Bil
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Biler omdirigeres hit, for filmen, se Biler (film).
En bil er en motorvogn som kjører på minst tre hjul og er beregnet til å kjøres på vei (ikke på skinner) og frakte passasjerer eller gods. Langt de fleste biler går på bensin eller diesel, men biler som drives av elektrisitet eller gass er også så smått begynt å komme på markedet. I løpet av de siste årene har det også blitt produsert en rekke biler som går på biodiesel.
Ordet 'bil' kommer fra den eldre formen 'automobil', fra gresk auto- «selv» og latin mobil «bevegelig».
I Norge var de tre største bilmerkene innenfor personbiler (i 2007) henholdsvis Toyota, Volkswagen og Ford. [1]
Innhold |
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Bilens historie
Den moderne bilen har sitt opphav i eksperimenter med dampdrevne kjøretøyer på 1700-tallet. Nicolas-Joseph Cugnot bygde en i 1769 som kunne nå hastigheter oppmot 6 km/h. I 1771 bygde han en til, så rask at han mistet kontrollen og kjørte inn i en vegg og skapte verdens første bilulykke.
Det var den interne forbrenningsmotoren som gjorde det praktisk med selvdrevne kjøretøyer. Den tyske oppfinneren Carl Benz fikk ferdig en bensindrevet bil 3. juli 1886 i Mannheim, Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach nesten samtidig i Stuttgart og østerrikeren Siegfried Marcus i Wien.
Fram til rundt første verdenskrig var bilen et håndbygget produkt som de færreste hadde råd til. Masseproduksjonen gjorde at stadig flere fikk bedre økonomi, samtidig som bilene ble billigere. De mange små bilprodusentene ble nedlagt eller slo seg sammen og endte opp som få, men store, selskaper. I tillegg så ble de fleste ulike tekniske løsninger forkastet, og vi endte opp med bilen som vi kjenner den i dag: Selvbærende karosseri, bensin- eller dieselmotor, kraftoverføring via kardang og fire relativt små hjul ute i hvert hjørne.
[rediger] Bilens hoveddeler
Utdypende artikkel: Bilens hoveddeler
[rediger] Motor
Motoren er den drivende kraften i en bil. I dag så inneholder de fleste biler en forbrenningsmotor som forbrenner bensin eller diesel. De siste årenes fokus på miljøet har ført til et behov for alternative energikilder som gass og elektrisitet. Hybrider har også fått en viss oppmerksomhet. Hybrider kombinerer to eller flere typer drivstoff. Et eksempel er biler som går på bensin så vel som på elektrisitet; dette for å minske forbruket av bensin. El-motoren lades opp ved kjøring. Det finnes også "flexi-fuel" biler, som kan gå på flere typer drivstoff, som bensin og etanol.
Den mest typiske motoren i en moderne personbil i Norge er en firesylindret, vannavkjølt bensinmotor med elektronisk styrt innsprøytning, montert på tvers foran i bilen. Men i de senere årene har salget av biler med dieselmotor passert bensinbiler i Vest-Europa, inkludert Norge.
Den mest typiske girkassen i en moderne personbil i Norge er en femtrinns manuell kasse. I andre land, og da spesielt USA, er automatiske girkasser nesten enerådende i personbiler.
[rediger] Styring
Bilens styring består av et ratt som dreier forhjulene i den retning føreren ønsker. I mellom sitter rattstammen med kardansk ledd og enten en styresnekke eller en tannstang. Moderne biler (fra 1970-tallet) har som regel tannstangstyring og servo, det vil si hydraulisk eller elektrisk hjelp til å dreie på hjulene.
[rediger] Hjuloppheng
Hjulopphenget består av fjæring, demping og bærende konstruksjon.
[rediger] Elektrisk anlegg
Strømkilden til det elektriske anlegget består av både et batteri og en dynamo. Moderne biler har vekselstrømsdynamo (teknisk sett en generator), men biler fra 70-tallet og før finnes ofte med likestrømsdynamo. Dynamoen leverer strøm så lenge motoren er i gang. Batteriet leverer strøm når motoren ikke er i gang. Dets viktigste oppgave er imidlertid å levere strøm til startmotoren. Startmotoren er en elektrisk motor som kobles med tannhjul til motorens svinghjul ved hjelp av en elektromagnet når motoren skal starte. Foruten tennplugger, har en moderne bilmotor en mengde elektrisk utstyr, for eksempel elektronisk drivstoffinsprøytning, som styres av motorens elektroniske styringsenhet.
Det er på alle biler nyere enn 1940-tallet og oppover standard med tre primære kontrollamper som går igjen i alle bilmodeller. Dette er en bremsekretslampe, en voltlampe og en oljetrykkslampe. Felles regel er å stanse bilen og fastslå feilen så fort som mulig uansett hvilken lampe som lyser opp under kjøring!
Bremsekretslampen lyser når håndbremsen er trukket til. Om lampen skulle lyse opp under kjøring kan det være feil på bremsesystemet. Før i tiden var denne lampen signalisert av teksten "BRAKE" på lampen, denne ble i etterkant erstattet av et nytt standard-ikon, en sirkel som står mellom to parenteser. Inne i sirkelen er det et utropstegn.
Voltlampen lyser opp dersom det ikke lenger er drift mellom motoren, vannpumpen og dynamoen, hvor den felles kileremmen gjør sitt arbeid med å dra de forskjellige rundt. Uten dynamo vil bilens batteri raskt lades ut, og det anbefales dermed å deaktivere alt overflødig elektrisk utstyr og kjøre forsiktig til et sted man kan få utrettet feilen. Denne lampen hadde vanligvis navnet "CHARGE" eller forkortelsen "CHG", men ble erstattet av det felles ikonet med bilde av et lite batteri.
Oljetrykkslampen er kanskje viktigst. Om denne lyser opp under kjøring er det ikke lenger tilstrekkelig oljetrykk i motoren, og motoren må skrus av øyeblikkelig. Dette kan skyldes lavt oljenivå eller røket registerrem eller kjedem. Om motoren fortsetter å gå med oljelampen lysende kan det etterhvert oppstå ubotelig skade på motoren. Før i tiden het lampen bare "OIL", men denne er i dag byttet ut med et standardikon av en liten oljeflaske.
[rediger] Karosseri
Karosseriet beskytter bilens passasjerer og systemer mot vær og vind. Det stiver også av konstruksjonen. Moderne personbiler har oftest selvbærende karosseri, men eldre personbiler og lastebiler har separat ramme.
Moderne karosserier har mange sikkerhetstiltak, blant annet deformasjonssoner og ekstra forsterkninger rundt kupéen.
[rediger] Hjul, dekk og bremser
Hjulet på en moderne bil består som regel av en felg av metall og et dekk, hovedsakelig av syntetisk gummi. De vanligste konstruksjonene for felgen er av presset stål eller støpt aluminium. Før hadde biler også eikehjul. Hjulet er festet med bolter til hjulnavet.
Moderne biler har radialdekk, men inntil 1970-tallet ble en del biler levert med diagonaldekk. Dekk for gatebruk eller terrengkjøring har et mønster i sålen.
Bremsene sørger for å omdanne kinetisk energi (bilens bevegelse) til termisk energi. Denne mekanismen gjør at bilen kan sakkes eller stoppes. Bremsene består av en roterende del, enten en trommel eller en skive, og en stillestående del. På alle moderne biler virker bremsene på alle hjul. En moderne bil har nesten alltid skivebremser framme, ofte bak også. Håndbrekket har sine egne tromler bak hvis bilen har skivebremser bak. Dette fordi trommelbremser ikke trenger like mye kraft for å bremse som skivebremser. Bremsekraftforsterkeren hjelper til å dra bremsepedalen innover når den tråkkes på.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) fra Lovdata
- Heftelser i motorvogn fra Brønnøysundregistrene
