1941

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1941 MCMXLI

◄ | 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre | ► ◄ | 1920-årene | 1930-årene | ◄ 1940-årene ► | 1950-årene | 1960-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 1936 | 1937 | 1938 | 1939 | 1940 | ◄ 1941 ► | 1942 | 1943 | 1944 | 1945 | 1946 | ► | ► ►

Begivenheter i 1941
Dødsfall - Fødsler

For den am. filmkomedien fra 1979 med samme navn, se Unnskyld, hvor er Hollywood?

1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.

Innhold 1 Hendelser 1.1 Første kvartal 1.1.1 Januar 1.1.2 Februar 1.1.3 Mars 1.2 Andre kvartal 1.2.1 April 1.2.2 Mai 1.2.3 Juni 1.3 Tredje kvartal 1.4 Fjerde kvartal 2 Fødsler 2.1 Januar 2.2 Februar 2.3 Mars 2.4 April 2.5 Mai 2.6 Juni 2.7 Juli 2.8 August 2.9 September 2.10 Oktober 2.11 November 2.12 Desember 3 Dødsfall 4 Sport 5 Musikk 6 Litteratur 7 Film 8 Nobelprisvinnere

[rediger] Hendelser

[rediger] Første kvartal

[rediger] Januar

• 9. januar –
  • Regiment Nordland opprettes med 800 frivillige frontkjempere under tysk kommando. Regiment Nordland blir satt opp som en divisjon av 5. SS-Panzer-Division «Wiking».
  • Det britiske bombeflyet Avro Lancaster flyr for første gang.
• 22. januar – Britiske og frie franske styrker erobrer Tobruk i italiensk Libya.
• 28. januar – Heinrich Himmler besøker Norge.
• 30. januar – Sør-afrikanske styrker tar britisk Kenya fra Italia

[rediger] Februar

• 1. februar – Det innføres registreringsplikt for alle foreninger.
• 6. februar – Biskopene sender ut et hyrdebrev til landets menigheter med protest mot Hirdens voldsbruk, statens inngrep som førte til at Høyesterett trådte tilbake og grep inn i prestenes taushetsplikt.
• 10. februar – Storbritannia bryter de diplomatiske forbindelsene med Romania.
• 11. februar – Vinterkrigen: Sovjetunionen foretar et massivt angrep langs hele fronten, men finnene klarer å holde stand. Samtidig opprettholder Sovjetunionen sitt krav om finsk overgivelse av det karelske nes og områder nord for Lagoda for at det skal inngås fred.
• 15. februar – Innenriksdepartementet bestemmer at medlemskap i NS skal ha avgjørende betydning ved ansettelse og forfremmelse i offentlig tjeneste. NS personalkontor for offentlig tjeneste opprettes.
• 17. februar – Skolestreik i Bergen i protest mot Hirdens framferd.
• 19. februar –
  • Britiske styrker går inn i italiensk Somalia.
  • Det tyske Afrikakorpset blir opprettet.

[rediger] Mars

• 1. mars – Bulgaria slutter seg til aksemaktene.
• 2. mars – Tyskland invaderer Romania.
• 4. mars – Britiske styrker går i land i Hellas for å støtte landet mot Italia.
• 7. februar – Britiske styrker går inn i italiensk-okkupert Etiopia.
• 4. mars – Operasjon Claymore: Britiske kommandosoldater raider Lofoten og ødelegger sildeoljefabrikker og trankokerier. 213 tilfangetagne tyske soldater og 12 norske nazister samt 314 frivillige til de norske utestyrkene tas med tilbake til England.
• 4. mars – Hurtigruteskipet D/S «Mira» senkes ved Brettesnes i Lofoten. Til sammen syv omkommer.
• 11. mars – Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt signerer «Lend-lease»-avtalen som gjør det mulig for de allierte å låne krigsmateriell fra USA
• 15. mars – Den norske brigaden i Skottland blir opprettet.
• 18. mars – Jugoslavia slutter seg til tremaktspakten (Tyskland, Italia og Japan).
• 24. mars – Tyske og italienske styrker under Erwin Rommel innleder en motoffensiv mot britene i Libya. En uke senere har britene mistet alle støttepunkter med unntak av Tobruk.
• 25. mars – Jugoslavia slutter seg til aksemaktene.
• 27. mars –
  • Storbritannia støtter Peter IIs kupp i Jugoslavia.
  • Soldater fra den norske brigaden i Skottland oppretter en norsk garnison på Jan Mayen.
  • Den japanske spionen Takeo Yoshikawa ankommer Honolulu, Hawaii, og begynner å studere den amerikanske flåten ved Pearl Harbor.
• 28. mars – Marinens flygevåpen og Hærens flygevåpen samordnes under Flygevåpnenes Felleskommando.
• 30. mars –
  • Adolf Hitler trekker opp retningslinjene for felttoget i Sovjetunionen, i et møte med de øverstkommanderende for de forskjellige forsvarsgrenene.
  • USA beslaglegger tyske, italienske og danske skip som befinner seg i amerikanske havner.
  • Verdens første jetdrevne jagerfly, Heinkel He 280 tar til vingene

[rediger] Andre kvartal

[rediger] April

• 1. april – Det innføres legitimasjonsplikt i Norge.
• 3. april –
  • Ungarske og tyske soldater marsjerer inn i Jugoslavia.
  • 22 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementets bestemmelser om medlemskap i NS.
• 3. april – Tyskvennlig statskupp i Irak.
• 6. april –
  • Tyskland invaderer Hellas, som allerede er i krig med Italia.
  • Tyskland og Italia invaderer Jugoslavia.
  • Britiske styrker erobrer Addis Abeba i Etiopia.
• 10. april – Kroatia erklærer seg selvstendig under et fascistisk Ustaša-regime.
• 12. april – Den norske jageren «Mansfield» raider Øksfjord. En sildeoljefabrikk blir sprengt.
• 14. april –
  • Fangeleiren Grini opprettes.
  • 330 (N) Squadron settes opp på Island. Den blir operativ i september.
• 17. april – Den jugoslaviske hæren kapitulerer for Tyskland.
• 18. april – Terboven innkaller lederene for 43 organisasjoner til møte i Stortingssalen, hvor han skjeller dem ut, erklærer at NS-medlemmer selvsagt skal foretrekkes ved ansettelse og lar fem av de frammøtte arrestere.
• 23. april – Den greske hæren kapitulerer.
• 25. april – De tyske og italienske styrkene i Nord-Afrika avanserer til grensen mot Egypt.
• 27. april – Tyske styrker går inn i Athen.

[rediger] Mai

• 10. mai – Rudolf Hess fløy i hemmelighet til Storbritannia og ble tatt til fange.
• 15. mai – 43 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementet, etter at den første protesten ikke ble besvart.
• 20. mai – Tyske fallskjermjegere angriper Kreta.
• 21. mai – Heinrich Himmler besøker igjen Norge.
• 23. mai – Den norske utmerkelsen Krigskorset blir innstiftet ved kongelig resolusjon.
• 24. mai – Det tyske slagskipet «Bismarck» senker den britiske stoltheten HMS «Hood» utenfor Island.
• 27. mai – Det tyske slagskipet «Bismarck» senkes i Atlanterhavet. 2 091 tyske sjømenn omkommer.
• 28. mai – I London undertegnes militæravtalen mellom Norge og Storbritannia.
• 31. mai – Tyskland erobrer Kreta.

[rediger] Juni

• 1. juni – Britiske styrker erobrer Bagdad i Irak.
• 8. juni – Britiske og frie franske styrker går inn i Vichy-fransk kontrollert Syria.
• 22. juni –
  • Tyskland invaderer Sovjetunionen.
  • USA okkuperer Island etter en avtale med den tidligere okkupanten, Storbritannia.
  • I Ålesund forsøker en folkemengde å stanse en fangetransport med 70 gisler. De blir drevet bort av soldater med bajonetter.
• 23. juni – Omkring 60 jøder arresteres i Oslo.
• 25. juni – Finland erklærer krig mot Sovjetunionen i det som kalles fortsettelseskrigen
• 26. juni – Mesteparten av Nationaltheaterets styre arresteres etter å ha avvist et krav om lisens fra Quisling-regjeringen.

[rediger] Tredje kvartal

• 27. juli – Japanske tropper okkuperer fransk Indo-Kina
• 31. juli – Den endelige løsning: I Tyskland får SS-offiseren Reinhard Heydrich ordre om å planlegge «den endelige løsning på det jødiske problem».
• 1. august – USA stopper all oljeeksport til Japan.
• 2. august – Inndragning av radioapparater begynner i store deler av landet. Fra 10. september er det forbudt for andre enn NS-medlemmer å ha radio i hele landet.
• 10. september – Alle nordmenn på Svalbard evakueres til Storbritannia.
• 25. august – Iran besatt av britiske og sovjetiske styrker.
• 1. september – Tyske jøder beordres til å bære en gul davidstjerne.
• 8. september – Den tyske beleiringen av Leningrad begynner.
• 8. september – Streik (den s.k. Melkestreiken) i Oslo i protest mot at arbeidere ikke lenger skal få sin tilvente melkerasjon på arbeidsplassene.
• 10. september – Unntakstilstand innføres i Oslo. LO-lederen Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm henrettes.
• 11. september – Rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip, flere professorer og organisasjonsledere avsettes og arresteres. Det innsettes «kommissariske ledere» i fagorganisasjonene.
• 12. september – Hurtigruteskipet D/S «Barøy» torpederes av britiske fly ved Bremnesodden i Vestfjorden. 77 nordmenn og ca 45 tyske soldater omkommer.
• 13. september – Hurtigruteskipet D/S «Richard With» torpederes av en britisk ubåt ved Rolfsøya i Finnmark. Ca 100 omkommer.

[rediger] Fjerde kvartal

• 1. oktober – Tankskipet «Borgny» senkes av en norsk MTB i Korsfjorden. 14 omkommer.
• 2. oktober – Tyske styrker innleder offensiven mot Moskva.
• 17. oktober – Hurtigruteskipet D/S «Vesteraalen» torpederes ved Øksfjord. 60 omkommer.
• 24. oktober – Den tyske framrykkingen mot Moskva stanser opp.
• 27. oktober – HMS «Cossack» synker under tauing til Gibraltar for reperasjon, etter å ha blitt truffet av en tysk torpedo seks dager tidligere.
• 30. oktober – Lend-lease utvides til å omfatte Sovjetunionen.
• 12. november – Utenfor Moskva innleder sovjetiske ski-tropper motangrep mot de tyske styrkene.
• 14. november – HMS «Ark Royal» synker, etter å ha blitt torpedert dagen før.
• 14. november – Studentstreik i Oslo mot nazifiseringen av studentutvalgene.
• 20. november – Milorg anerkjennes som en del av den norske hæren.
• 26. november – Terboven innfører dødsstraff for å forlate landet uten tillatelse.
• 27. november – De italienske styrkene i Etiopia kapitulerer.
• 28. november – Sovjetiske styrker gjenerobrer Rostov.
• 7. desember – Angrepet på Pearl Harbor: Japan angriper den amerikanske flåtebasen Pearl Harbour.
• 8. desember – Japan angriper Guam og Singapore.
• 9. desember – Japan invaderer Burma.
• 10. desember – Japan invaderer Filippinene.
• 11. desember – Tyskland og Italia erklærer USA krig.
• 13. desember – Kulderekord i Sverige, med -53° C i Västerbotten.
• 16. desember – De tyske styrkene ved Moskva slår retrett.
• 19. desember – Hitler tar direkte kommando over den tyske hæren.
• 24. desember – Hongkong kapitulerer for japanerne.
• 26. desember – Operasjon Anklet: Britiske kommandosoldater raider Moksnes og Reine. 266 norske frivillige blir med tilbake til England.
• 26. desember – Frakteskipet «Kong Ring» går på en mine i Ullsfjorden ved Lyngen. Omkring 250 tyske soldater og 30 nordmenn omkommer.
• 27. desember – Operasjon Archery: Britiske kommandosoldater raider Vågsøy og Måløy. Tyske batterier og forlegninger blir ødelagt, 9 skip senket. 98 fanger og 77 norske frivillige blir tatt med tilbake til England. 150 tyske soldater og 20 fra landgangsstyrken faller. Martin Linge, leder for Kompani Linge, er blant de falne.
• 27. desember – Herdla flyplass ved Bergen bombes.

• Klima: Vinteren 1941-1942 ble i snitt den kaldeste i Europa i det 20. århundre. Dette var den første av tre krigsvintre med særlig streng vinterkulde.

• I løpet av 1941 ble 118 av Nortraships skip senket. Omkring 800 sjømenn omkom og omkring 700 ble tatt til fange.
• I det okkuperte Norge ble 35 nordmenn henrettet.

[rediger] Fødsler

• Per Granberg, norsk musiker (d. 1980)

[rediger] Januar

• 4. – Henri Bergson, fransk filosof
• 5. – Kjell Almskog, norsk forretningsmann
• 5. – Hayao Miyazaki, japansk filmregissør, animatør og tegneserieskaper
• 8. – Graham Chapman, britisk komiker (Monty Python) (d. 1989)
• 9. – Joan Baez, amerikansk musiker
• 14. – Faye Dunaway, amerikansk skuespillerinne
• 15. – Captain Beefheart, amerikansk musiker og maler
• 21. – Plácido Domingo, spansk operasanger (tenor)
• 23. – Erik Egeberg, norsk professor i russisk litteratur
• 24. – Neil Diamond, amerikansk musiker
• 30. – Dick Cheney, amerikansk visepresident

[rediger] Februar

• 1. – Franco Nones, italiensk langrennsløper
• 4. – Jiří Raška, tsjekkoslovakisk skihopper
• 17. – Heidi Biebl, tysk alpinist
• 19. – David Gross, amerikansk fysiker
• 19. – Karin Maria Bruzelius, norsk høyesterettsdommer
• 20. – Buffy Sainte-Marie, canadisk sanger
• 27. – Gabriel Zubeir Wako, sudansk kardinal

[rediger] Mars

• 6. – Peter Brötzmann, tysk jazzmusiker
• 6. – Palle Mikkelborg, dansk jazzmusiker
• 8. – Turid Farbregd, norsk filolog, leksikograf og oversetter
• 8. – Wilfrid Fox Napier, sørafrikansk kardinal
• 11. – Slobodan Milošević, jugoslavisk-serbisk politiker (d. 2006)
• 14. – Wolfgang Petersen, tysk filmregissør
• 16. – Bernardo Bertolucci, italiensk filmregissør
• 16. – Heidrun Kringen, norsk kunstner
• 17. – Magnus Stangeland, norsk politiker
• 18. – Wilson Pickett, amerikansk sanger
• 25. – Gudmund Hernes, norsk politiker og statsråd
• 26. – Richard Dawkins, britisk vitenskapsmann
• 26. – Rolf Graff, norsk billedkunstner og illustratør
• 27. – Ivan Gašparovič, slovakisk president
• 29. – Bruno Simma, tysk jurist

[rediger] April

• 12. – Bobby Moore, engelsk fotballspiller (d. 1993)
• 14. – Julie Christie, britisk skuespillerinne
• 17. – Petter Thomassen, norsk politiker (d. 2003)
• 19. – Eugéne Schoulgin, norsk forfatter
• 20. – Åshild Hauan, norsk politiker
• 20. – Ryan O'Neal, amerikansk skuespiller
• 23. – Paavo Lipponen, finsk politiker
• 24. – Richard Holbrooke, amerikansk diplomat
• 25. – Walter Mixa, tysk katolsk biskop
• 28. – Ann-Margret, svensk–amerikansk skuespillerinne
• 29. – Kjell Engebretsen, norsk politiker

[rediger] Mai

• 1. – Magne Thomassen, norsk skøyteløper
• 7. – Lars Sjösten, svensk jazzmusiker
• 11. – Eric Burdon, britisk musiker
• 12. – Egil Teige, norsk journalist (d. 2006)
• 16. – Ivar Nørve, norsk skuespiller
• 19. – Ritt Bjerregaard, dansk politiker
• 24. – Bob Dylan, amerikansk musiker og dikter
• 15. – Jan Vincents Johannessen, norsk lege og administrerende direktør ved Radiumhospitalet
• 29. – Inger Aufles, norsk langrennsløper

[rediger] Juni

• 2. – Stacy Keach, amerikansk skuespillerinne og forfatter
• 2. – Charlie Watts, britisk musiker
• 8. – George Pell, australsk kardinal
• 9. – Jon Lord, britisk musiker
• 10. – Jürgen Prochnow, tysk skuespiller
• 12. – Chick Corea, amerikansk jazzmusiker
• 15. – Harry Nilsson, amerikansk låtskriver og sanger (d. 1994)
• 16. – Aldrich Ames, amerikansk CIA-agent og spion
• 19. – Magnus Härenstam, svensk skuespiller
• 19. – Václav Klaus, tsjekkisk president
• 19. – Finn Wagle, norsk biskop
• 20. – Odd Bondevik, norsk biskop
• 21. – Even Hovdhaugen, norsk professor i lingvistikk
• 22. – Ed Bradley, amerikansk journalist (d. 2006)
• 27. – Krzysztof Kieslowski, polsk filmregissør (d. 1996)
• 29. – Kjell Risvik, norsk oversetter

[rediger] Juli

• 7. – Michael Howard, britisk politiker
• 14. – Asbjørn Andersen, norsk politiker (d. 1994)
• 16. – Dag Solstad, norsk forfatter
• 16. – Desmond Dekker, jamaicansk musiker (d. 2006)
• 22. – Ole Jørgen Benedictow, norsk historiker
• 23. – Jan Johnsen, norsk politiker (d. 2000)
• 24. – Julia Kristeva, bulgarsk lingvist, psykoanalytiker, filosof, feminist og forfatter

[rediger] August

• 3. – Hans-Peter von Kirchbach, tysk offiser
• 4. – Kaija Mustonen, finsk skøyteløper
• 12. – Egil Tynæs, norsk lege (d. 2004)
• 12. – Håkon Helle, norsk advokat (d. 2007)
• 13. – Terje Johansen, norsk politiker
• 14. – David Crosby, amerikansk musiker
• 20. – Slobodan Milošević, jugoslavisk og serbisk president (d. 2006)
• 21. – Andreas Hamnes, norsk ordfører
• 21. – John Stuart Gray, britisk professor i marinbiologi (d. 2007)
• 23. – Odd Reinsfelt, norsk ordfører
• 31. – Knut Faldbakken, norsk forfatter

[rediger] September

• 9. – Otis Redding, amerikansk sanger (d. 1967)
• 9. – Lars Velsand, norsk politiker
• 10. – Stephen Jay Gould, amerikansk paleontolog (d. 2002)
• 15. – Signe Anderson, amerikansk musiker
• 16. – Rees Jones, amerikansk arkitekt
• 17. – Nils Arne Eggen, norsk fotballspiller og trener
• 18. – Inger-Marie Ytterhorn, norsk politiker og nobelkomitemedlem
• 19. – Umberto Bossi, italiensk politiker
• 23. – Hans Magnus Ystgaard, norsk forfatter
• 24. – Linda McCartney, amerikansk musiker (d. 1998)
• 27. – Peter Bonetti, engelsk fotballspiller
• 28. – Edmund Stoiber, tysk politiker

[rediger] Oktober

• 1. – Vjatsjeslav Vedenin, sovjetisk langrennsløper
• 3. – Chubby Checker, amerikansk musiker
• 3. – Ole D. Hagesæther, norsk biskop
• 4. – Anne Rice, amerikansk forfatter
• 8. – Edzard Schmidt-Jortzig, tysk politiker
• 8. – Johannes Ulltveit-Moe, norsk statstjenestemann, direktør i Kirkerådet 1979-1990
• 13. – Tore Lindholt, norsk administrerende direktør i Folketrygdfondet
• 13. – Paul Simon, amerikansk musiker
• 26. – Torgeir Brandtzæg, norsk skihopper
• 26. – Holger Meins, tysk terrorist (d. 1974)
• 27. – Gerd Brantenberg, norsk forfatter
• 28. – Hank Marvin, engelsk gitarist
• 30. – Theodor W. Hänsch, tysk fysiker og nobelprisvinner (fysikk)

[rediger] November

• 5. – Art Garfunkel, amerikansk sanger
• 7. – Knut Einar Schrøder, norsk sykehusdirektør
• 7. – Angelo Scola, italiensk kardinal
• 9. – Harald Johan Berg, norsk fotballspiller
• 9. – Tom Fogerty, amerikansk musiker (d. 1990)
• 9. – John Persen, norsk komponist
• 11. – Hans J. Røsjorde, norsk politiker
• 19. – Ragna Berget Jørgensen, norsk politiker
• 24. – Pete Best, britisk musiker (The Beatles)
• 26. – Arild Wikstrøm, norsk jazzmusiker (d. 1985)

[rediger] Desember

• 4. – Giovanni Tonucci, italiensk katolsk erkebiskop
• 6. – Bruce Nauman, amerikansk kunstner
• 14. – Per Jansen, norsk skuespiller
• 16. – Lesley Stahl, amerikansk journalist
• 16. – Kent R. Weeks, amerikansk egyptolog
• 17. – Fritz Moen, norsk mann utsatt for justismord (d. 2005)
• 31. – Alex Ferguson, skotsk fotballspiller og trener

[rediger] Dødsfall

• 8. januar –Lord Robert Baden-Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen (f. 1857)
• 28. februar – Alfonso XIII av Spania, spansk konge (f. 1886)
• 14. mai – Maurice Bavaud, sveitsisk opposisjonell (f. 1916)
• 4. juni – Vilhelm II, tysk keiser (f. 1859)
• 10. juli – Jelly Roll Morton, amerikansk jazzpianist (f. 1890)
• 10. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (f. 1900)
• Rolf Wickstrøm, norsk fagforeningsleder (f. 1912)
• 1. oktober – Palle Rosenkrantz, Danmarks første krimforfatter (f. 1867)
• 15. november – Fredrik Stang, norsk professor og politiker (f. 1867)
• 3. desember – Christian Sinding, norsk komponist (f. 1856)
• 27. desember – Martin Linge, leder av Kompani Linge (f. 1894)

[rediger] Sport

[rediger] Musikk

• Dmitrij Sjostakovitsj – Leningradsymfonien

[rediger] Litteratur

• Agatha Christie – Evil Under the Sun (Solen var vitne)
• Agatha Christie – N or M? (N eller M)
• Agatha Christie – One, Two, Buckle My Shoe (Siste time hos tannlegen)
• Tove Ditlevsen – Man gjorde et barn fortræd
• Bernhard Borge – Nattmennesket

[rediger] Film

• Citizen Kane– regi Orson Welles
• The Maltese Falcon – regi John Huston

[rediger] Nobelprisvinnere

• Fysikk – Ingen pris ble utdelt
• Kjemi – Ingen pris ble utdelt
• Medisin – Ingen pris ble utdelt
• Litteratur – Ingen pris ble utdelt
• Fred – Ingen pris ble utdelt