Presteskap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Presteskap, geistlighet, kleresi, Clericus eller Clerus er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen. Ordet kleresi kommer fra gresk κληρος (kliros), som i metaforisk forstand betyr «arv». De som tilhører kleresiet kan kalles klerikere eller klerker.
Organiseringen av presteskapet, hvilke oppgaver de utfører og deres status i forhold til andre troende varierer mellom de forskjellige religioner. De er vanligvis ansvarlige for ritualer ved livets milepæler, som for eksempel dåp, omskjærelse, konfirmasjon, ektevigsel og begravelse.
I norsk middelalder var det de geistlige som forvaltet skriftkulturen. Etter som kongemakten fant det tjenlig å skrive ned lover, eiendomsfortegnelser o.l., ble prester rekruttert også til annen skriving enn den religiøse. Etter hvert ble ordet prest (norrønt prestr) brukt om en skrivefør person i sin alminnelighet.
[rediger] Kristendom
Tradisjonelt finnes det tre grader innenfor det kristne presteskapet: Diakon, prest og biskop. Innenfor disse gradene kan det også finnes flere nivåer, som for eksempel erkebiskoper.
Ikke alle kirkesamfunn har alle de tre gradene, og presteskapets status varierer sterkt, fra å ha en svært sentral rolle innenfor all offentlig gudsdyrkelse, til å være de fremste blant likemenn. Noen kirkesamfunn har ikke noe presteskap, men i stedet utvalgte personer som leder menigheten, uten at disse har noen varig spesiell status.