Pinse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Illuminert manuskript som viser hvordan den hellige ånd kom til disiplene i Pinsen. Den Hellige ånd er fremstillt som ildstreker ned til apostlenes hoder

Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på påskedagen (50. påskedag). Dagen er til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Dagen regnes som fødselsdagen til den kristne kirken.

Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach.

Pinsevenner har ingen særskilt feiring av pinsen, selv om det som skjedde den første pinsen, da ånden falt over disiplene er sentrale bibelord i bevegelsen. De feirer jul og påske slik som for eksempel lutheranere.

[rediger] Det nye testamente

Følgende er hva Det nye testamente i Bibelen skriver om pinsen og hvorledes Den hellige ånd steg ned til apostlene i form av ildtunger:

"Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale ^[1].

De som var tilstede fra andre folkeslag ble forferdet over at disse galileere kunne tale til dem om Gud på deres egne språk, men apostelen Peter forklarte det som et Guds under og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra Nasaret var Guds sønn, menneskenes frelser.

Denne forkynnelsen på første pinsedag blir betraktet som kristendommens tilblivelse, og Peter blir betraktet som den første pave.

[rediger] Når er pinsen?

Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende søndag) etter påskedagen. Tidligst mulige dato for pinsen er 10. mai og den seneste er 13. juni.

[rediger] Norge

Pinsen er blitt kalt den «ukjente» høytiden.^[2]

I Norge er både første pinsedag (søndag) og annen pinsedag (mandag) helligdager. Regjeringen Brundtland foreslo i 1993 å gjøre om annen pinsedag til vanlig arbeidsdag, men dette fant ikke støtte på Stortinget, heller ikke blant Arbeiderpartiets stortingsgruppe.^[3]

Pinseaften må butikker over 100 kvadratmeter stenge senest klokken 16.00, mens det lørdager ellers ikke er noen begrensning.^[4] 1. pinsedag er det ikke tillatt å sende reklame på TV eller radio.^[5] I stedet sender de kommersielle kanalene informative innslag for ideelle og allmennyttige organisasjoner i reklamepausene. Men enkelte norske kanaler, som FEM og TV3 sender ikke fra Norge og viser således reklame.

1. pinsedag er en avisfri dag, men likevel slik at enkelte aviser, deriblant VG, gir ut «hermetikkaviser» hvor redaksjonen ble avsluttet tidligere i uken.

[rediger] Referanser

1. ^ Bibelen - Det nye testamente - Apostelgjerningene 2:2-4
2. ^ Aftenposten: «Pinsen – den glemte høytiden» (10. mai 2008)
3. ^ Om forslaget se dokumentene det vises til her og her. Regjeringen gikk i statsbudsjettet (salderingsproposisjonen) for 1993 inn for å omgjøre Kristi himmelfartsdag fra helligdag til arbeidsdag, men på bakgrunn av Stortingets drøftelse av salderingsproposisjonen og Kirkens uttalelser la Regjeringen i stedet frem forslag om å omgjøre annen pinsedag.
4. ^ Lov om helligdager og helligdagsfred § 5
5. ^ Forskrift om kringkasting § 3-3

Commons: category:Pentecost – bilder, video eller lyd