Hvete
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hvete | |
|---|---|
 Hvete (fra Koehler's Medicinal Plants, 1887) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Triticum |
| Norsk(e) navn: | hvete |
| Hører til: | grasfamilien, Poales, blomsterplanter |
| Antall arter: | ca. 20 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | middelhavslandene og Midtøsten |
| Arter: |
|
Hvete er en av kornartene som kan dyrkes i Norge. På verdensbasis er dette det nest viktigste kornslaget, etter mais, men foran ris.
Generelt har hvete høyere krav til varme en de andre kornartene og dyrks derfor primært i de sørlige og sørøstlige områdene i Norge. Det dyrkes både en høst- og en vårvariant av hvete. Høsthvete setter krav til gode overvintringsforhold og har enn noe kortere veksttid en vårhvete.
Hvete avregnes i forhold til hvor egnet den er til mat. Kravet til matkvalitet er blant annet at proteininnholdet er over 10% og at falltallet ikke er under 200. Hvete som ikke oppnår matkvalitet avregnes og brukes som fôr.
Hvete skiller seg fra de andre kornartene ved at den har et høyt proteininnhold og at proteinet blant annet består av glutenproteiner. Glutenproteinene virker som ett nettverk som gjør at deigen ikke faller sammen når den heves og bakes. Hvete er derfor den viktigste ingrediensen i hevet brød og bakerverk.
Hvete brukes også til å brygge øl av (Weissbier)og ikke en ubetydelig del brukes til fôr.
Hvete inndeles i tre grupper etter kromosomtall:
- Enkorn-gruppen har 14 kromosomer.
- Art: Enkorn (Triticum monococcum)
- Emmer-gruppen har 28 kromosomer.
- Art: Emmer (Triticum turgidum)
- Art: Hard hvete (Triticum durum)
- Spelt-gruppen har 42 kromosomer
- Art: Brødhvete (Triticum aestivum)
- Art: Spelt (Triticum spelta)
Hvete ble trolig dyrket i Midtøsten for 7-8000 år siden.
 Hveteåker |
 Skurtresking i USA |
 Hvetekorn |
