Flaggspett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Flaggspett | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Dendrocopos major |
| Norsk(e) navn: | flaggspett |
| Hører til: | flaggspetter, egentlige spetter, spetter |
| Habitat: | skog |
| Utbredelse: | Europa og Nord-Asia |
Flaggspetten (Dendrocopos major) er en av de største spettene, og den likner mye på kvitryggspetten. Ryggen pleier å være svart med en kvit stor flekk på hver side. Undersida er kvit med en rød kraftig undergump. Hannen har en rød liten flekk på nakken. Hunnen har ikke rød flekk på hodet. Nebbet er kraftig og har en meiseforma utseende. Flaggspetten er om lag 25 cm lang, og veier rundt 70–90 g.
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Den mest tallrike av spettene i Europa er flaggspetten. I Norge holder den seg mest i løvskog, barskog og blandingsskog både på Østlandet og Sørlandet, mens den fins lite på Vestlandet og i Midt-Norge. Flaggspetten tilpasser seg i større grad enn mange av de andre spettene i landet. Den er den vanligste spettearten i hele landet, og det er registrert over tusen par. Tallet varierer mye i takt med frøsettinga til bartre osv. På grunn av hogst av osp som de bruker mye som reir, flytter de.
[rediger] Forplanting
Flaggspetten har alltid et eget område og kan derfor hekke tettere og tettere enn de andre spettene. Reiret er ofte i osp og har en diameter på 4,5–5,5 cm. Det ligger helst 5 m over bakken, men helt ned i 1 m er også vanlig. Området den holder til i blir alltid markert med den kjente tromminga på trestammen. Den kan også markere det ved å hakke på et underlag som gir god lyd. Egga blir lagt i mai. Den legger som regel 5–7 egg. Egga blir ruga av begge kjønn i 12 dager. De kan også ruges helt ned til 8–9 dager, men det er uvanlig. Ungene blir i reiret i 21–23 dager, og de blir mata 14 dager etterpå.
[rediger] Næring
Flaggspetten lever av frø fra gran og furu om vinteren, men kan også ete barkbiller. Det er typisk for flaggspetten å ha spettesmier, som den setter fast og et frøa fra kongler. Den tar mye insekt om sommeren, og en del bær om vinteren. Den tar også fuglereir fra andre fugler.
[rediger] Tilpassing
Flaggspetten er en standfugl. Den kan flytte langt vekk fra området den lever i.
