Det nye testamente
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det nye testamente, eller Det nye testamentet, er den andre delen av Bibelen og består av 27 greske skrifter forfattet av de eldste kristne. Skriftene omhandler Jesus Kristus og den tidligste kristne lære og forkynnelse, og utgjør den spesifikt kristne del av Bibelens kanon (normativ skriftsamling).
Disse skriftene kommer i tillegg til den del av den bibelske kanon som også godtas innen jødedommen, og som kristne ofte omtaler som Det gamle testamente.
Innhold |
[rediger] Oversikt over skriftene
[rediger] Evangeliene
De fire evangeliene forteller historien om Jesus Kristus. Evangeliene dateres til mellom år 65 og år 100 e.kr. [1]. Forfatterne av disse er i større og mindre grad omdiskutert i nyere forskning.
- Evangeliet etter Matteus er ikke skrevet av apostelen Matteus (slik man antok i oldtiden), men antakeligvis av en jødisk skriftlærd. Apostelen Matteus var i bestefall en viktig bidragsyter da evangeliet skulle nedskrives.
- Evangeliet etter Markus er skrevet av Markus, disippelen Peters tolk.
- Evangeliet etter Lukas er skrevet av legen Lukas, en av Paulus' følgesvenner.
- Evangeliet etter Johannes er etter tradisjonen skrevet av disippelen Johannes, men dette er omstridt.
Det synoptiske problem omhandler de store likhetene man finner mellom de tre første evangeliene, hvor Markus kun har 35 vers som ikke finnes i Matteus og/eller Lukas. I tillegg har Lukas og Matteus mye felles stoff.
[rediger] Apostlenes gjerninger
Apostlenes gjerninger forteller den videre historien om disipplene etter at Jesus forlot jorden. Boken er en fortsettelse av Evangeliet etter Lukas, og har tilsynelatende samme forfatter, tradisjonelt legen Lukas. Lukas skrev evangeliet og Apostlenes gjerninger til en mann ved navn Teofilus.
[rediger] Paulus' brev
Disse brevene har tradisjonelt samme forfatter, Paulus, men moderne bibelforskning har skapt tvil omkring noen av brevene [2]. Det er allmenn enighet om at i alle fall sju av brevene er forfattet av Paulus selv, Romerbrevet, første og andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, første Tessalonikerbrev og Filemonbrevet. Opphavet til de andre seks brevene har vært mer omdiskutert, særlig gjelder dette de såkalte Pastoralbrevene: første og andre Timoteusbrev og Titusbrevet. Når det gjelder opphavet til disse brevene går den ledende teorien ut på at de er skrevet av Paulus' disipler, altså personer som stod Paulus nær og som etter hans død ønsket å føre hans teologi og lære videre. Brevene har nemlig et klart preg av paulinsk teologi.
- Paulus' brev til romerne
- Paulus' første brev til korinterne
- Paulus' andre brev til korinterne
- Paulus' brev til galaterne
- Paulus' brev til efeserne
- Paulus' brev til filipperne
- Paulus' brev til kolosserne
- Paulus' første brev til tessalonikerne
- Paulus' andre brev til tessalonikerne
- Paulus' første brev til Timoteus
- Paulus' andre brev til Timoteus
- Paulus' brev til Titus
- Paulus' brev til Filemon
[rediger] Andre Brev
- Brevet til hebreerne
- Jakobs brev
- Peters første brev
- Peters andre brev
- Johannes' første brev
- Johannes' andre brev
- Johannes' tredje brev
- Judas' brev
[rediger] Åpenbaringen
[rediger] Tilblivelsehistorie
[rediger] Oversettelser
Det nye testamente (NT) er skrevet på gresk, i den form som kalle koine. Den første oversettelse av NT til norsk kom i 1904. De mest utbredte oversettelser til norsk har vært Det Norske Bibelselskaps oversettelser av 1930 og 1978. Høsten 2005 utga bibelselskapet en ny revidert oversettelse av NT.
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Hvalvik, R./Stordalen, T. (1999): Den store fortellingen. Det Norske Bibelselskap. ISBN 82-541-0545-6
- Tobiassen, T. (2004/2005): "Like til jordens ender." .. Det nye testamente ..