Guinea-Bissau
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Repùblica da Guiné-Bissau Republikken Guinea-Bissau |
|
Flagg | Riksvåpen |
Nasjonalt motto: Unidade, Luta, Progresso (Portugisisk: Enhet, kamp, fremskritt) |
|
Offisielle språk: | Portugisisk |
Hovedstad: | Bissau |
Styreform:
President:
Statsminister: |
Republikk João Bernardo Vieira Aristides Gomes |
Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 133 36 120 km² 12 % |
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 147 1 586 000 48/km² |
HDI: | 0,374 (rangert som nr. 175) |
Uavhengighet fra: | Portugal 10. september 1974 |
Valuta: | CFA-franc (XOF) |
Tidssone: | UTC |
Nasjonaldag: | 17. august |
Nasjonalsang: | «Esta é a Nossa Pátria Bem Amada» |
Toppnivådomene: | .gw |
Kart over Guinea-Bissau: |
Republikken Guinea-Bissau er et land i Vest-Afrika som grenser til Senegal i nord og Guinea i syd. Den var tidligere portugisisk koloni under navnet Portugisisk Guinea og etter selvstendigheten i 1974 ble hovedstadens navn lagt til etter landet for å forhindre forveksling med republikken Guinea.
Innhold |
[rediger] Historie
Den hvite mannens grav kaller man denne delen av Vest-Afrika, fordi mange europeere døde av malaria her. Etter at franskmenn og briter hadde brukt området som stasjon for slavehandel gjennom 1600- og 1700-tallet kalte Portugal landet Portugisiske Guinea og gjorde krav på det som koloni i 1879.
«Afrikanske partiet for selvstendighet i Guinea og Kapp Verde» (PAIGC) ble grunnlagt av Amilcar Cabral mot de portugisiske kolonimyndighetene i 1956. En geriljakrig innledes i 1963 etter Cabral erklærte full krig mot portugisierne. Etter 10 års kamp hadde PAIGC tatt herredømmet over mesteparten av landet ved 1973. Portugal måtte erkjente PAIGCs seier året etterpå, først etter store politiske omveltninger hadde hendt i Lisboa. Etter at landet fikk sin selvstendighet i 1974 fulgte en periode med politisk og militære uro.
Ettpartistyre og flere forsøk på kupp og attentater har regjert årene etter dette. I 1990 begynte en bevegelse i retning av flerpartidemokrati, med rom for etniske skiller og ulikheter. Kontrasten mellom de begrensede mulighetene som er til stede for største delen av befolkningen som er afrikanere, og privilegiene til den lille afro-portugisiske eliten, er hovedårsaken til det spente forholdet.
[rediger] Religion
Det er full religionsfrihet i Guinea Bissau. Rundt halvparten av befolkningen tilhører animismen. Det vil si at de tror på tradisjonelle lokale religioner hvor man er svært opptatt av de avdøde og deres sjeler. Animistene mener at de avdødes sjeler gir en slags kontakt mellom folk på jorden og de åndelige. Det finnes også grupperinger innenfor katolisismen og islam. Religion er en svært viktig del av det daglige liv for innbyggerne.
[rediger] Befolkning og språk
”Indigenas” er navnet på urbefolkningen i Guinea-Bissau, som består av mer enn 30 ulike etniske grupper. Noen av disse er balanta, fulani, mandjako, mandingo, papel, europeere og blandet afrikanere- europeere. Det offisielle språket er portugisisk, men dette snakkes kun av en tredjedel av befolkningen. Videre er ”crioulo”, (kreolspråk- en blanding av portugisisk og vestafrikanske språk), ”made” og ”fulah” de vanligste språkene i landet. Et nært familiebånd er for de fleste mennesker i Guinea-Bissau meget viktig for å kunne klare seg økonomisk. En gjennomsnittlig bondefamilie består av minst tre generasjoner som bor sammen, og mennene kan ha flere koner. Familiemedlemmene bor vanligvis i egne hytter rundt et tun. Livet for befolkningen som bor på landet er preget av rutiner. Arbeidsdagen starter ved soloppgang og slutter ved solnedgang. Kvinnene har ansvaret for barna og husholdningen, samtidig som de har en viktig rolle i jordbruket. Det er vanlig at barna også arbeider, både på jordene og i hjemmet. Kvinner og barn sørger for å skaffe vann og fyringsved som familiene trenger daglig. Kvinnene står økonomisk og sosialt i en svært vanskelig situasjon, og omskjæring av kvinner er utbredt.
[rediger] Beliggenhet og klima
Det offisielle navnet på Guinea-Bissau er Republica da Guiné-Bissau. Landet ligger på vestkysten av Afrika mot Atlanterhavet og grenser til Senegal og Guinea. Det er det minste landet i Afrika med en befolkning på litt over en million. Landet har et tropisk til subtropisk klima, og regntiden varer fra mai til oktober. I Guinea-Bissau finnes det fremdeles store tropiske skoger. Det er ingen vannmangel, noe som er gunstig for landets fruktbarhet.
[rediger] Økonomi
Godt over halvparten av befolkningen er bønder, fiskere eller skogsarbeidere og dette utgjør størstedelen av den økonomiske aktiviteten. Flesteparten av befolkningen bor på landsbygda, langt unna skoler, markeder og helsesenter. Veinettet er svært dårlig, og elektrisitet finnes kun i større byer, hvor tilførselen er sporadisk. Det finnes minimalt med helsesentre og utdanningsmuligheter i landsbyene og levestandarden er lav. En 50 kilos sekk med ris, som dekker næringsbehovet for en gjennomsnittlig familie i en måned, koster nesten like mye som en månedslønn for en lærer. Landet mangler fremfor alt gode veier, kommunikasjonsmidler, kapital og industri. Cashewnøtter, palmekjerner, jordnøtter, bomull, fisk og tømmer er de viktigste eksportproduktene.
Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
---|---|---|---|
BNP | 0,32 mrd US$ | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
BNP (vekst) | 4,6 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
Industriproduksjon (inkl energi) | 72,3 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
Konsumpriser | 1,25 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
Handelsbalanse | - 0,05 mrd US$ | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
Betalingsbalanse | 0,014 mrd US$ | 2004, WTO Trade Profiles (stat.wto.org) | |
Utviklingshjelp | |||
Emigrantoverføringer | 0,15 mrd US$ | 48,0 % | 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007) |
BNP per innb | 189 US$ | 2005, UN Statistics (unstats.un.org) |
[rediger] Se også
Benin | Burkina Faso | Elfenbenskysten | Guinea-Bissau | Mali | Niger | Senegal | Togo
Algerie | Angola | Benin | Botswana | Burkina Faso | Burundi | Djibouti | Egypt | Ekvatorial-Guinea | Elfenbenskysten | Eritrea | Etiopia | Gabon | Gambia | Ghana | Guinea | Guinea-Bissau | Kamerun | Kapp Verde | Kenya | Komorene | Kongo | Kongo-Brazzaville | Lesotho | Liberia | Libya | Madagaskar | Malawi | Mali | Mauritania | Mauritius | Mosambik | Namibia | Niger | Nigeria | Rwanda | São Tomé og Príncipe | Senegal | Sentralafrikanske republikk | Seychellene | Sierra Leone | Somalia | Sudan | Swaziland | Sør-Afrika | Tanzania | Tsjad | Togo | Tunisia | Uganda | Vest-Sahara | Zambia | Zimbabwe
Algerie | Angola | Benin | Botswana | Burkina Faso | Burundi | Djibouti | Egypt | Ekvatorial-Guinea | Elfenbenskysten | Eritrea | Etiopia | Gabon | Gambia | Ghana | Guinea | Guinea-Bissau | Kamerun | Kapp Verde | Kenya | Komorene | Kongo | Kongo-Brazzaville | Lesotho | Liberia | Libya | Madagaskar | Malawi | Mali | Marokko | Mauritania | Mauritius | Mosambik | Namibia | Niger | Nigeria | Rwanda | Senegal | Den sentralafrikanske republikk | Seychellene | Sierra Leone | Somalia | Sudan | Swaziland | Sør-Afrika | São Tomé og Príncipe | Tanzania | Togo | Tsjad | Tunisia | Uganda | Zambia | Zimbabwe
Avhengige områder: Ceuta | Mayotte | Melilla | Réunion | St. Helena | Vest-Sahara