Den internasjonale kampanjen mot landminer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobels fredspris 1997 |
Den internasjonale kampanjen mot landminer er en allianse av Ikke-statlig organisasjoner som jobber for å stoppe produksjon og bruk av landminer.
Organisasjonen ble dannet av seks organisasjoner (Human Rights Watch, medico international, Handicap International, Physicians for Human Rights, Vietnam Veterans of America Foundation og Mines Advisory Group) som jobbet innenfor området i 1992. Mange organisasjoner har senere blitt med i gruppen, i 2003 hadde de over 1100 medlemmsorganisasjoner.
Gruppen fikk stor støtte rundt i verden, en av de mest kjente var Diana, prinsessen av Wales.
Den største suksessen til gruppen var i 1999 da Ottawa-avtalen ble gjeldende folkerett. Land som USA, Russland, Kina, Finland og de fleste land i midtøsten har nektet å signere avtalen.
Organisasjonen og hovedtalsmann Jody Williams fikk Nobels fredspris i 1997 for deres innsats mot landminer.
Organisasjonen gir årlig ut en statusrapport om landminer i verden.
[rediger] Eksterne lenker
Betty Williams / Mairead Corrigan (1976) • Amnesty International (1977) • Anwar Sadat / Menachem Begin (1978) • Moder Teresa (1979) • Adolfo Pérez Esquivel (1980) • FNs høykommissær for flyktninger (1981) • Alva Myrdal / Alfonso García Robles (1982) • Lech Wałęsa (1983) • Desmond Tutu (1984) • Den internasjonale legeforening mot atomkrig (1985) • Elie Wiesel (1986) • Óscar Arias (1987) • FNs fredsbevarende styrker (1988) • 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso (1989) • Mikhail Gorbatsjov (1990) • Aung San Suu Kyi (1991) • Rigoberta Menchú (1992) • Nelson Mandela / F.W. de Klerk (1993) • Yasir Arafat / Shimon Peres / Yitzhak Rabin (1994) • Pugwash-bevegelsen / Józef Rotblat (1995) • Carlos Belo / José Horta (1996) • Den internasjonale kampanjen mot landminer / Jody Williams (1997) • John Hume / David Trimble (1998) • Leger Uten Grenser (1999) • Kim Dae-jung (2000)
