ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Burundi - Wikipedia

Burundi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

République du Burundi
Republika y'u Burundi
Republikken Burundi
Burundis flagg Burundis riksvåpen
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Fransk: Unité, Travail, Progrès
(Enighet, arbeid, fremskritt)
Geografisk beliggenhet
Offisielle språk: Fransk og kirundi
Hovedstad: Bujumbura
Styreform: Republikk
Pierre Nkurunziza
Areal:
Totalt
Herav vann
Rangert som nr. 142
27 834 km²
7,8 %
Befolkning:
Totalt (2006)
Tetthet
Rangert som nr. 98
8 090 068
228,9/km²
HDI: 0,413 (rangert som nr. 167)
Uavhengighet fra: Belgia
1. juli 1962
Valuta: Burundisk franc (BIF)
Tidssone: UTC +2
Nasjonaldag: 1. juli
Nasjonalsang: «Burundi bwacu»
Toppnivådomene: .bi
Kart over Burundi:
Kart over Burundi

Republikken Burundi er et lite land i Øst-Afrika, det grenser til Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo og Tanzania.

Burundi er et fattig land som preges både økonomisk og sosialt av konflikten mellom tutsier og hutuer.


Innhold

[rediger] Geografi og miljø

Burundi er et av Afrikas tettest befolkede land. Lite jord fordelt på mange mennesker har ført til overbeite og overdyrking av jorda, og mye av landets opprinnelige vegetasjon har blitt borte. I dag domineres store deler av landskapet av menneskeskapt savanne. Burundi sliter både med jorderosjon og avskoging. Det er hele tiden press på det lille som er igjen av skog i landet. Landets tropiske regnskog finnes i lavlandet i vest. Klimaet er tropisk. Temperaturene er imidlertid kaldere i de delene av landet som er fjell og høyfjellsplatåer. Forholdsvis store deler av Burundi ligger på mellom 1500 og 2000 meter over havet.

[rediger] Historie

I Burundi tilhører 85 prosent av befolkningen den etniske gruppen hutuer, mens 14 prosent er tutsier. Før Burundi ble belgisk koloni, var landet et føydalt kongerike styrt av en konge som alltid var tutsi. Likevel var ikke etnisitet noe som ble vektlagt i noen særlig grad. Det ble det først av tyskerne og belgierne, som koloniserte landet på slutten av 1800-tallet. Både tyskerne og belgierne favoriserte tutsiene, og styrket sin egen posisjon ved å sette ulike folkegrupper opp mot hverandre. Da landet fikk sin frihet i 1962, kontrollerte tutsiene hæren, og det var derfor de som overtok makten. Hutuene organiserte seg i diverse motstandsgrupper, og klarte til slutt å få til valg i 1993, hvor hutuen Melchior Ndadaye ble valgt til president. Han ble imidlertid myrdet kort til etterpå, noe som utløste et skred av voldshandlinger mot sivile tutsier. Tutsiene svarte med å drepe hundretusener av hutuer, og deretter fulgte en borgekrig som varte fram til 2000.

[rediger] Samfunn og politikk

I 2005 fikk Burundi ny grunnlov, og loven fra 1962, som favoriserte tutsiene, ble byttet ut. Den nye loven slo fast at presidenten og de to visepresidentene skulle ha ulik etnisk opprinnelse. I ministerrådet og parlamentet skulle man ha 60 prosent hutuer og 40 prosent tutsier. Tre seter i parlamentet skulle også forbeholdes representanter fra landets twa-befolkning, som utgjør en prosent av Burundis befolkning. Ifølge den nye loven skulle heller ingen etnisk gruppe utgjøre mer enn 50 prosent i hæren.

[rediger] Økonomi og handel

Burundi er et av verdens fattigste land, noe som skyldes borgerkrigen på 90-tallet og at landet generelt har hatt mye politisk og sosial uro. I tillegg er omlag åtte prosent av befolkningen mellom 15 og 49 år rammet av AIDS/HIV, og stadig flere smittes. Landet er svært avhengig av økonomisk bistand fra utlandet. Jordbruket står for omlag halvparten av landets BNP, men mye av jorda er utarmet. Kaffe utgjør 3/4 av all eksport til utlandet, og landets økonomi er derfor svært avhengig av kaffeprisene på verdensmarkedet. Burundi sliter også med at landskapet er vanskelig framkommelig, at infrastrukturen er dårlig utbygd og at varene må fraktes over lange avstander. Det er langt fra jordbruksområdene til havner langs Tanganyikasjøen.

Økonomiske nøkkeltall 2005  % av BNP
BNP (Verdensbanken) 0,8 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 2005 0,91 % 2005, UNDP / WTO (stat.wto.org)
BNP (vekst) 2006 5,00 % 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Industriproduksjon 15,8 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 4,77 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 1,0 % 1990, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -0,26 mrd US$ 2005, UNDP / WTO (stat.wto.org)
Betalingsbalanse -0,27 mrd US$ 2005, UNDP / WTO (stat.wto.org)
Utviklingshjelp 0,37 mrd US$ 2005, UNDP
Emigrantoverføringer 0,18 mrd US$ 23,0% 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 112 US$ 2005, UNDP

[rediger] Se også

statstubb
Denne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Afrikastubb
Denne Afrikarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Andre språk


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -