Det internasjonale Nansenkontoret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobels fredspris 1938

Det internasjonale Nansenkontoret (Office International Nansen pour les Refugies), ofte kalt Nansenhjelpen, var et organ opprettet av Folkeforbundet i 1930 og hadde som formål å videreføre den nylig avdøde Fridtjof Nansens arbeid for flyktninger, et arbeide han hadde organisert i 1921. Nansenkontoret hadde sitt hovedsete i Genève i Sveits.

Nansenkontoret tok opp flyktningsaker i Frankrike, Syria, Jugoslavia, Hellas, Tyskland, Bulgaria, Tsjekkoslovakia, Tyrkia, Romania, Sveits og Kina. De sørget for å utstede Nansenpass, ordnet visum, skaffet bolig, arbeid og hjalp til med mat og medisiner. Omtrent en tredjedel av kontorets virksomhet ble finansiert av flyktningene selv gjennom kjøp av Nansenpass. Resten ble finansiert av Folkeforbundet, regjeringer, private personer og humanitære organisasjoner.

Problematisk var hjelpen til flyktninger fra det nasjonalsosialistiske Tyskland etter 1933, som Nansenhjelpen egentlig ikke hadde bemyndigelse for, og likeså for flyktninger fra Spania, fordi mange stater vegret seg mot å ta imot flyktningene derfra.

Nansenkontorets første president var fra 1930 til februar 1933 Max Huber, den daværende president for Den internasjonale Røde Kors-komité.

Nansenkontoret ble tildelt Nobels fredspris i 1938.