Lyd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Med lyd menes i allmennhet hurtige endringer av luftens statiske trykk. Disse endringene oppfører seg som bølger og er en energitransport gjennom luften. Lyd kan registreres av hørselen.
Innhold |
[rediger] Grunnleggende egenskaper
Mennesker kan oppfatte lyd i frekvensområdet ca. 20 Hz til ca. 20 kHz. Luften kan transportere frekvenser lavere enn 20 Hz (kalt infralyd) og høyere enn 20 kHz (kalt ultralyd). Ultralyd kan ha frekvenser langt inn i MHz-området. Dyr har andre frekvensgrenser for hørselen enn mennesket. Lyd forplanter seg med ca. 340 m/s gjennom luften. Hastigheten påvirkes av lufttrykket, temperaturen og til dels av luftfuktigheten. Forskjellige rentonete frekvenser har forskjellige bølgelengder, da l = v/f, hvor v er hastigheten, f frekvensen og l bølgelengen. I allmenhet er lyd sammensatt av en mengde forskjellige frekvenser med individuelle lydstyrker og som alle kan endre seg over tid. En enkelt lyd kan fremstilles grafisk som et spektrum.
Vitenskap om lyd kalles akustikk.
[rediger] Teknisk
Lydstyrken fra ein kilde avtar med avstanden fra kilden fordi energien i bølgefronten fordeler seg over en stadig større flate. En liten del går også tapt i luften.
Lyd sett som fysiske svingninger i et elastisk medium, altså uavhengig av hørsel, forefinnes også i andre gasser enn luft, i væsker og i faste stoffer. Hver av disse oppviser sin egen lydhastighet og egendempning. Ultralydapparater brukes for avbilding av blant annet kroppens indre organer og fostere og er således viktige diagnostiske verktøy.
Lydens bølgenatur tilsier at den kan reflekteres (ekko) og absorberes (akustikkplater).
Den primære måleenheten for lydstyrken er Pascal, Pa, som også er den generelle måleenheten for alle slags trykk. Lydens styrke kan også uttrykkes som lydstyrkenivå, eller lydnivå, i desibel, dB, relativt til en standardisert referanse, en lydstyrke på 20 μPa.
[rediger] Hørsel
Hørbar lyd er svært viktig for mennesket. Av den grunn skiller vi mellom svært mange slags lyder som har fått egne navn, som eksempelvis tale, musikk, støy, fuglekvitter, bekkesus, smell, ekko, piping, uling, rentone, during, ungeskrik, torden.... Lyd kan glede oss og lyd kan gå oss på nervene. Lyden ved stemmen utgjør vår aller viktigste kommunikasjonskanal.
Fordi vi er blitt utstyrt med to ører kan vi oppfatte andre aspekter ved lyden vi hører enn bare innholdet. Den viktigste tilleggsegenskapen er at vi kan lokalisere lydens innfallsretning. Hjernen prosesserer også lyden for å gi oss videre utvidete muligheter. Den viktigste av disse er den såkalte coctailparty-effekten. Den gjør oss i stand til å følge en selvvalgt konversasjon i et rom hvor flere konversasjoner er i gang samtidig.
Fenomenet lyd utnyttes av forskjellige dyrearter på forskjellig vis, utover ren kommunikasjon. Flaggermusen er et kjent eksempel, den bruker lyd som avbildende instument ved hjelp munnen som kilde for ultralyd og en nøyaktig, hurtig analyse av ekkoet. Lyder er ofte avslørende og fanger interessen for rovdyr som eksempelvis mus blir funnet av katter på grunn av rasling i løv.
[rediger] Se også
