Det gamle testamente
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen handler om Det gamle testamente hovedsakelig sett fra et kristent perspektiv. For behandling av Den hebraiske bibelen i jødisk perspektiv, se Tanakh.
| Artikkelen inngår i serien om |
| Treenigheten |
| Bibelen |
|
Det gamle testamente |
| Gudshus |
| Presteskap |
| Hovedretninger |
| Kunst og symboler |
| Andre emner |
| Kristendommen i Norge |
Det gamle testamente, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift. Denne samlingen av skrifter består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn i boksamlingene lov, profeter og skrifter (jødisk tradisjon) eller i temaene historie, poesi og profeti (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder og kristne deler bøkene opp på forskjellig måte. Derfor regner man med 24 bøker etter jødisk inndeling, og 39 bøker etter kristen tradisjon (eller flere om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med). Hvordan bøkene deles inn, og hvilken rekkefølge de har har konsekvens for hvordan man leser dem. I jødisk tradisjon vektlegges både loven, profetene og skriftene sammen med Talmud som instruksjon eller veiledning. I kristen tradisjon legges større vekt på frelseshistorie, og profetenes taler har oftere blitt forstått som profetier som angår fremtiden - og som delvis blir oppfylt i Det nye testamente. Det finnes momenter av frelseshistorie også i jødisk tradisjon og momenter av instruksjon også i kristen tradisjon.
Innhold |
[rediger] Omfang av kanon
I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke består Det gamle testamente av 46 bøker; 39 som tilsvarer den hebraiske bibel og de syv deuterokanoniske bøker.
I protestantiske kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter Reformasjonen var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet Martin Luther hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.
[rediger] Liste over bøkene i Det gamle testamente
(Rekkefølge etter kristen tradisjon) For å se rekkefølge etter Jødisk tradisjon se artikkelen: Tanákh
De fem første bøkene regnes gjerne som en enhet (Pentateuke). Noen forskere opererer med de seks første bøkene som en enhet (Heksateuke)[1] og mange mener at Femte Mosebok hører sammen med Josva, Dommerne, Samuelsbøkene og Kongebøkene, og at disse danner det såkalte Deuteronomistiske historieverk.[2] Inndelingen i Historiske, Poetiske og Profetiske bøker nedenfor er omdiskutert, men siden det er denne inndelingen som benyttes på grunnivå ved de fleste teologiske læresteder i Norge blir den presentert her.[3]
[rediger] Historiske bøker
-
- Første Mosebok Genesis
- Andre Mosebok Exodus
- Tredje Mosebok Leviticus
- Fjerde Mosebok Numeri
- Femte Mosebok Deuteronomium
- Josva
- Dommerne
-
- Rut (Egentlig en novelle, men plassert her fordi Rut beskrives som Davids stammor - Rut 4:22).
- Første Samuelsbok
- Andre Samuelsbok
- Første Kongebok
- Andre Kongebok
- Første Kronikebok
- Andre Krønikebok
- Esra
- Nehemja
[rediger] Poetiske bøker
[rediger] Profetbøker
-
-
- Klagesangene (Er egentlig en poetisk bok, men plasseres her fordi man tradisjonelt har regnet Jeremia som forfatter)
-
[rediger] De deuterokanoniske eller apokryfe bøker
-
- Regnes som del av Det gamle testamente i den greske versjon Septuaginta (ca 100 f. Kr.) og den latinske Vulgata (ca 405 e. Kr.) I den jødiske hebraiske bibel er disse deuterokanoniske bøkene ikke tatt med. Den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke regner disse bøkene med i kanon, men de fleste protestantiske kirkesamfunn, deriblant Den norske kirke - regner dem ikke med.
-
- Tobits bok
- Judits bok
- Den greske Ester-boken (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Ester)
- Visdommens bok
- Siraks bok
- Baruks bok
- Tillegg til Daniels bok (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Daniel)
- Første Makkabeerbok
- Andre Makkabeerbok
|
Tora (Loven) : 1. Mosebok | 2. Mosebok | 3. Mosebok | 4. Mosebok | 5. Mosebok |
Det gamle testamente (den kristne tradisjon)
De historiske bøker : 1. Mosebok | 2. Mosebok | 3. Mosebok | 4. Mosebok | 5. Mosebok | Josva | Dommerne | Rut | 1. Samuelsbok | 2. Samuelsbok | 1. kongebok | 2. kongebok | 1. krønikebok | 2. krønikebok | Esra | Nehemja | Ester |
|
[rediger] Noter
- ^ F. eks. Rad, G. v. (1987). Theologie des Alten Testament I: Die Theologie der geschichtlichen Überlieferung Israels. Kaiser Traktate Chr. Kaiser Verlag. München.
- ^ Vektleggingen av dette som en enhet har vært vanlig siden avhandlingen av W. M. L. de Wette, (1805) Dissertatio critico-exegetica qua Deuteronomium a prioribus pentateuchi libris diversum, alius cuiusdam recentioris auctoris opus esse monstratur. Jena.
- ^ Hvalvik, R. og T. Stordalen (1999). Den store fortellingen: om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Det norske bibelselskap. Oslo.
[rediger] Litteratur
- Tobiassen, T. (2004): Bibelens første del. Det gamle testamente eller Tanak. Fagbokforlaget.
- Tobiassen, T. (2004): Les og fortell! Om Bibelens eldste bøker. Gyldendal Akademisk.
