Den internasjonale arbeidsorganisasjonen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobels fredspris 1969 |
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) (engelsk: International Labour Organization) er et byrå i de Forente Nasjoner som tar seg av arbeidssaker. De har hovedkvarter i Genève, Sveits. Grunnlagt i 1919 gjennom Versailles-traktaten og var fram til slutten av andre verdenskrigen del av Folkeforbundet. Den arbeider i dag etter Philadelphia-erklæringen som ble vedtatt i 1944.
Organisasjonen vant Nobels fredspris i 1969
[rediger] Eksterne lenker
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
FN-systemet: Generalforsamlingen | Sikkerhetsrådet | Økonomiske og sosiale råd | Sekretæriatet | Forvaltningsrådet (nedlagt) | Domstolen
Særorganisasjoner: IAEA | ICAO | IFAD | WHO | WBG | ILO| IMO | FAO | UNESCO | UNIDO | UPU | IMF | WHO | WIPO | WMO
Andre programmer, fond og byråer: UNCTAD | UNDCP | UNDP | UNEP | UNFPA | UNHCR | UN–HABITAT | UNICEF | UNRWA | WFP | UNECE | UNRRA
Annet: Medlemmer | Observatører | Generalsekretærer | Sikkerhetsrådets resolusjoner | Fredsbevarende styrker
Léon Jouhaux (1951) • Albert Schweitzer (1952) • George Marshall (1953) • FNs høykommissær for flyktninger (1954) • Lester B. Pearson (1957) • Georges Pire (1958) • Philip Noel-Baker (1959) • Albert Lutuli (1960) • Dag Hammarskjöld (1961) • Linus Pauling (1962) • Det internasjonale Røde Kors (1963) • Martin Luther King jr. (1964) • FNs barnefond (1965) • René Cassin (1968) • Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (1969) • Norman Borlaug (1970) • Willy Brandt (1971) • Henry Kissinger / Lê Ðức Thọ (1973) • Seán MacBride / Eisaku Sato (1974) • Andrej Sakharov (1975)
