençalsk fremdeles av en liten del av befolkningen. Også i det nordligere, «franske» språkområdet snakkes det ulike dialekter, normannisk, picard, burgundisk, vallonsk osv. Disse er imidlertid på sterk retur og erstattes av standardisert fransk.
Fransken i Canada og Louisiana er dels preget av arkaiske ord som ikke brukes mer i Frankrike, dels av anglisismer. I bygdene i Québec snakkes det særpregete dialekter, og enda mer spesielt blir det i «Acadie», området ut mot østkysten av landet. Derimot bruker kultureliten i bydelen Outremont i Montréal et sobert parisisk fransk.
Kreolspråk basert på fransk er utbredt på flere vestindiske øyer, også i land som ikke har fransk som offisielt språk. På øyene i det indiske hav brukes også kreolspråk. Merkelig nok er det lettere for en franskmann å forstå fransken i den tidligere engelske kolonien Mauritius enn det er å forstå fransken på den helfranske øya Réunion.
I noen land i Afrika er bruken av et korrekt, parisisk fransk svært utbredt, f.eks. på Elfenbeinskysten, hvor det snakkes svært mange lokale språk, og behovet for et lingua franca er stort. I Rwanda, derimot, snakker alle det samme språket, kinyarwanda, og dermed blir fransken mindre brukt og er mer haltende.
[rediger] Fransk språkhistorie
Fransk stammer fra latin, nærmere bestemt vulgærlatinen, språket i Romas gater. Rundt år 50 før Kristus ble Gallia, som omtrent tilsvarer dagens Frankrike, erobret av romerne, og etterhvert ble de galliske (keltiske) språkene fortrengt av vulgærlatinen. Bare rundt 150 lånord fra gallisk har blitt overlevert i moderne fransk. Et par ord i moderne fransk vitner om det høyst folkelige opphavet, nemlig ordet «tête», hode, som kommer fra latin «testa», som betyr krukke. På godt latin skal det hete «caput». Ordet «cheval», hest, kommer av cavallus, som betyr gamp.
Fra 400-tallet av ble Gallia overrent av germanske stammer, først og fremst frankerne. Frankerne dannet en germanskspråklig overklasse, og dermed ble det romanske folkespråket påvirket. Blant de mange germanske lånordene er for eksempel fargene blanc (hvit) og bleu (blå).
