Ultralyd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ultralyd er lyd med en frekvens som er høyere enn menneskets øre kan oppfatte, vanligvis om lag 20 kilohertz hos unge. Noen dyr, for eksempel hunder, delfiner og flaggermus kan høre høyere frevenser enn mennesket, disse kan altså høre ultralyd. Ultralyd brukes innen tekniske fag og innen medisin.
[rediger] Medisinsk bruk
Grovt sett kan man dele medisinsk bruk av ultralyd i tre:
- Diagnostisk
- Terapeutisk med middels energiinhold, for eksempel for å varme opp muskler
- Terapeutisk med høyt energiinnhold, for eksempel for å knuse nyrestein
[rediger] Diagnostikk
Ultralyd ble først brukt diagnostisk for å se på hjertet; ekkokardiografi. Ultralyd brukes også for å se annet vev, indre organer, ledd, de store blodkar, innen nevrologien og for å se på foster under graviditet. Ultralyd for diagnostikk er er basert på lydbølger i området 1 til 15 Mega-Hertz som sendes og mottas av en transducer, signalene gjøres deretter fortløpende om til bilder, kurver eller lydsignaler.
Ultralyddiagnostikk skiller seg fra de fleste andre former for bildedannende diagnostiske undersøkelser ved at kvaliteten er sterkt avhengig av vedkommende som innhenter dataene, undersøkelsen er operatøravhengig. I Norge utføres ultralydundersøkelser som oftest av leger, unntatt er undersøkelser av foster som også foretas av jordmødre. Ved noen større norske sykehus utføres det også ekkokardiografi av spesielt opplært personale.
Leger får sin opplæring i ultralyddiagnostikk som en del av sin spesialisering, jordmødre har et videreutdanningstilbud i ultralyd ved NTNU i samarbeid med Nasjonalt Senter for Fostermedisin.
[rediger] Se også
- infralyd - lyd med en frekvens som er lavere enn menneskets øre kan oppfatte
- 3D ultralyd
- Ultralyd - ID
