Frogner Hovedgård
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Frogner Hovedgård, Skien
Koordinater: 59°55′26″ N 10°42′9″ Ø
Frogner Hovedgård er en tidligere storgård i det gamle Aker herred, nå en del av Oslo. Gården strakte seg fra Frognerbekken til Skillebekk og fra Frognerkilen til Majorstustrøket. Den omfattet Frognerparken og har gitt navn til bydelen Frogner. Til eiendommen hørte Frognerseteren med Frognerseterskogene og i en periode Ullevål og deler av Frøen. Det meste av gården kom innenfor byens grenser ved byutvidelsen i 1878.
Frogner er en av de største og tidligst bosatte gårdene i Oslo-området. I løpet av middelalderen ble den delt i flere bruk, etterhvert to, som fikk betegnelsen Store Frogner. Gårdene ble i løpet av middelalderen kirkegods under klosteret på Hovedøya. I forbindelse med reformasjonen ble gårdene inndratt under kronen i 1532. Som følge av krigene på midten av 1600-tallet ble Frognergårdene i 1659 pantsatt til den svært rike nederlandskfødte finansmannen Selius Marselis, generalpostmester i Norge, og ettersom kronen aldri innløste pantet, gikk gårdene etter Marselis' død over på private hender. De to gårdene Nordre Frogner og Søndre Frogner ble gjennom arv og kjøp samlet til én eiendom av general Ulrik Frederik de Cigignon i 1744.
Frem til 1750 var Frogner en bondegård, men ble deretter brukt som lystgård og sommerresidens av velstående Christiania-folk. General og kammerherre Hans Jacob Scheel omgjorde det eldre våningshuset i laftet tømmer til en «herregård» etter dansk modell ved å forlenge det og bygge på en midtark. Hele bygningen ble samtidig omsluttet med nye yttervegger i utmurt bindingsverk. I 1790 ble gården kjøpt av Bernt Anker, trelasthandler, skipsreder, jernverkseier og antagelig Norges rikeste mann i sin tid. Han utvidet hovedbygningen med tilbygg i utmurt bindingsverk på begge sider og ga den i stor grad det utseendet den fortsatt har. I 1836 overtok industrimannen Benjamin Wegner, eieren av Blaafarveværket, som rev sydfløyen og flyttet dets karakteristiske tårn over på hovedbygningen. Han omgjorde også den gamle barokkhaven til en romantisk landskapshave. Under både Anker og Wegner ble det holdt storslåtte selskaper for Christianias sosietet på godset, bl.a. utendørs båtfester i dammen i Frognerparken. På Ankers og Wegners tid hadde gården omkring 30 tjenestefolk. Den store maleren I. C. Dahls berømte romantiske maleri av gården og parken ble bestilt av Wegner da maleren besøkte Norge i 1842 og var gjest hos Wegner på Frogner.
I siste del av 1800-årene ble mye av gårdens jordvei utparsellert til bybebyggelse (Frogner), og i 1896 ble det gjenværende solgt til Kristiania kommune med tanke på videre utbygging og anlegg av kirkegård. Gårdens areal utgjorde mer enn 1 000 mål, hvorav 560 mål var tilbake da kommunen overtok. Det økonomiske tilbakeslaget i 1899 reddet gården fra å bli nedbygget, og snart våknet interessen for å bevare bebyggelsen som kulturminne og jordene som park og rekreasjonsområde. En del gikk med til anlegget av Vestre Gravlund, men det meste ble utlagt til offentlig park i 1902. Kommunen hadde planer om å gjøre gården til embedsbolig for Oslos borgermester, men det ble ikke noe av. I 1909 ble Oslo Bymuseums utstillinger åpnet i hovedbygningen. Frogner Hovedgård ble fredet som kulturminne i 1927.
I 1914 ble den store jubileumsutstillingen anlagt i Frognerparken, på det arealet som fra 1920-årene ble brukt til Vigelandsanlegget. Frognerparken er idag Norges mest besøkte turistattraksjon.
[rediger] Litteratur
- Magnussen, Kjeld (1967): Gaarden Store Frogner Oslo Bymuseum.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Frogner Hovedgård – bilder, video eller lyd |
