ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Språk - Wikipedia

Språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.

Språk (ubestemt) betegner menneskenes måter å kommunisere på. Bevisst kommunikasjon skjer ved hjelp av lydspråk, tegnspråk og skriftspråk, ubevisst kommunikasjon for eksempel ved kroppsspråk. Språkvitenskap betegnes som lingvistikk.

Språk (bestemt) er derimot hvert enkelte tegnsystem som brukes til kommunikasjon, som menneskelige enkeltspråk (f. eks. norsk), fagspråk (juristisk språk), programmeringsspråk (f.eks. Java) etc. Vitenskapen om enkeltspråk heter filologi, kunnskapen om ordenes utvikling og betydning heter etymologi.

Innhold

[rediger] Menneskelig språk

[rediger] Opprinnelse

Språkforskerne er ikke enige om når og hvordan språket oppsto. Teoriene rekker fra for to millioner år siden (Homo habilis) til for omtrent 40 000 år siden (Cro-magnon-mennesket).

[rediger] Slektskap

Verdens språk har blitt delt inn i språkfamilier med felles kjennetegn. Noen av de største språkfamiliene er indoeuropeiske språk, afroasiatiske språk og sinotibetanske språk.

[rediger] Planspråk

Planspråk er språk som er målrettet laget av mennesker for et bestemt formål, ofte for å lette internasjonal kommunikasjon. Et velkjent språk av denne typen, esperanto, ble skapt av L. L. Zamenhof. Det var en samling av elementer fra forskjellige språk. Meningen var å få et språk som skulle være lett å lære.

Diverse forfattere som for eksempel J.R.R. Tolkien har skapt forskjellige fantasispråk. Et av Tolkiens språk heter quenya. Det har sitt eget alfabet, finsk ble brukt som modell for fonologi og syntaks. James Doohan fra serien Star Trek fant opp klingonsk som har blitt utviklet videre av andre.

[rediger] Formelle språk

Matematikk og informatikk benytter formelle språk. Det er konstruerte språk, som for eksempel programmeringsspråk eller beskrivelsesspråk. Som regel er de sammensatt av tegnkjeder, dannet av en formell grammatikk og med mer eller mindre utførlig semantikk.

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur

  • David Crystal: The Cambridge Encyclopedia of Language. Cambridge, Cambridge University Press (1997). ISBN 0-521-55050-5
  • K. Katzner: The Languages of the World. New York, Routledge (1995), ISBN 0-415-11809-3
  • Steven Pinker: "Words and Rules: The Ingredients of Language." (1999), ISBN 0-297-81647-0
  • Geoffrey Sampson: "Schools of Linguistics." Hutchinson, London (1980), ISBN 0-8047-1084-8

[rediger] Eksterne lenker

NB: De fleste lenkene er på engelsk.


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -