Apostelen Paulus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Paulus misjonsreiser

Apostelen Paulus (Saulus, født i Tarsus mellom 10 og 5 f.Kr., død i Roma ca. 67) var en av Jesu Kristi apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.

[rediger] Biografi

Hans far var jøde av Benjamins stamme, og romersk borger. Saulus ble oppdratt i en streng fariseisk tradisjon. Hans morsmål var arameisk og gresk, og i tillegg lærte han hebraisk. I ungdommen fikk han religionsundervisning fra en berømt rabbiner, Gamaliel, i Jerusalem. Han ble også utdannet som teltmaker.

Omkring år 35 var han tilstede da Stefanus ble steinet til døde. Han var vitne, men samtykket i handlingen. Han søkte deretter å bekjempe de kristne, og deltok i arbeidet med å fange kristne ledere. Mens han var på vei til Damaskus for å drive forfølgelser der, ble han blindet av plutselig syn, og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli deg sagt hva du har å gjøre! Mennene som reiste sammen med ham ble forskrekket, for de hørte røsten, men så ingenting. Denne hendelsen feires 25. januar som festen for Apostelen Paulus' omvendelse.

Han ble blind etter synet, og fikk synet tilbake først da han nådde Damaskus. Der ble han døpt av Ananias, og fikk Den Hellige Ånd. Etter dette forskynte han gladlig evangeliet før Jødene rundt om i synagoger, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias. Da han vendte tilbake til Damaskus var hans jødiske fiender så truende at han måtte flykte om natten. Noen brødre firet ham ned fra bymuren i en tøykurv.

Paulus reiste til Jerusalem for å treffe Peter. Han ble tatt imot av sin gamle venn Barnabas. Apostlene var skeptisk til ham, fordi de kjente hans ry som kristenforfølger, men etter at de fikk forklart at han hadde omvendt seg til Gud, ble de glade. I Antiokia ble det samlet inn penger til menigheten i Jerusalem, som var rammet av hungersnød, og Paulus fikk sammen med Barnabas i oppdrag å overbringe pengene. Han startet etter dette sine store misjonsreiser.

Statue av Apostelen Paulus foran Peterskirken i Vatikanet

[rediger] Misjonsreisene

Omkring år 45 startet hans misjonsreiser.

• Den første, ca. 45–48, gikk til Kypros og Lilleasia (datidens Asia).
• Den andre, ca. 49–53, gikk til Lilleasia, Makedonia og Hellas,
• og den tredje, ca. 53–57 gikk til Efesos, Makedonia og Hellas.

Etter tolv år vendte han tilbake til Jerusalem, der det oppsto slik uro at den romerske kommandanten arresterte ham. Etter å ha sittet i fengsel i Cæsarea i to år ble han, som en romersk borger hadde rett til, sendt til Roma for å legge fram sin sak for keiseren. Under reisen led han skipbrudd ved Malta, og han kom ikke fram før i 61.

Han ble satt i husarrest i Roma, en tilstand for varte i to år. Forholdene var nokså milde, for han fikk ta imot besøk og han skrev brev. Det er uklart hva som skjedde etter dette. Det er mulig at han straks ble dømt og henrettet, eller at han ble løslatt og reiste til Efesos og muligens til Spania. Pave Klemens I forteller at det var dette som skjedde, og han skrev bare omkring 30 år etter Paulus' død.

[rediger] Død og gravleggelse

Han ble på et tidspunkt, enten rett etter perioden i husarrest eller etter en periode som fri mann, framstilt for keiser Nero, og dømt til døden. Han satt i ni måneder under forferdelige forhold i Mamertinerfengselet i Roma, før han ble henrettet. Som romersk borger hadde han rett til å bli halshugget, en betraktelig mindre pinefull død enn korsfestelse. Dette skal ha skjedd ved Via Ostia, nær klosteret Tre Fontane. Klosternavnet, tre kilder, viser til legenden om at hans avhugde hode spratt tre ganger(!), og hvert sted det traff bakken sprang det opp en kilde. Klosteret ble grunnlagt av cistercienserne, senere overtok franciskanerne, men også de måtte gi opp fordi stedet var befengt med malaria. Denne fikk først de franske trappistene bukt med, da de i 1868 tok over og beplantet stedet med eukalyptus - røttene tørker ut jorden og hindrer derved utklekkingen av malariamygg.^[1]

Keiser Konstantin bygde en kirke over hans grav, som med tiden har blitt utvidet til St. Paul utenfor murene, en av Romas største kirker. I 2006 ble det kjent at en sarkofag med hans navn var funnet i denne kirken. Det var i Pauluskirkens kapell at Birgitta av Vadstena fikk en visjon om at Kristus talte til henne fra korset. En statue av Birgitta står i kapellet.

Det er relikvier fra ham i en rekke kirker i flere land. De viktigste er i St. Paul utenfor murene, Peterskirken og Laterankirken.

[rediger] Paulus' skrifter

Se hovedartikkel: Paulus brev

Paulus var en av de viktigste teologer og misjonærer i urkirken. Han grunnla menigheter i Lilleasia og Hellas, og var deres og andre menigheters lærer. For å kommunisere med menigheter han hadde grunnlagt og hatt kontakt med skrev han brev. Tradisjonelt regnes 13 brev for å være forfattet av Paulus, men i dag er det bred enighet i forskningen at bare syv av disse har Paulus som opphavsmann.

Brevene har spilt en viktig rolle for den teologiske refleksjon i kirken og er stadig aktuell for den teologiske refleksjon over kristushendelsen.

[rediger] Se også

• Paulus' brev til romerne
• Paulus' første brev til korinterne

[rediger] Referanser

1. ^ Ola Åmodt: "Roma - legender og merkverdigheter", Fritt Forlag, Oslo 2006.

[rediger] Eksterne lenker

• Om Paulus' sarkofag i St. Paul utenfor murene

Commons: Category:Saint Paul – bilder, video eller lyd