Nord-Korea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

조선민주주의인민공화국 Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk Nord-Korea
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: 강성대국 (Fremgangsrik og stor nasjon)
Offisielle språk:	Koreansk
Hovedstad:	P'yŏngyang
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Kim Jong-il (de facto) Kim Yong-il
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 97 120 540 km² 0,1 %
Befolkning: Totalt Tetthet	{{{befolkning}}} Uttrykksfeil: Uventet nummer/km²
Valuta:	{{{valuta}}}
Tidssone:	UTC {{{tidssone}}}
Nasjonaldag:	9. september
Nasjonalsang:	Aegukka
Toppnivådomene:	ingen, men .kp er reservert
Kart over Nord-Korea:

Nord-Korea (eller offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, (koreansk: Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk; hangul: 조선민주주의인민공화국)) opptar den nordlige halvdelen av den koreanske halvøy i det østlige Asia. Nord-Korea grenser mot Sør-Korea i sør og mot Kina og Russland i nord. Nordkoreanere referer til sitt eget land som Pukchosŏn («Nord-Chosŏn», 북조선), se Korea på koreansk.

Viktige eksportvarer er blant annet tekstiler og jordbruksprodukter. Viktige importvarer er råolje, kull, transportutstyr og maskiner. Viktige handelspartnere er Kina, Japan og Russland.

Innhold 1 Historie 2 Økonomi 3 Nord-Koreas atom- og rakettprogram 4 Se også 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Området vi idag kjenner som Nord-Korea var mellom 1905 og 1945 okkupert av Japan. Da Japan kapitulerte overga nordkoreanerne seg til Sovetunionen, mens sørkoreanerne ovega seg til USA. I 1947 opprettet kommunistene, ledet av Kim Il-Sung, en kommunistisk stat i nord med støtte fra Sovjetunionen og Kina, mens Sør-Korea dannet en midlertidig nasjonalforsamling støttet av USA. FN oppfordret til forsoning og mål om forening av hele Korea.

FN-overvåkede valg lot seg kun gjennomføre i Sør-Korea, hvor høyresiden vant. Etter egne valg i Nord-Korea proklamerte Kim Il Sung opprettelsen av Den demokratiske folkerepublikk Korea.

25. juni 1950 angrep og erobret Nord-Korea det meste av Sør-Korea. En FN-styrke ble opprettet, under amerikansk ledelse og med deltagelse av 16 nasjoner, deriblant norske sanitetsstyrker, for å slå tilbake angrepet. Dette var starten på Koreakrigen.

De første månedene av krigen ble utkjempet i et blodbad langs grensen mellom nord og sør, omtrent på den 38. breddegrad. FN-styrken tok i oktober 1950 tilbake Seoul og okkuperte Pyongyang. I 1951 strømmet en kinesisk hær av bevæpnede bønder over grensen og presset FN-styrken tilbake. I januar 1951 hadde Nord-Korea tatt tilbake Seoul og store deler av Nord-Korea. USA iverksatte en kraftig offensiv og presset de nordkoreanske soldatene tilbake til den 38. breddegrad, der frontlinjen stabiliserte seg i 1953. USA og Nord-Korea forhandlet frem en enighet om å danne en demilitarisert sone langs den 38. breddegrad som grense mellom Nord- og Sør-Korea. Det er viktig å legge merke til at en fredsavtale aldri er blitt undertegnet, så formelt sett er Nord- og Sør-Korea fremdeles i krig med hverandre.

I 1954 ble det opprettet en treårsplan for å bygge opp igjen industrien etter krigen. Da treårsplanen viste seg å fungere ble det opprettet en femårspan fra 1957 til 1961 og en sjuårsplan fra 1961 til 1967. Grunnen til at Nord-Koreas planøkonomi fungerte, i motsetning til Sovjetunionens, skyldes nok at førstnevntes planøkonomi gjaldt oppbygging og utvikling av industri og landbruk, ikke statlig kontroll over hva og hvor mye som skulle produseres. Nord-Korea helte mot Sovjetunionen, og «president på livstid» Kim Il-Sung tok avstand fra Mao Zedongs store proletariske kulturrevolusjon.

På 1970-tallet innførte Kim Il-Sung en politisk doktrine kalt juche. Juche går i hovedsak ut på selvforsyning av varer og tjenester. Juche brukes ennå, og per idag produserer Nord-Korea 95% av eget forbruk. Økonomisk ble landet helt avhengig av støtte fra Sovjetunionen.

Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 mistet Nord-Korea denne helt nødvendige økonomiske støtten, og økonomien gikk i stå. Det som skulle bli verdens høyeste hotell, Ryugyong Hotel, var under bygging – men uten penger ble prosjektet lagt på is. Idag er hotellet bare en 300 meter høy betongkoloss. Nordkoreanske myndigheter annonserte imidlertid at de skulle bygge ferdig Ryugyong Hotel til en prislapp på 1,5 milliarder NOK. Myndighetene har ikke forklart noe om hvordan de skal finansiere byggingen.

8. juli 1994 døde Kim Il Sung, og sønnen Kim Jong-il overtok gradvis styringen av landet og ble utnevnet til statsoverhode.

Mellom 1996 og 1999 ble Nord-Korea rammet av hungersnød, og 6-700 000 mennesker døde. Nord-Korea ble nødt til å be omverdenen om hjelp, og fremdeles er landet avhengig av internasjonal hjelp for å fø befolkningen. Ifølge Amnesty International led 13 millioner nordkoreanere av underernæring i 2003.

Som første sørkoreanske leder besøkte Kim Dae Jung i 2000 Nord-Korea og fik møte Kim Jong-Il. Samme høst tildeltes Kim Dae Jung Nobels fredspris.

Den 9. oktober 2006 testet Nord-Korea atomvåpen i en underjordisk detonasjon. Dette møtte kraftig motstand fra FN og store deler av verden (les mer: Nord-Koreas atom- og rakettprogram). Nord-Korea signerte samme år en avtale med Sør-Korea, USA, Russland, Kina og Japan, der Nord-Korea forpliktet seg til å stenge ned Yongbyonreaktoren i bytte mot økonomisk hjelp og energi.

[rediger] Økonomi

Nord-Korea har en økonomi organisert etter stalinistisk modell, og staten kontrollerer mer enn 90 prosent av alt arbeid. Landets økonomi er en av verdens mest sentralstyrte og isolerte. 95 prosent av alle varene som finnes i landet kommer fra den statseide industrien, og jordbruket er organisert i store kollektiver. Nord-Korea eksporterer tekstiler, metaller og jordbruksprodukter. Ettersom landet hele tiden har hatt fokus på selvforsyning, er imidlertid både eksporten og importen relativt beskjeden. Landet ble hardt rammet da Sovjetunionen ble oppløst. Sovjetunionen var landets viktigste handelspartner, og subsidierte i tillegg Nord-Korea med billig olje. Energimangelen er i dag et stort problem for landet, og er den viktigste grunnen til at industrien siden 1990 bare har gått for halv kapasitet.

[rediger] Nord-Koreas atom- og rakettprogram

Hovedartikkel: Nord-Koreas atom- og rakettprogram

Nord-Koreas atom- og rakettprogram er betegnelsen på det programmet som Nord-Korea har hatt for å utvikle kjernekraft, og i de senere år angivelig atomvåpen. Det hele startet i 1993 da Nord-Korea meldte seg ut av ikkesprednings-traktaten.

Nord-Korea og USA signerer i 1994 en avtale der regimet i Pyongyang går med på å fryse og demontere sitt atomvåpenprogram, i bytte mot internasjonal hjelp til å bygge opp atomreaktorer for elektrisk kraft. 1 1998 sender Nord-Korea en rakett 2000 kilomete over Japan og ned i Stillehavet. USA forhandler frem en ny avtale om økonomisk hjelp til bygging av atomkraftverk mot at Nord-Korea legger ned atomprogrammet. Da atomkraftverkhjelpen ikke har kommet etter 2 år og USAs president George W. Bush har sluttet med kontakt på vanlige relasjoner gjennopptar Nord-Korea atomprogrammet.

Etter internasjonal fordømmelse blir atomprogrammet igjen lagt på is og i 2007 er ifølge IAEA alle Nord-Koreas fem reaktorer stengt.

[rediger] Se også

• Liste over nordkoreanske byer
• Nord-Koreas regioner
• Liste over Koreas herskere
• Nord-Koreas forsvar

[rediger] Referanser

• BBC News: North Korea's missile programme
• BBC News: Timeline: N Korea nuclear standoff
• Asia Times: The long reach of North Korea's missiles
• VG - Alle atomanlegg i Nord-Korea stengt 18.07.07

[rediger] Eksterne lenker

• Dokumentar om kjernekraftverkene i Nord-Korea. Fra video.google.com (orig. discovery channel)
• Offisielt nettsted (driftet av The Korean Friendship Association)