ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Tunisia - Wikipedia

Tunisia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

الجمهورية التونسية
Al-Jamhūriyyah at-Tūnisiyyah
Den tunisiske republikk
Tunisias flagg Tunisias riksvåpen
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Orden, Frihet og Rettferdighet
Geografisk beliggenhet
Offisielt språk: Arabisk
Hovedstad: Tunis
Styreform:
President:
Statsminister:
Republikk
Zine El Abidine Ben Ali
Mohamed Ghannouchi
Areal:
Totalt
Herav vann
Rangert som nr. 89
163 610 km²
5 %
Befolkning:
Totalt (2005)
Tetthet
Rangert som nr. 79
10 102 000
61,74/km²
HDI: 0,766 (rangert som nr. 91)
Uavhengighet fra: Frankrike
20. mars 1956
Valuta: Tunisisk dinar (TND)
Tidssone: UTC +1
Nasjonaldag: 20. mars
Nasjonalsang: «Himat Al Hima»
Toppnivådomene: .tn
Kart over Tunisia:
Kart over Tunisia

Tunisia (Arabisk: تونس, Berbisk språk: Bilde:Tunisia tifinagh.JPG), eller den Tunisiske Republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land. Landet grenser til Algerie i vest og til Libya i syd-øst. De sydlige områdene av Tunisia (ca førti prosent) er en del av ørkenen Sahara. I nord og nord-øst har landet en 1300 kilometer lang kystlinje mot Middelhavet. Store deler av arealet som ikke er ørken er svært fruktbar jord. Hovedstaden er Tunis og ligger ved kysten i nord-øst. Tunisia er i dag kjent for å være et fremskrittsvennlig islamsk samfunn.


Innhold

[rediger] Naturforhold

Atlasfjellenes østlige del dominerer det nordlige Tunisia Lengst mot nord ligger Tell-Atlas med Medjerdalen, som er det mest fruktbare området. Lenger sør ligger Sahara-Atlas med landets høyeste punkt som er Djebel Chambi. Det fjellrike området som kalles «Dorsale» strekker seg mot nordøst til den algeriske grensen og sørover helt ned til slettene ved Tunisbukta.

Mot sør finnes det høytliggende stepper og åser, som etter hvert går over i et stadig flatere og tørrere område. De få elvene fører bare vann på enkelte tider av året, og landet er spekket med lavtliggende saltområder. Saltområdene er tørre om sommeren, men blir omgjort til myrer om vinteren. Den største saltmyra strekker seg over halvparten av Tunisia. I nord, derimot renner den største elva gjennom en fruktbar dal. Elva renner gjennom en bred og fruktbar kystslette før den munner ut i Tunisbukta. Nord for denne dalen og parallelt med kysten går Kroumiriefjellene.

Tunisia har et typisk middelhavsklima, med varme somre, og milde vintre, og det er om vinteren det meste av den årlige nedbøren faller. Det er vanligvis lite nedbør, men kraftig oversvømmelse kan noen ganger forekomme og lage store skader. De tørre somrene og den varme ørkenvinden fra Sahara kan tørke ut landet, og selv de mest fruktbare områdene rammes ofte av tørke.

Dyrelivet i Tunisia er fattig, men i skogene lever det fremdeles gaupe og villsvin, og lenger sør finnes det hyener, sjakaler og villgeiter. Det finnes også en del fuglearter, blant annet ørn i fjellene. På grensen mot ørkenen klarer fremdeles antiloper og afrikanske esler å overleve. De er beskyttet ved at all jakt på dem er forbudt.

[rediger] Historie

Det tidligste folket vi kjenner til i Tunisia er berbere. Fra omtrentlig det 10. århundre f.Kr. ble kysten bosatt av fønikere som i det 8. århundre f.Kr. grunnla den selvstendige bystaten Karthago.

Etter en rekke kriger mot Hellas i det 6. århundre f.Kr. blomstret Karthago og ble den dominerende sivilisasjonen rundt Middelhavet.

I 146 f.Kr. ble Karthago tatt av Roma i den tredje punerkrig og ødelagt. Resten av Karthagos territorier ble annektert av Roma og grunnlagt som den romerske provinsen Afrika. Senere ble byen gjenoppbygd og vokste seg større enn den noengang hadde vært.

I det 5. århundre ble landet invadert av Vandalene men kom i det 6. århundre under bysantinsk styre.

I det 6. århundre ble Tunisia erobret av arabere som gjorde områdene muslimske og grunnla byen Kairouan. Kun avbrutt av perioder hvor berbere gjorde opprør var landet under muslimske dynastier. I siste halvdel av 1500-tallet erobret Spania mange av kystbyene, men disse ble senere gjenerobret av det Det osmanske riket. Under tyrkiske guvernører hadde landet praktisk talt selvstyre.

Frankrike tok kontroll over Tunisia i 1880 som formelt ble et fransk protektorat 12. mai 1881 frem til de oppnådde selvstendighet 20. mars 1956.

[rediger] Andre verdenskrig

I andre verdenskrig ble Tunisia brukt som landgangspunkt for de kombinerte britiske og amerikanske styrker. Tunisia var et viktig strategiskt punkt siden området hadde fritt leide til angrep på Rommel også kalt «ørkenreven» som ledet de tyske og italienske styrkene i den nordafrikanske ørkenen.

Etter det tyske nederlaget i Nord-Afrika 13. mai 1943 ble Tunisia utgangpunktet for angrepet mot Sicilia i juni 1943 og senere felttoget i Italia.


[rediger] Økonomi

Størstedelen av befolkningen er fremdeles sysselsatt i jordbruket, som imidlertid har gått sterkt tilbake i de siste årene, og nå bidrar jordbruket bare med en femtedel av bruttonasjonalproduktet. I nord har det vært dyrket korn helt siden romersk tid, og i dag dyrkes hvete og bygg samt oliven, sitrusfrukter, druer og grønnsaker.

Avlingene svikter ofte på grunn av for lite nedbør. Husdyrhold begrenses på grunn av dårlig beiteland. De viktigste husdyrene er geiter og sauer samt kameler som er arbeidsdyr. Skogbruket gir de råstoffene som trengs til fremstilling av kork, eukalyptusolje og andre oljer. De viktigste inntektskildene for Tunisia nå er mineralressurser, spesielt fosfater og oljer. Sammen med naturgass er dette viktige eksportvarer, men prisfallene på verdensmarkedet har tilført økonomien et tilbakeslag. Storparten av industrien er basert på disse produktene. En stor del av produksjonen er foregår i små lokale bedrifter.

Tekstilindustrien er i rask vekst, men mange tekstilprodukter må likevel importeres, og det samme gjelder matvarer og råmaterialer. Det er blitt etablert noe tungindustri med utenlandsk bistand. Turisme blir også stadig viktigere, og et behagelig klima, mange sandstrender, og et fargerikt folkeliv gjør landet til et populært reisemål.

Tunisia har et omfattende vei og jernbanenett, med det trenger modernisering. Størstedelen av den internasjonale flytrafikken går gjennom den internasjonale hovedflyplassen ved Tunis. Helsevesen og sosial velferd er ganske godt utbygd. Skolegangen er gratis, men ikke all får gå på skolen, og mange særlig kvinner, kan verken lese eller skrive.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 30,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,22 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 3,5 % 2004, UNDP Database
Arbeidsløshet 15,0 % 2003, UN Statistics
Handelsbalanse -0,15 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,30 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,38 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 2.875 US$ 2005, UNDP Database

[rediger] Se også

statstubb
Denne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Afrikastubb
Denne Afrikarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -