Botswana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republic of Botswana Lefatshe la Botswana Republikken Botswana
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Pula (setswana: Regn)
Offisielle språk:	Engelsk og setswana
Hovedstad:	Gaborone
Styreform: President:	Demokratisk republikk Seretse Khama Ian Khama
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 44 581 730 km² 2,5 %
Befolkning: Totalt (2006) Tetthet	Rangert som nr. 144 1 639 833 2,82/km²
HDI:	0,654 (rangert som nr. 124)
Uavhengighet fra:	Storbritannia 30. september 1966
Valuta:	Pula (BWP)
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	30. september
Nasjonalsang:	«Fatshe leno la rona»
Toppnivådomene:	.bw
Kart over Botswana:

Republikken Botswana (setswana: Lefatshe la Botswana) er en landlåst republikk i det sørlige Afrika. Under britisk styre het landet protektoratet Bechuanaland, men adopterte Botswana som sitt nye navn etter at det ble uavhengig innenfor samveldet 30. september 1966. Landet grenser mot Sør-Afrika i sør, Namibia i vest, Zambia i nord og Zimbabwe i nordøst. Botswana har siden uavhengigheten blitt regnet som en av Afrikas velykkede demokratier.

Botswana har en av Afrikas sterkeste og mest stabile økonomier. Den er tett bundet opp til Sør-Afrika og er dominert av gruvedrift, særlig diamanter. Kvegdrift og turisme er også viktig for økonomien. San-folket, eller Buskmennene, må flytte fra Kalahariørkenen hvor de bor på grunn av bygging av diamantgruver. Derfor er det en pågående uenighet i landet mellom regjeringen og buskmennene. Landet er oppkalt etter sin største etniske gruppe, tswanaene.

Hovedstaden heter Gaborone.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Administrativ inndeling 4 Geografi 4.1 Største byområder 5 Økonomi 6 Demografi 7 Språk 8 Religion 9 Se også 10 Referanser 11 Eksterne lenker 11.1 Styresmakt 11.2 Historie 11.3 Nyheter 11.4 Oversikt 11.5 Turisme 11.6 Diverse

[rediger] Historie

Batswana (flertall av «Motswana») er et begrep som betegner alle innbyggere i Botswana og henviser til landets etniske gruppe (kalt «tswana» i Sør-Afrika). Før europeisk kontakt, levde tswanaene som gjetere og jordbrukere under stammestyre.

Sent i det 19. århundre brøt det ut fiendtligheter mellom shonaene i Botswana og ndebelestammene som migrerte inn i territoriet fra Kalahariørkenen. Spenningene eskalerte også med boere fra Transvaal. Etter appell fra tswana-lederne Khama III, Bathoen og Sebele om assistanse, satte den britiske styresmakten «Bechuanaland» under sin beskyttelse den 31. mars 1885. Det nordlige territoriet forble under direkte administrasjon som Protektoratet Bechuanaland og er dagens Botswana, mens det sørlige territoriet ble del av Kapp-kolonien og er nå del av den nordvestre provinsen i Sør-Afrika. Majoriteten av setswana-språklige mennesker lever i dag i Sør-Afrika.

Da unionen Sør-Afrika ble dannet i 1910 ut av de største britiske koloniene i regionen, ble ikke protektoratet Bechualand, Basutoland (nå Lesotho) og Swaziland inkludert, men provisjoner ble lagt for at de senere kunne innlemmes. Men et vagt forsøk ble gjort for å konsultere deres innbyggere, og selv om etterfølgende sørafrikanske regjeringer forsøkte å få områdene overført, Storbritannia utsatte stadig saken og det ble aldri noe av. Valget av regjeringen fra nasjonalistpartiet i 1948 som innførte apartheid og Sør-Afrikas utmelding fra Samveldet i 1961, gjorde slutt på muligheten for å innlemme territoriene i Sør-Afrika.

En ekspansjon av britisk sentral autoritet, og evolusjonen av stammestyret resulterte i etableringen i 1920 av to råd som representerte afrikanere og europeere. Proklamasjoner i 1934 regulerte stammestyret og makten. Et europeisk-afrikansk råd ble dannet i 1951, og grunnloven fra 1961 etablerte et konsulterende lovgivende råd.

Storbritannia aksepterte i juni 1964 forslag for demokratisk selvstyre i Botswana. Regjeringssetet ble flyttet fra Mafeking i Sør-Afrika til nylig etablerte Gaborone i 1965. Grunnloven av 1965 førte til det første valget og til uavhengighet 30. september 1966. Seretse Khama, en leder i uavhengighetsbevegelsen og som hadde legitimt krav på høvdingskapet til Ngwato, ble valgt til den første president, gjenvalgt to ganger og døde i embetet i 1980. Presidentskapet gikk videre til den sittende visepresidenten, Ketumile Masire, som ble valgt på egen hånd i 1984 og gjenvalgt i 1989 og 1994. Masire trakk seg fra embetet i 1998. Presidentskapet gikk videre til den sittende visepresidenten, Festus Mogae, som ble valgt i 1999 og gjenvalgt i 2004.

[rediger] Politikk

Botswana er en demokratisk republikk med en president som både er statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten velges av parlamentet, men kan kun gjenvelges en gang. Den første presidenten frem til sin død i 1980 var Seretse Khama. Han ble etterfulgt av Quett Masire og senere Festus Mogae Siden 1.ste april 2008 har Seretse Khama Ian Khama, barnebarn av den først presidenten ledet landet.

Den utøvende makten ligger hos regjeringen sammen med presidenten.

Lovgivende makt ligger hos både regjeringen og parlamentet i Botswana. Valget til parlamentet finner sted hvert femte år. Parlamentet har to kammer der folkeforsamlingen utgjør det ene og femten ledende høvdinger, House of Chiefs, utgjør det andre, men har primært en rådgivende funksjon. Landets grunnlov stammer fra 1965.

Domstolene er uavhengige av den utøvende og lovgivende grenen.

Landet har et flerpartisystem. Siden uavhengigheten har partisystemet blitt dominert av Botswana Democratic Party (BDP) som hele tiden har hatt regjeringsmakten. Opposisjonspartier er Botswana People's Party (BPP) og i den seneste tid i urbane områder i stigende grad også Botswana National front (BNF), men med begrenset påvirkning. Ved valget i oktober 2004 vant BDP igjen med overveldende flertall, mens de splittede opposisjonspartiene kun fikk i alt fem plasser i parlamentet. Valgene anses for å være frie og rettferdige.

Transparency Internationals korrupsjonsindeks har for Botswana til nå vært kunstig. I 2005 lå landet på 32. plass, Norge ligger på 8. plass, EU-landet Italia på 40. plass og nabolandet Sør-Afrika på 46. plass.

[rediger] Administrativ inndeling

Botswana er delt inn i ni distrikter og 28 underdistrikter.

Distriktene i Botswana er:

1. Central
2. Ghanzi
3. Kgalagadi
4. Kgatleng
5. Kweneng
6. North-East
7. North-West
8. South-East
9. Southern

[rediger] Geografi

Med et areal på omkring 600 000 km² er Botswana litt større enn Frankrike, samtidig med at landet er et av de tynnest befolkede i verden.

Den sydlige delen av Botswana er dominert av halvørkenen Kalahari som dekker opp mot 70 % av landet. Verdens største innlandsdelta, Okavango-deltaet, ligger i den nordvestlige delen av landet. Det store saltbassenget Makgadikgadi-bassenget ligger mot nord.

Tsodilo Hills er landets høyeste punkt med sine 1489 moh.

Klimaet er halvtørt med varme vintre, men ofte med minusgrader om natten, og hete somre. Iblant forekommer lengre tørkeperioder. I august blåser en vestlig vind som fører med seg sand i mengder som gjør at sikten blir dårlig.

Noen store miljøproblem er begrenset tilgang til ferskvann og ørkenspredning. All elektrisitet blir produsert av fossilt brensel i tillegg til importert elektrisitet.

[rediger] Største byområder

Innbyggertallene er beregnet per 2005.

• Gaborone (208 411)
• Francistown (89 979)
• Molepolole (63 251)
• Selebi-Phikwe (53 727)
• Maun (49 948)
• Serowe (47 421)
• Kanye (44 718)
• Mahalapye (44 473)
• Mochudi (43 417)
• Mogoditshane (41 834)

[rediger] Økonomi

Botswanas økonomiske vekst har siden uavhengigheten i 1966 vært en av verdens største. Den økonomiske veksten var i gjennomsnitt 9 % i året fra 1966 til 1999. I løpet av denne tiden har landet blitt forvandlet fra ett av verdens fattigste land til et middelinntektsland. Diamant-utvinningen er en av de største grunnene til utviklingen, og for tiden står diamantene for en tredjedel av BNP og 90 % av eksportinntektene. Andre viktige næringsveier er turisme og landbruk. Negativt i Botswanas økonomi er en høy arbeidsledighet og at halvparten av befolkningen er svært fattig. Stor illegal innvandring fra Zimbabwe gjør at man måtte bygge et stengsel mellom landene. Det er også mulig at diamantressursene er i ferd med å ta slutt.

Økonomiske økkeltall	2005	% av BNP	År, kilde
BNP	10,3 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	3,79 %		2005, UNDP Database
BNP (vekst)	4,00 %		2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Industriproduksjon	14,7 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser	8,0 %		2004, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	19,0 %		2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005	1,60 mrd US$		2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006	1,59 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005	1,47 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,07 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	5.014 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Demografi

Botswana har omkring 1,6 millioner innbyggere. Den etniske sammensetning er:

• Tswana: 75,5 %
• Shona: 12,4 %
• San («buskmenn»): 3,4 %
• Khoikhoi («hottentotter»): 2,5 %
• Matabele: 1,3 %
• Andre: 4,9 % (av disse er rundt 2 % europeere)

Siden uavhengigheten har innbyggertallet steget kraftig, men stigningen er gått ned på grunn av høy AIDS-dødelighet, og i år 2005 var det et fall i befolkningstallet på en prosent, noe som også skyldtes utvandring.

38,8 % av den voksne befolkningen var i 2002 smittet av HIV. I 2003 startet regjeringen et omfattende program som involverte gratis eller billige medisiner i tillegg til en informasjonskampanje for å stoppe spredningen av viruset.

• Befolkningens gjennomsnittsalder: 19,1 år (2002)
• Spedbarnsdødelighet: 6,7 % (2003)
• Forventet levealder: 32,3 år (2003)
• Analfabetisme: rundt 20 % av den voksne befolkningen (2003)

[rediger] Språk

Det offisielle språket er engelsk. Parlamentet forhandler på engelsk, og alle større aviser gis ut på engelsk. Fra andre klasse blir det undervist i engelsk på i skolen.

Blant befolkningen snakkes på tilsvarende måte setswana, et bantuspråk som de fleste innbyggerne forstår. I grunnskolen er det et undervisningsspråk. I tillegg finnes det flere minoritetsspråk i Botswana, for eksempel snakker san eller buskmann-folkene et eget språk.

[rediger] Religion

• Lokale tradisjonelle trosretninger: 49,2 %
• Protestanter: 29,0 %
• Afrikanske kristne: 11,8 %
• Katolikker: 9,4 %
• Andre: 0,6 %

[rediger] Se også

• Liste over byer i Botswana

[rediger] Referanser

• Thomas Tlou & Alec Campbell, History of Botswana (Gaborone: Macmillan, 2nd edn. 1997) ISBN 0-333-36531-3

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Styresmakt

• The Republic Of Botswana offisiel styresmaktsside
• parlamentet i Botswana offisiell side
• Rulers.org —Botswana Liste over Botswanas herskere
• Encyclopaedia Britannica side om Botswana

[rediger] Historie

• Botswanas historie
• Bibliografi om Botswanas historie
• Historieavdelingen ved Universitetet i Botswana - forskjellige ressurser

[rediger] Nyheter

• Daily News avis eid av styresmakten
• African News Dimension - Botswana Breaking News...Second by second
• The Botswana Gazette uavhengig ukentlig avis
• Mmegi uavhengig ukentlig avis
• The Botswana Guardian uavhengig uketlig avis
• The Voice uavhengig ukentlig avis
• Midweek sun uavhengig uketlig avis
• The Ngami Times Ngamilands ukentlige avis

[rediger] Oversikt

• BBC News - Country Profile: Botswana

[rediger] Turisme

• Air Botswana UK - The national airline
• Botswana Tourism offisiell internettside

[rediger] Diverse

• Open Directory Project - Botswana directory category
• Stanford University - Africa South of the Sahara: Botswana directory category
• The Index on Africa - Botswana directory category
• University of Pennsylvania - African Studies Center: Botswana directory category
• Yahoo! - Botswana directory category