Nobels fredspris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobels fredspris er en av de fem priser som ble opprettet av Alfred Nobel i hans testament. Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Prisutdelingen foregår hvert år i desember i Oslo Rådhus. Det holdes også en egen konsert i forbindelse med utdelingen, Nobels fredspriskonsert, der vinneren og prominente gjester deltar.

De øvrige Nobelprisene deles ut av Nobelstiftelsen i Stockholm. Ved Alfred Nobels død 10. desember 1896 var Norge og Sverige fortsatt i union, hvor Sverige alene styrte utenrikspolitikken. Nobel mente derfor at sjansen for politisk korrumpering ville være mindre dersom Norge besørget fredsprisutdelingen.

Alfred Nobel hadde tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem. Det er to faste begrep: «reduksjon av militærstyrker» og «arrangering av fredskongresser». Og så er det den siste som er mer løs, og som kan tolkes på mange måter og går over et vidt spekter: «arbeid for forbrøding mellom folkene».

Nobels fredspris ansees å være verdens mest prestisjetunge pris.

Innhold 1 Tidligere mottagere 2 Fotnoter 3 Se også 4 Eksterne lenker

[rediger] Tidligere mottagere

• 2007 – FNs klimapanel, Genève, Sveits og Albert Arnold Gore jr, USA
• 2006 – Muhammad Yunus, Bangladesh og Grameen Bank, Dhaka, Bangladesh
• 2005 – Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Wien, Østerrike

• 2004 – Wangari Maathai, Kenya
• 2003 – Shirin Ebadi, Iran
• 2002 – Jimmy Carter, USAs tidligere president
• 2001 – Kofi A. Annan, Ghana, FNs generalsekretær og De forente nasjoner
• 2000 – Kim Dae-jung, Sør-Koreas president
• 1999 – Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières), Genève, Sveits
• 1998 – John Hume og David Trimble, Nord-Irland, Storbritannia
• 1997 – Den internasjonale kampanjen mot landminer og Jody Williams, USA
• 1996 – Carlos Filipe Ximenes Belo og José Ramos-Horta, Øst-Timor
• 1995 – Joseph Rotblat, Storbritannia og Pugwash-bevegelsen
• 1994 – Yasir Arafat, Palestina og Shimon Peres, Israels utenriksminister og Yitzhak Rabin, Israels statsminister
• 1993 – Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk, Sør-Afrikas president
• 1992 – Rigoberta Menchu Tum, Guatemala
• 1991 – Aung San Suu Kyi, Myanmar (Burma)
• 1990 – Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens president.
• 1989 – 14.Dalai Lama Tenzin Gyatso, Tibet
• 1988 – FNs fredsbevarende styrker
• 1987 – Oscar Arias Sanchez, Costa Ricas president
• 1986 – Elie Wiesel, USA
• 1985 – Den internasjonale legeforening mot atomkrig (IPPNW), Genève, Sveits
• 1984 – Desmond Tutu, Sør-Afrika
• 1983 – Lech Walesa, Polen
• 1982 – Alva Myrdal, Sverige og Alfonso Garcia Robles, Mexico
• 1981 – FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
• 1980 – Adolfo Perez Esquivel, Argentina
• 1979 – Moder Teresa, India
• 1978 – Anwar Sadat, Egypts president og Menachem Begin, Israels statsminister
• 1977 – Amnesty International, London, Storbritannia
• 1976 – Betty Williams og Mairead Corrigan, Nord-Irland, Storbritannia (prisen ble tildelt og utdelt i 1977)
• 1975 – Andrej Sakharov, Sovjetunionen
• 1974 – Sean MacBride, Irland og Eisaku Sato, Japan
• 1973 – Henry Kissinger, USA og Le Duc Tho, Nord-Vietnam (han sa nei til prisen)
• 1972 – Ingen pris
• 1971 – Willy Brandt, Vest-Tysklands forbundskansler
• 1970 – Norman Ernest Borlaug, USA
• 1969 – Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
• 1968 – Rene Cassin, Frankrike
• 1967 – Ingen pris
• 1966 – Ingen pris
• 1965 – FNs barnefond (UNICEF)
• 1964 – Martin Luther King jr., USA
• 1963 – Det internasjonale Røde Kors og Røde Kors Ligaen
• 1962 – Carl Linus Pauling, USA (prisen ble tildelt og utdelt i 1963)
• 1961 – Dag Hammarskjöld, Sverige (post mortem)
• 1960 – Albert Lutuli, Sør-Afrika (prisen ble tildelt og utdelt i 1961)
• 1959 – Philip John Noel-Baker, Storbritannia
• 1958 – Georges Pire, Belgia
• 1957 – Lester Bowles Pearson, Canada
• 1956 – Ingen pris
• 1955 – Ingen pris
• 1954 – FNs høykommissær for flyktninger UNHCR (prisen ble tildelt og utdelt i 1955)
• 1953 – George Catlett Marshall, USAs tidligere utenriksminister og forsvarsminister
• 1952 – Albert Schweitzer, Frankrike (prisen ble tildelt og utdelt i 1953)
• 1951 – Léon Jouhaux, Frankrike
• 1950 – Ralph Bunche, USA
• 1949 – Baron John Boyd Orr of Brechin, Storbritannia
• 1948 – Ingen pris^[1]
• 1947 – Vennenes Samfunns Råd og Vennenes samfunn (Kvekerne)
• 1946 – Emily Greene Balch og John Raleigh Mott, USA
• 1945 – Cordell Hull, USAs tidligere utenriksminister
• 1944 – Det internasjonale Røde Kors (prisen ble tildelt og utdelt i 1945)
• 1943 – Ingen pris
• 1942 – Ingen pris
• 1941 – Ingen pris
• 1940 – Ingen pris
• 1939 – Ingen pris
• 1938 – Det internasjonale Nansenkontoret
• 1937 – Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil, Storbritannia
• 1936 – Carlos Saavedra Lamas, Argentinas utenriksminister
• 1935 – Carl von Ossietzky, Tyskland (prisen ble tildelt og utdelt i 1936)
• 1934 – Arthur Henderson, Storbritannias tidligere utenriksminister
• 1933 – Norman Angell, Storbritannia (prisen ble tildelt og utdelt i 1934)
• 1932 – Ingen pris
• 1931 – Jane Addams og Nicholas Murray Butler, USA
• 1930 – Nathan Söderblom, Sverige
• 1929 – Frank B. Kellogg, USAs tidligere utenriksminister (prisen ble tildelt og utdelt i 1930)
• 1928 – Ingen pris
• 1927 – Ferdinand Edouard Buisson, Frankrike og Ludwig Quidde, Tyskland
• 1926 – Aristide Briand, Frankrikes statsminister og Gustav Stresemann, Tysklands utenriksminister
• 1925 – Austen Chamberlain, Storbritannias utenriksminister og Charles Gates Dawes, USAs visepresident (prisen ble tildelt og utdelt i 1926)
• 1924 – Ingen pris
• 1923 – Ingen pris
• 1922 – Fridtjof Nansen, Norge
• 1921 – Karl Hjalmar Branting, Sveriges statsminister og Christian Lous Lange, Norge
• 1920 – Léon Bourgeois, Frankrikes tidligere statsminister
• 1919 – Thomas Woodrow Wilson, USAs president (prisen ble tildelt og utdelt i 1920).
• 1918 – Ingen pris
• 1917 – Det internasjonale Røde Kors
• 1916 – Ingen pris
• 1915 – Ingen pris
• 1914 – Ingen pris
• 1913 – Henri La Fontaine, Belgia
• 1912 – Elihu Root, USAs tidligere utenriksminister (prisen ble tildelt og utdelt i 1913)
• 1911 – Tobias Michael Carel Asser, Nederland og Alfred Hermann Fried, Østerrike
• 1910 – Det internasjonale fredsbyrå, Genève, Sveits
• 1909 – Auguste M. F.Beernaert, Belgias tidligere statsminister og Baron D`Estournelles de C.R, Frankrike.
• 1908 – Klas Pontus Arnoldson, Sverige og Fredrik Bajer, Danmark
• 1907 – Ernesto Teodoro Moneta, Italia og Louis Renault, Frankrike
• 1906 – Theodore Roosevelt, USAs president.
• 1905 – Berta von Suttner, Østerrike
• 1904 – Folkerettsinstituttet, Gent, Belgia
• 1903 – William Randal Cremer, Storbritannia
• 1902 – Elie Ducommun, Sveits og Charles Albert Gobat, Sveits
• 1901 – Jean Henri Dunant, Sveits og Frederic Passy, Frankrike

[rediger] Fotnoter

1. ^ Det er blitt spekulert i om hvorvidt årsaken til dette var at Mahatma Gandhi ble drept rett i forkant av avgjørelsen. Se om dette «Mahatma Gandhi, the Missing Laureate» på Nobelprisens hjemmeside.

[rediger] Se også

• Alfred Nobel
• Nobelprisen
• Folkets Fredspris
• Nobelkomiteens medlemmer

[rediger] Eksterne lenker

• Den Norske Nobelkomiteens offisielle hjemmeside