Tadsjikistan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jumhurij Tojikiston Republikken Tadsjikistan
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Ukjent
Offisielle språk:	Tadsjikisk, persisk, m.fl.1
Hovedstad:	Dusjanbe
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Emomali Rahmon Oqil Oqilov
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 92 143 100 km² 0,3 %
Befolkning: Totalt (2003) Tetthet	Rangert som nr. 95 6 863 752 47,96/km²
HDI:	0,673 (rangert som nr. 122)
Uavhengighet fra:	Sovjetunionen 9. september 1991
Valuta:	Somoni (TJS)
Tidssone:	UTC +5
Nasjonaldag:	15. august
Nasjonalsang:	Surudi milli
Toppnivådomene:	.tj
Kart over Tadsjikistan:

Republikken Tadsjikistan (Тоҷикистон), inntil 1991 kjent som den tadsjikske sovjetiske sosialistiske republikk, er et land i Sentral-Asia. Det har grenser til Afghanistan, Kina, Kirgisistan og Usbekistan. Tadsjikistan betyr tadsjikenes land

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Provinser 4 Geografi 5 Økonomi 6 Demografi 7 Kultur

[rediger] Historie

De første menneskene bosatte seg i landet som nå er Tadsjikistan for 6000 år siden. Landet har vært under styret til forskjellige imperier opp gjennom historien, men har for det meste tilhørt det persiske riket. Før Kristus var det del av Bactria-imperiet. Arabere tok med seg islam i det 7.århundret. Samanide-riket erstattet araberne, men ble til slutt selv fordrevet av tyrkiske erobrere. Mongolene tok senere kontroll over området, og Tadsjikistan ble del av Bukhara-emiratet.

I det 19.århundret, begynte det russiske imperiet å ekspandere og spredte seg inn i Sentral-Asia. I løpet av det imperialismen, fikk russerne kontroll over Tadsjikistan. Etter at tsaren ble styrtet i 1917, førte tadsjiksk gerilja krig mot bolsjevik arméer i et desperat forsøk på å beholde uavhengigheten. Bolsjevikene fikk overtaket etter fire år med krig, da moskéer og landsbyer ble brent til grunnen og befolkningen ble kraftig undertrykket.

Som del av Sovjetunionen, ble Tadsjikistan opprinnelig gruppert med det som nå er Usbekistan i den tadsjikske autonome SSR, før den tadsjikiske SSR ble opprettet i 1924. republikken forble akterut andre sovjetrepublikker med tanke på levestandard, utdanning og industri. I 1970-årene begynte islamske undergrunnspartier å ta form og samlet tadsjiker mot Sovjet, men virkelige forstyrrelser skjedde ikke før 1990. Året etter kollapset Sovjet, og Tadsjikistan erklærte seg uavhengig.

Nasjonen havnet nesten umiddelbart i borgerkrig som involverte ulike fraksjoner som bekjempet hverandre. Disse fraksjonene ble ofte preget av stammetilhørigheter. Emomali Rahmonov var den første lederen av nasjonen og hersker fortsatt. Han har blitt beskyldt for etnisk rensing mot andre etniske grupper i løpet av borgerkrigen. I 1997 ble en våpenhvile inngått mellom Rahmonov og opposisjonspartier (Forent Tadsjiksk Opposisjon). Fredelige valg ble holdt i 1999, men de ble rapportert av opposisjonen som urettferdige, og Rahmonov ble gjenvalgt nesten enstemmig. Russiske tropper er fortsatt stasjonert i sørlige Tadsjikistan, for å bevokte grensen mot Afghanistan. Etter terrorangrepet 11. september 2001 har også amerikanske tropper vært stasjonert i landet. 21. juni 2007 ble 2 norske offiserer fra det norske forsvaret drept av en 20 år gammel mann som kjørte på dem med bil i meget stor hastighet.

[rediger] Politikk

Nesten umiddelbart etter uavhengigheten ble Tadsjikistan kastet ut i en borgerkrig med forskjellige fraksjoner som bekjempet hverandre. Det er påstått at ulike fraksjoner var støttet av Russland og Iran. Alle med unntak av 25 000 av den mer enn 400 000 etniske russiske mellomklassen flyktet til Russland. I 1997 hadde krigen kjølnet, og en sentral regjering begynte å ta form.

Tadsjikistan er offisielt en republikk og holder presidentvalg og parlamentsvalg. De siste valgene foregikk i 2005, og som flere tidligere valg, tror internasjonale valgobservatører at de er blitt fikset. Mange anklager fra opposisjonsparti sier at president Emomali Rakhmonov griper inn i valgprosessen.

I parlamentet har opposisjonsgrupper ofte kommet på kant med det styrende partiet, men dette har ikke ført til alvorlig ustabilitet.

[rediger] Provinser

Tadjikistan er delt inn i regioner, eller provinser (entall viloyat, flertall viloyatho) (administrasjonssenter i parenteser)

• Khatlon Viloyati Khatlon (Qurghonteppa)
• Sughd Viloyati Sughd (Khujand)
• Karotegin (Kofarnihon)

og en autonom provins (viloyati mukhtor)

• Gorno-Badakhshan autonome region (GBAR) Viloyati Mukhtori Kuhistoni Badakhshon (Khorugh).

I tillegg har området som har hovedstaden Dusjanbe ingen administrasjonsinndeling på viloyatnivå.

[rediger] Geografi

Tadsjikistan er landlåst og er den minste nasjonen i Sentral-Asia i areal. Den er dekket av fjellkjeder som Pamir i øst som har noen av de høyeste fjellene i verden utenfor Himalaya, og mer enn femti prosent av landet ligger 3000 moh. Amu Darya og Pyan-elven utgjør grensen med Afghanistan.

[rediger] Økonomi

Tadsjikistan er det fattigste av de tidligere sovjetstatene og et av de fattigste landene i verden. Eksportinntektene er helt avhengige av bomull og aluminium, og dette gjør at endringer i prisene i utlandet får store konsekvenser. Internasjonal hjelp er en betydelig støttekilde for rehabiliteringsprogram som gjeninnførte tidligere deltakere i borgerkrigen i den sivile økonomien og på den måten hjalp til med å bevare freden. Internasjonal hjelp trengtes også for å takle det andre året på rad med alvorlig tørke som resulterte i fortsatt mangel på matproduksjon. 21. august 2001 annonserte Røde Kors at tørke rammet Tadsjikistan og ba om internasjonal hjelp til Tadsjikistan og Usbekistan.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	2,81 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
BNP (vekst) (Verdensbanken)	7,50 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	20,34 %		2006, UN Statistics
Handelsbalanse 2005	-0,43 mrd US$		2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006	-0,61 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 2005	-0,02 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006	-0,02 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp	0,24 mrd US$		2005, UNDP Database
Emigrantoverføringer	1,04 mrd US$	37,0 %	2006, IFAD / Inter-American Development Bank
BNP per innb	360 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Demografi

Tadsjikistan hadde i juli 2004 en befolkning på 7 011 556 mennesker. Den største etniske gruppen er tadsjikene, men der er også en betydelig minoritet av usbekere og en liten befolkning russere som har blitt mindre pga emigrasjon. Pamirene i Badakhshan blir regnet for å tilhøre en større gruppe tadsjiker. Det offisielle språket er tadsjiksk, mens russisk hovedsakelig er forretningsspråket og blir brukt innen styre av landet. Selv om tadsjikene og usbekene nå blir klassifisert som separate etniske grupper, på grunn av deres språk, er dette et relativt nytt fenomen og stammer fra erobringen av Sentral-Asia av det russiske riket i det 19.århundret. Til tross for sin fattigdom har Tadsjikistan en høy grad av leseferdighet - det er anslått at 98 % av befolkningen kan lese og skrive. Mesteparten av befolkningen følger sunniislam, selv om et betydelig antall sjiamuslimer i tillegg er til stede.

[rediger] Kultur

Kulturen i Tadsjikistan var opprinnelig delt med Usbekistans, men i løpet av kommuniststyret ble sammensetningen av kulturen endret av sovjetlederne som innførte kunstige grenser og nasjonalstaten, som var fremmed for området. Det har ikke bare vært ødeleggende riktignok, siden Tadsjikistan ble kjent for sine teater og kjente romanforfattere i sovjettiden. Blant disse forfatterne var personer som arbeidet for å foredle det tadsjikske språket ved å binde det mer sammen med persisk og fjernet mange arabiske låneord.

De fleste innbyggerne i Tadsjikistan er muslimer. Islams innvirkning har økt de siste årene og var en sterk bindingskraft i løpet av Tadsjikistans kamp mot sovjetisk styre og i løpet av borgerkrigen. Historisk knyttes mye av den tadsjikske kulturen til den persiske historien i regionen. Persiske forfattere, forskere og diktere som Ibn Sina, Firdausi, Rudaki og Omar Khayyam er spesielt avholdt.