Libanon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
الجمهوريّة البنانيّة al Jumhuriah al Lubnaniah Republikken Libanon |
|
Flagg | Riksvåpen |
Nasjonalt motto: intet |
|
Offisielt språk: | Arabisk |
Hovedstad: | Beirut |
Styreform:
President:
Statsminister: |
Republikk ingen (Émile Lahoud gikk av 23. november 2007) Fouad Siniora |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 161 10 452 km² 2 % |
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 129 3 577 000 342,23/km² |
HDI: | 0,772 (rangert som nr. 88) |
Uavhengighet fra: | Frankrike 22. november 1943 |
Valuta: | Pund |
Tidssone: | UTC +2 |
Nasjonalsang: | Koullouna Lilouataan |
Toppnivådomene: | .lb |
Kart over Libanon: |
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landet grenser til Syria i nord og øst og mot Israel og Palestina sør. Libanon er etter tradisjonen ett av de femten land som refereres til som menneskehetens vugge. Beirut er hovedstaden i Libanon.
I årene 1978 til 1998 var en norsk bataljon forlagt ved Ebel es-Saqi i Sør-Libanon som en del av FNs fredsbevarende styrker i Libanon (UNIFIL) og (UNTSO).
Innhold |
[rediger] Geografi
Se også Distrikter i Libanon
Byer:
- Beirut (Hovedstad) – 1 500 000 innbyggere
- Tripoli – 200 000 innbyggere
- Zahle – 200 000 innbyggere
- Sidon – 100 000 innbyggere
- Tyr – 70 000 innbyggere
Landet deler seg inn i fire landskapsregioner som forløper seg parallelt med kysten:
- Den smale og steile kyststripen, som utvider seg i nord og sør.
- De sterkt kløftete Libanonfjellene som er rett i overkant av 3 000 meter på det høyeste.
- Den fruktbare Bekaadalen, som tross at den ligger i regnskyggen av Libanonfjellene er grunnen takket være vanning likevel meget fruktbar (vindyrking).
- Den tørre Antilibanon-fjellkjeden og Hermonfjellet, som danner grensen mot Syria.
[rediger] Klima
På samme måte som landskapene i Libanon er forskjellige, er også klimaet svært forskjellig. Ved kysten er det middelhavsklima med tørre og varme somrer og fuktige og regnrike vintrer. I fjellene er det et utpreget fjellklima, der det meste av nedbøren som om vinteren faller som snø. Ved grensen mot Syria er det et tørt steppeklima, mens overgangen til ørkenklima danner seg i det sydlige Syria og Jordan. I Beirut ligger dagtemperaturen gjennomsnittlig på 18°C i januar, og 30°C i juli og august. I desember er det elleve regndager i Beirut, mens august er aldeles tørr.
[rediger] Demografi
Libanon har 3,9 millioner innbyggere. Nesten alle er av arabisk opprinnelse. I landet finnes det også tallrike minoriteter fra tyrkiske folkegrupper som tyrkere, mesjetere osv.
[rediger] Eksil-libanesere
Det finnes flere libanesere i utlendighet enn det finnes libanesere i Libanon, anslagene går opp til 15 millioner. Den største gruppen av eksil-libanesere finnes i Brasil (opp til 7 millioner), mens det også finnes store grupper i land som USA, Canada, Australia, Mexico, Colombia, Venezuela og Argentina, samt i Frankrike og Kypros. Kjente artister som Salma Hayek (Mexico) og Shakira (Colombia) er av libanesisk opphav. Langt de fleste eksil-libanesere tilhører den kristne befolkningsgruppen.
[rediger] Språk
I Libanon snakker nesten alle arabisk, de opprinnelige innbyggerne den libanesisk-syriske dialekten, mens palestinerne bruker sin palestinske dialekt. Mindre grupper bruker også armensk, kurdisk og andre språk som hjemmespråk.
Fransk har tradisjonelt vært brukt som hjelpespråk, og spesielt har franskkunnskapene vært gode i den kristne delen av befolkningen. I dag øker engelskkunnskapene blant både kristne og muslimer.
[rediger] Religion
Det har ikke vært foretatt noen folketelling i Libanon siden 1932. På dette tidspunktet utgjorde de ulike kristne gruppene til sammen et knapt flertall. I dag er det sannsynligvis en betydelig overvekt av muslimer. Årsaksforholdet er komplisert, men de kristne har i etterkrigstida både hatt lavere fødselshyppighet og en høyere utvandringsrate.
Anslag:
- 50 % muslimer (imamitter, sunnitter);
- 45 % kristne (maronitter,gresk-ortodokse,armenere o.a.);
- 5 % drusere.
Andre anslag, eksempelvis Wikipedias engelskspråklige artikkel, opererer med 55 % muslimer og 45 % kristne. De maronittiske kristne er konsentert i fjellområdet innenfor Beirut, kalt Libanon-fjellet. Sjia-muslimene er konsentrert i Sør-Libanon og i Bekaa-dalen.
[rediger] Historie
Se: Libanons historie
Okkupantene kom og gikk i Libanon gjennom første halvdel av 1900-tallet: Tyrkere, franskmenn og briter. Først i 1946 ble Libanon selvstendig. Fem hovedprovinser har vært dominert av ulike etniske grupper med utstrakt selvstyre helt opp til vår tid: Drusere, maronitter, sjiaer, sunnier og de ulike militsgruppene sprunget ut av disse igjen.
I 1975 brøt borgerkrigen ut. De maronittiske militsene utgjorde Den libanesiske front, og palestinske grupperinger dannet Den nasjonale bevegelse sammen med det drusiske sosialistpartiet og andre libanesiske venstregrupperinger. Da den kristne falangist-militsen beileiret palestinske flyktningleirer i 1976, gikk PLO aktivt inn i krigen. I januar samme år sendte Syria en syrisk-palestinsk styrke inn i Libanon, og i april 1976 var det de kristne maronittene som bad om hjelp fra Syria.
Kampene i Libanon blusset opp igjen i 1977, da druser-lederen Kamal Jumblatt ble myrdet og druserne hevnet drapet med massakre i kristne landsbyer. Urolighetene fortsatte, til tross for at FN satte inn fredsstyrken UNIFIL i 1978. Fire år senere marsjerte israelske styrker tvers igjennom FN-styrkene og stanset ikke før de nådde Beirut. Målet var å bombe PLO ut av Libanon.
Maronittene sluttet seg til de israelske soldatene, mens sunni-militsen Mourabitoun og sjia-militsen Amal kjempet mot dem sammen med PLO. Etter to måneder trakk PLO seg ut og flyttet hovedkvarteret til Tunis.
Kampene i Sør-Libanon tok slutt da Israel trakk seg helt ut i 2000. Men Syria trosset FN og behold sine 35 000 soldater i landet, og sin utstrakte innflytelse over den politiske utviklingen. I praksis ble det ikke truffet noen viktige beslutninger i Libanon uten at Syria hadde godkjent dem.
Syria har okkupert deler av Libanon i 25 år, og hatt en sterk innflytelse på politikken der.
Ifølge Taif-avtalen fra 1989 skulle de syriske troppene trekke seg tilbake til Beka'a-dalen i Øst-Libanon etter at en del grunnlovsreformer var gjennomført i Libanon. De ble gjennomført i 1993, men syrerne ble stående. I det siste har syrerne riktignok trukket seg tilbake fra kontrollposter i Beirut og langs hovedveien Beirut-Damaskus.
14. februar 2005 ble den tidligere libanesiske statsministeren Rafik al-Hariri drept i en bombeeksplosjon i Beirut, sammen med 14 andre. Det ble av mange antatt at Syria sto bak attentatet.
Regjeringen gikk av to uker etter attentatet. Statsminister Omar Karami og hans kabinett ga etter for de massive gateprotestene. Libanons president Emile Lahoud har selv tatt på seg oppgaven med å få dannet en ny regjering.
Demonstrantene forlanger president Lahouds avgang. Han er kjent som Syria-vennlig, og massene og opposisjonen vil ikke ha en slik regjering.
[rediger] Politikk
Statsform: Republikk siden 1926. Forfatningen av 1926 ble til slutt endret i 1999. Parlament med 128 medlemmer (halvparten kristne og muslimer), og valg hvert fjerde år.
Statsoverhodet må være maronittisk kristen, mens regjeringssjefen må være sunnimuslim og parlamentslederen må være sjiamusim.
Valg av nytt statsoverhode skjer hvert sjette år gjennom parlamentet (ingen umiddelbare gjenvalg). Stemmerettsalder er 21 år.
[rediger] Partier
Etter valget den 27. august og 3. september 2000:
- maronittiske katolske 34 av 128 plasser (1996: 34),
- Sunnimuslimer 27 (27),
- Sjiamuslimer 27 (27),
- Gresk-ortodokse 14 (14),
- Drusere 8 (8),
- gresk-melkitiske katolikker 8 (8),
- Armenisk-orthodokse 5 (5),
- Alawitter 2 (2),
- armenske katolikker 1 (1),
- Protestanter 1 (1),
- Andre 1 (1)
[rediger] Økonomi
[rediger] Valuta
1000 Libanesiske Lire= 6 kroner. Det brukes ikke pund i Libanon, men Lire og amerikanske dollar.
[rediger] Import
18,2% næringsmiddelvarer, 21,8 % Maskiner og elektrovarer, 8,9 % transportmidler, 12,0 % kjemiske produkter, 17,6 % mineralråvarer, 6,1 % metaller og -produkter, 5,7 % tekstiler, 6,8 % edel- og halvedelsteiner.
[rediger] Eksport
18,8 % næringsmiddelvarer, 17,8 % smykkevarer, 14,9 % kjemiske produkter, 10,5 % maskiner og elektroutstyr, 8,8 % metaller og -produkter, 7,4 % papir og -produkter.
Den strenge bankfortroligheten i Libanon ligger også i tilnavnet «Østens Sveits».
Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År, kilde |
---|---|---|---|
BNP | 22,7 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
BNP (vekst) (Verdensbanken) | 1,00 % | 2005, UNDP Database | |
BNP (vekst) | -3,2 % | 2006, UN Statistics | |
Industriproduksjon | 0,2% | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
Konsumpriser | 4,5 % | 2006, UN Statistics /unstats.un.org) | |
Handelsbalanse | -3,19 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
Betalingsbalanse | -1,88 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
Utviklingshjelp | 0,27 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
Emigrantoverføringer | 5,68 mrd US$ | 25,0 % | 2006, IFAD/Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007) |
BNP per innb | 5.923 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Statistikk
Flyktninger: 783 200, derav 676 500 palestinere. Fødselsrate 1999: 2,3 %. Dødsrate 1999: 0,6 %. Spedbarnsdødlighet (av 1000 levendefødte): 1960: 85; 1970: 50; 1990: 10; 1997: 9; 1998: 9 Barnedødlighet 1999: 0,8 % Voksen analfabetisme: (> 15 år) i %: 1970: 6; 1980: 4; 1990: 2; 1995: 1; 1997: 1; 1998: 1
[rediger] Helligdager
Nasjonaldag: 22. november og Qana-dag: 18. april
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Turistdepartementet
- Libanons ambassade i Washington D.C.
- Reiseinformasjon og advarsler for utlandet på tysk
- Daily Star - libanesisk avis på engelsk
- Internettradioer i Libanon
- Libanon - foto og reisetips på tysk
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Republikken Kina (på Taiwan) | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor