Kapp Verde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República de Cabo Verde Republikken Kapp Verde
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Portugisisk: Unidade, Trabalho, Progresso norsk: Enhet, arbeid, fremskritt
Offisielt språk:	Portugisisk
Hovedstad:	Praia
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Pedro Pires José Maria Neves
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 146 4 033 km² 0,0 %
Befolkning: Totalt (2001) Tetthet	Rangert som nr. 164 401 343 99,51/km²
HDI:	0,736 (rangert som nr. 102)
Uavhengighet fra:	Portugal 5. juli, 1975
Valuta:	Kappverdisk escudo (CVE)
Tidssone:	UTC
Nasjonaldag:	5. juli (avhengighetsdagen)
Nasjonalsang:	Cântico da Liberdade
Toppnivådomene:	.cv
Kart over Kapp Verde:

Kapp Verde (portugisisk: Cabo Verde) er en stat og øygruppe i Atlanterhavet, 500 km vest for det afrikanske fastlandet. Øygruppen består av ti større og fem små øyer. Den var ubebodd da den ble oppdaget og kolonisert av portugiserne på 1400-tallet. Øygruppen ble et knutepunkt for handel med afrikanske slaver. De fleste innbyggerne stammer fra begge gruppene, portugisere og slaver. Kapp Verde ble selvstendig i 1975 som følge av en lang frigjøringskrig og nellikrevolusjonen i Portugal.

Innhold 1 Historie 1.1 Oppdagelsen av øyene 1.2 Portugisisk kolonisering og den første europeiske bosetning i tropene 1.3 Slavehandel 1.4 Nedgangstider 1.5 Andre verdenskrig 1.6 Uavhengighet fra Portugal 1.7 Forsøk på union med Guinea-Bissau 1.8 Demokratisering 2 Politikk 2.1 Styresett 2.2 Nasjonalforsamlingen 2.3 Partier 2.4 Kommuner 3 Geografi 3.1 Øyer 3.2 Byer 4 Økonomi 4.1 Handelspartnere 5 Demografi 5.1 Alderssammensetning 5.2 Levealder 5.3 Befolkningsgrupper og religion 6 Språk 7 Kultur 8 Klima 9 Samferdsel 10 Tidslinje 11 Litteratur 11.1 Bøker 11.2 Reiseguider 12 Eksterne lenker 12.1 Myndighetene 12.2 Informasjonssider 12.3 Turisme

[rediger] Historie

[rediger] Oppdagelsen av øyene

Den portugisiske prinsen Henrik Sjøfareren engasjerte den venetianske kapteinen og oppdageren Alvise Cadamosto for å utforske atlanterhavskysten av Afrika. På hans andre ferd i 1456 oppdaget han flere av Kapp Verdes øyer.

Da Cadamosto og hans menn kom til Kapp Verde, var øyene ubebodde, og på vegne av den portugisiske kronen gjorde han krav på øygruppen. I det påfølgende tiåret utforsket kapteinene Diogo Dias og António Noli resten av øygruppen på vegne av Henrik Sjøfareren.

[rediger] Portugisisk kolonisering og den første europeiske bosetning i tropene

Når man ser øyene i dag, er det vanskelig å forstå at de var så grønne (portugisisk: verde) og frodige, at portugiserne seks år senere (i 1462) skulle komme tilbake til øya São Tiago (Santiago) for å grunnlegge byen Ribeira Grande (nå Cidade Velha). Ribeira Grande var den første permanente europeiske bosetningen i tropene.

[rediger] Slavehandel

På grunn av sin beliggenhet utenfor Afrikas vestkyst, som var strategisk i forhold til handelsruten mellom Afrika, Europa og den nye verden, ble Kapp Verde en viktig havn og knutepunkt for slavehandel.

Øygruppens økonomiske vekst som følge av slavehandelen tiltrakk seg pirater, inkludert Sir Francis Drake fra England. Drake plyndret Riberia Grande (nå Cidade Velha) i 1582 og 1585. Etter et fransk angrep i 1712 mistet Riberia Grande sin betydning i forhold til Praia, som ble hovedstad i 1770.

[rediger] Nedgangstider

I 1747 ble øyene rammet av den første av mange tørkeperioder, som siden den gang har rammet øyene med omtrent fem års mellomrom. Forholdene ble forverret på grunn av avskoging og overbeite. Tre større tørkeperioder på 1700- og 1800-tallet førte til at over 100 000 personer sultet ihjel. De portugisiske styresmaktene sendte svært liten hjelp til øybeboerne under tørkeperiodene.

Fra midten av 1800-tallet og de påfølgende år avskaffet flere land slavehandelen, noe som påvirket Kapp Verdes økonomi i negativ retning. Velstanden som hadde blitt bygget opp under slavehandelstiden, forvitret gradvis.

Tørkeperiodene og økonomiske nedgangstider gjorde at mange kappverdere emigrerte til New England på slutten av 1800-tallet.

[rediger] Andre verdenskrig

Perioden under andre verdenskrig ble ekstra tung for øyene, da de ble rammet av tørkeperioder med påfølgende hungersnød, vulkanutbrudd og en sterk tilbakegang i skipstrafikken. Dette førte til at økonomien kollapset, og som tidligere var hjelpen fra kolonimakten begrenset, og mange tusen døde av sult.

[rediger] Uavhengighet fra Portugal

I perioden 1910-25 hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk, og i 1926 skjedde det siste av en lang rekke militærkupp i Portugal. Landet fikk et høyrevridd diktatur som så på koloniene som et middel for å øke landets velstand, og at disse måtte utvikles i Portugals og portugisernes interesse. Gjentatt hungersnød, høy arbeidsløshet og fattigdom og de portugisiske styresmaktenes manglende evne til å løse problemene medførte økt motstand mot kolonimakten i befolkningen.

Men Portugals diktator António de Oliveira Salazar ville ikke gi slipp på koloniene så lett som britene og franskmennene hadde gjort. Etter andre verdenskrig fortsatte Portugal å beholde koloniene, fra 1951 omtalt som oversjøiske territorier. De fleste afrikanske kolonier oppnådde uavhengighet i perioden 1957-64, men ikke de portugisiske.

Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde - PAIGC) ble stiftet i 1956 av Amílcar Cabral. Etter tre års forberedelser var de klare med sin første aksjon, som markerte starten på en 13 år lang frigjøringskrig for Kapp Verde og portugisiske Guineas uavhengighet. Det skjedde 3. april 1959 i forbindelse med streiken i Pijuguitihavnen i Port of Bissau i portugisisk Guinea.

Frigjøringskrigen skulle vise seg å bli den lengste av de afrikanske frigjøringskrigene. Kolonipolitiet (P.I.D.E) slo ned på streiken og åpnet ild mot de streikende havnearbeiderne. 50 personer omkom. 10 000 sovjetiske og 35 000 portugisiske deltok i frigjøringskrigen.

I april 1974 ble fascistregimet i Portugal avsatt i et militærkupp. Det nye regimet overførte makten til en overgangsregjering, og i 1975 fikk republikken Kapp Verde full uavhengighet med Aristides Pereira fra PAICV som president. Pereira lovet å lede en demokratisk og sosialistisk nasjon da han ble valgt til president, men forverret i stedet landets økonomiske situasjon og forfulgte dissidenter av regimet. Kapp Verde ble omgjort til en ettpartistat, og landet inngikk allianser med land som Folkerepublikken Kina og Libya. Ettpartistyret varte til 1990.

Kapp Verde oppnådde sin uavhengighet delvis på grunn av bestrebelsene til PAIGC og på grunn av nellikrevolusjonen i Portugal.

[rediger] Forsøk på union med Guinea-Bissau

Etter uavhengigheten prøvde PAIGC å forene Kapp Verde og Guinea-Bissau til en nasjon. PAIGC kontrollerte regjeringen i begge land, men et kupp i Guinea-Bissau i 1980 satt en stopper for planene. I Kapp Verde styrte PAICV (assosiert med PAIGC) helt frem til det i 1991 ble avholdt valg som resulterte i regjeringsskifte. PAICV ble gjenvalgt i 2001.

[rediger] Demokratisering

På bakgrunn av økt press for større politisk frihet, innkalte PAICV parlamentet til et hastemøte i februar 1990 for å diskutere endringer i konstitusjonen for å gjøre slutt på ettpartistyret. Opposisjonensgruppene samlet seg i hovedstaden Praia for å danne Bevegelsen for demokrati (Movimento para a Democracia - MpD) i april 1990, hvor målet var å kunne stille til presidentvalget i desember 1990.

Ettpartistyret ble avskaffet 28. september 1990, og det første flerpartivalget til parlamentet ble avholdt i januar 1991. MpD fikk flertall i parlamentet og MpDs presidentkandidat Antonio Mascarenhas Monteiro slo PAICVs kandidat med 73,5 % av stemmene. Monteiro avløste landets første president, Aristides Pereira, som hadde sittet ved makten siden 1975

I det neste valget i desember i 1995 økte oppslutningen til MpD ytterligere, hvor MpD fikk 50 av de 72 setene i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at MpDs presidentkandidat ble gjenvalgt i presidentvalget i februar 1996.

I presidentvalget i 2001 kjempet to tidligere statsministere om vervet, Pedro Pires og Carlos Veiga. Pires var statsminister under PAICVs regime, mens Veiga var statsminister i brorparten av Monteiros periode. Presidentvalget ble en politisk thriller, hvor Pires vant med 17 stemmer.

[rediger] Politikk

[rediger] Styresett

Kapp Verde er et parlamentarisk demokrati med et flerpartisystem, hvor statsministeren er regjeringssjefen. Statsministeren blir valgt av nasjonalforsamlingens 72 medlemmer (Asembleia Nacional) og innsatt av presidenten. Statsministeren utpeker regjeringens ministere og statsråder. Både regjeringen og nasjonalforsamlingen har lovgivende makt, mens domstolene er uavhengige.

Kapp Verdes konstitusjon ble vedtatt i 1980, og revidert i 1992. Valg blir avholdt for både statsminister og president, som begge blir valgt for en femårsperiode. Medlemmene av nasjonalforsamlingen blir også valgt, og de utnevner dommerne i Høyesterett sammen med statsminister og president.

Etter uavhengigheten i 1975 etablerte Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC) et ettpartisystem. Partiet skiftet navn til Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighet (PAICV) i 1980, da Kapp Verde ville distansere seg fra Guinea-Bissau, da på grunn av uroligheter i Guinea-Bissau.

I 1991 ga PAICV etter for presset om å innføre flerpartivalg, et valg som ble vunnet av Bevegelsen for demokrati (MpD). MpD fikk flertallet i nasjonalforsamlingsvalget og gikk seirende ut av presidentvalget. I 2001 vant PAICV presidentvalget og fikk flertallet i nasjonalforsamlingen.

Kapp Verde er et stabilt demokrati, og valgene blir ansett som frie og rettferdige. Landet har en fri presse og et velfungerende rettsvesen.

[rediger] Nasjonalforsamlingen

Kapp Verdes første nasjonalforsamlingsvalg var i juni 1975. Kun kandidater fra PAIGC fikk lov til å stille til valg, og partiets generalsekretær Aristides Pereira ble valgt til president 5. juli 1975 i forbindelse med landets uavhengighet fra Portugal.

Neste valg på nasjonalforsamlingen ble avholdt 7. desember 1980, også dette et ettpartivalg. President Pereira ble gjenvalgt uten motkandidater. Under nasjonalforsamlingsvalget i 1985 ble nasjonalforsamlingen utvidet til 83 seter og for første gang kunne uavhengige kandidater som var godkjent av PAICV stille til valg.

I 1990 ble Kapp Verde et av de første landene i Afrika som avskaffet ettpartistyret og innførte demokrati. Landets første flerpartivalg ble avholdt 13. januar 1991 og ble ansett som fritt og rettferdig. PAICV mistet makten til opposisjonsbevegelsen MpD, som fikk 56 av 79 seter.

I neste valg på nasjonalforsamling 17. desember 1995, ble nasjonalforsamlingens seter redusert fra 79 til 72. MpD fikk i dette valget 50 seter og PAICV fikk 21 seter. Det Demokratiske Partiet fikk det siste setet.

Nasjonalforsamlingsvalget 14. januar 2001 oppnådde PAICV 40 seter, MpD 30 seter og Demokratialliansen for forandring 2 seter.

Det siste nasjonalforsamlingsvalget ble avholdt 22. januar 2006, som var landets fjerde valg siden innføringen av flerpartisystemet. Valgresultatet ble tilnærmet identisk med valget i 2001, ved at PAICV fikk 41 seter, MpD 29 seter og Demokratialliansen for forandring 2 seter.

[rediger] Partier

Kapp Verde har tre store politiske partier:

• Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighet (Partido Africano da Independência de Cabo Verde, PAICV)
• Bevegelsen for demokrati (Movimento para a Democracia, MpD)
• Demokratialliansen for forandring (Aliança Democrática para a Mudança, ADM)

[rediger] Kommuner

Kapp Verde er delt inn i 17 kommuner (portugisisk: concelhos):

Kommune	Administrasjonssenter	Øy
Paúl	Vila das Pombas	Santo Antão
Porto Novo	Porto Novo	Santo Antão
Ribeira Grande	Ribeira Grande	Santo Antão
São Vicente	Mindelo	São Vicente
São Nicolau	Ribeira Brava	São Nicolau
Sal	Espargos	Sal
Boa Vista	Sal Rei	Boa Vista
Maio	Vila do Maio	Maio
Praia	Praia	Santiago
Santa Catarina	Assomada	Santiago
Santa Cruz	Vila de Pedra Badejo	Santiago
São Domingos	São Domingos	Santiago
São Miguel	Calheta de São Miguel	Santiago
Tarrafal	Tarrafal	Santiago
São Filipe	São Filipe	Fogo
Mosteiros	Vila de Pedra Badejo	Fogo
Brava	Vila Nova Sintra	Brava

[rediger] Geografi

[rediger] Øyer

Øygruppen Kapp Verde består at 10 hovedøyer og 8 mindre øyer, som er inndelt i to øygrupper: Barlaventos (nordlige øygruppe) og Sotaventos (sørlige øygruppe).

Øy	Befolkning øy	Hovedby	Befolkning by	Areal	Høyeste punkt	Øygruppe
Boa Vista	3 353	Sal Rei	2 500	620 km²	Monte Estancia (387 moh)	Barlavento
Razo	ubebodd					Barlavento
Santo Antão	47 124	Ribeira Grande	2 550	779 km²	Topo de Coroa (1979 moh)	Barlavento
São Vicente	67 163	Mindelo	62 970	227 km²	Monte Verde (774 moh)	Barlavento
Santa Luzia	ubebodd			35 km²	Monte Grande (395 moh).	Barlavento
São Nicolau	12 864	Ribeira Brava	4 892	388 km²	Monte Gordo (1312 moh)	Barlavento
Sal	14 451	Espargos	5 877	216 km²	Monte Vermelho (406 moh)	Barlavento
Maio	5 435	Vila do Maio	1 561	269 km²	Monte Penoso (436 moh)	Sotavento
Santiago	240 000	Praia	113 664	991 km²	Pico d'Antónia (1394 moh)	Sotavento
Fogo	37 409	São Filipe	5 615	476 km²	Pico do Fogo (2829 moh)	Sotavento
Brava	7 000	Vila Nova Sintra	1 500	64 km²	Monte Fontainhas (976 moh)	Sotavento

Av disse øyene er det kun Santa Luzia og Razo som er ubebodd. Alle øyene er vulkanske, og en aktiv vulkan finnes på den ene øya, Fogo ("Pico de Fogo" - Fogofjellet). Forrige utbrudd var i 1995.

[rediger] Byer

Majoriteten av Kapp Verdes befolkning bor i hovedstaden Praia eller på øya Santiago. Totalt 55 % av befolkningen bor på denne øya, noe som utgjør 265 066 (1. januar 2005).

Liste over Kapp Verdes ti største byer:

Byer og tettsteder på Kapp Verde
Rang	By eller tettsted	Befolkning				Kommune
		Folketelling 1990	Folketelling 2000	2003	Data 2005
1.	Praia	61 644	94 757	101 000	113 364	Praia
2.	Mindelo	47 109	62 970	67 100	70 611	São Vicente
3.	Santa Maria	1 343	13 220	14 100	17 231	Sal
4.	Pedra Badejo	5 302	8 492	9 100	9 488	Santa Cruz
5.	São Filipe	5 616	7 984	8 500	8 189	São Filipe
6.	Assomada	3 414	7 095	7 600	7 927	Santa Catarina
7.	Tarrafal	3 626	5 785	6 200	6 463	Tarrafal
8.	Espargos	5 578	-	-	6 173	Sal
9.	Porto Novo	4 867	5 532	5 900	5 580	Porto Novo på Santo Antão
10.	Calheta de São Miguel	-	4 884	5 200	5 457	São Miguel

[rediger] Økonomi

Kapp Verde er en liten nasjon som mangler ressurser og har opplevd store kriser og mangel på vann (landet har ingen ferskvannskilder). Landbruk er vanskelig på grunn av mangel på regn, og er begrenset til kun fire av øyene for det meste av året. Det meste av landets BNP kommer fra serviceindustrien. Kapp Verdes økonomi har hatt en sterk økning siden på slutten av 1990-tallet, og er nå betraktet som et land med en gjennomsnittlig levestandard. Kapp Verde har tette bånd til Portugal på det økonomiske planet, og har knyttet sin valuta opp mot den portugisiske escudo, og til euro fra 1999.

Den tidligere portugisiske statsministeren José Manuel Durão Barroso, i 2004 president for Europakommisjonen, har lovet å hjelpe Kapp Verde til å bli bedre integrert med EU innflytelsessfære via utvidet samarbeid med Portugal. I mars 2005 leverte den tidligere portugisiske presidenten Mário Soares et forslag som ba EU om å starte medlemskapssamtaler med Kapp Verde, et forslag som ikke har blitt tatt til følge.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	1,12 mrd US$		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,45 %		2005, UNDP Database
Industriprod	5,5 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser	7,5 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse	-0,39 mrd US$		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Betalingsbalanse	-0,03 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,16 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	2.048 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Handelspartnere

Land	Eksportandel 2004	Eksportandel 2006 (WTO)	Importandel 2004	Importandel 2006 (WTO)
EU	n.a.	60,7 %		77,6 %
- Portugal	62,5 %		43,2 %
- Storbritannia	11,3 %
- Nederland			8,7 %
Brasil		< 2,0 %		6,4 %
Elfenbenskysten		26,4 %		< 1,1 %
Senegal		2,7 %		< 1,1 %
Japan		< 2,0 %		4,0 %
USA	15,8 %	< 2,0 %	12,5 %	2,0 %
Kina		< 2,0 %		2,0 %
Andre land	10,4 %		35,6 %

Kilde 2006: WTO Trade Profiles (stat.wto.org)

[rediger] Demografi

De fleste innbyggerne på Kapp Verde er etterkommere av hvite portugisiske nybyggere og svarte afrikanske slaver. Europeiske forfedre inkluderer også spanske og italienske sjømenn som fikk tildelt land på øyene av Portugal, samt portugisiske jøder som flyktet fra inkvisisjonen. I tillegg har Kapp Verde nederlandske, engelske, franske, arabiske, amerikanere, brasilianere, kinesere fra Macau og jøder fra Libanon og Marokko. Alle disse inngår i det som omtales som mestiçobefolkningen, det vil si personer med både europeisk og ikke-europeisk herkomst.

De fleste portugisere flyttet fra Kapp Verde i forbindelse med landets selvstendighet i 1975.

Flere kappverdere bor utenlands enn i Kapp Verde. Det er store kappverdiske samfunn i USA (500 000), Portugal (80 000) og Angola (45 000). Det er også et større antall kappverdere i São Tomé og Príncipe, Senegal, Brasil, Guinea-Bissau, Frankrike, Spania og i Nederland.

[rediger] Alderssammensetning

Aldersgruppe	Andel	Menn	Kvinner
0-14 år:	38,9 %	82 249	80 752
15-64 år:	54,3 %	110 119	116 816
65 år og eldre:	6,8 %	10 599	17 689

Tallene er 2005-estimater

[rediger] Levealder

	Levealder
Hele befolkningen	70,45 år
Menn	67,13 år
Kvinner	73,86 år

Tallene er 2005-estimater

[rediger] Befolkningsgrupper og religion

Befolkningsgrupper:
Kreoler (mulatter)	71 %
Afrikanere	28 %
Europeere (portugisere)	1 %

De fleste innbyggerne (93,2 %) tilhører Den katolske kirke, men troen er påvirket av lokale tradisjoner. 6,8 % av innbyggerne er protestanter.

De første katolske prester kom til øyene i 1462. Fransiskanerne kom i 1466, og i 1532 ble det opprettet et bispedømme, Santiago de Cabo Verde, som også omfattet afrikakysten mellom Gambiafloden og Kapp Palmas. Jesuittene virket der mellom 1604 og 1642, og i 1656 kom de første kapusinerne. I dag (2006) er de fleste av prestene enten kappverdere eller goanesere. Et nytt bispedømme, Mindelo, ble opprettet i 2003, og omfatter den nordlige øyrekken (Barlavento).

Protestantene utgjør en liten minoritet. De fleste er nazarenere, som innledet sitt misjonsarbeid der i 1903. Adventistene etablerte en kirke på øyene i 1935.

[rediger] Språk

Kapp Verdes offisielle språk er portugisisk, og er det språket som blir brukt i skoleundervisningen administrasjon og media. I tillegg er kreolsk, et språk som er en blanding av portugisisk og vestafrikanske ord, utbredt i det daglige. Det finnes mange varianter av kreolsk på Kapp Verde, og forskjellen mellom variantene kan være betydelig mellom hver enkelt øy. Hovedskillet er mellom de sørlige (Sotavento) og nordlige (Barlavento) dialektene.

Nesten hele vokabularet er fra portugisisk, men grammatikken har mange fellestrekk med andre kreolspråk. Verb bøyes ikke i person og det er få uregelmessige verb. Dialekten på São Vicente er nærmest portugisisk og bádiu fra det indre av Santiago er mer lik Guinea-Bissau kreolsk. Kappverdiansk har mange likhetstrekk med papiamento på de Nederlandske Antiller.

Det har etter selvstendigheten kommet en del litteratur på de ulike kreolske dialektene, spesielt på bádiu som blir snakket på hovedstadsøya Santiago og São Vicentes soncente. Det kreolske språkets prestisje har økt, ALUPEC (Alfabeto Unificado para a Escrita do Caboverdiano) er basert på Santiagos versjon av kreolsk og er det myndighetene har godkjent som offisiell ortografi for kappverdiansk kreol. Forskjellen mellom de kreolske dialektene på de ulike øyene har imidlertid vært en stor hindring for en slik endring. Tradisjon og at eliten behersker portugisisk er andre hindringer.

[rediger] Kultur

Kapp Verdes kultur reflekterer landets portugisiske og afrikanske røtter. Kjente musikkformer er morna, koladera, funana (Santiago), batuku (Santiago), finason (Santiago), mazurka, valza (vals), kontradanza, lundum (Boa Vista). Koladera har fått moderniserte former, som kola-zouk, zouk love og pasada. Morna er en kappverdisk musikkform i samme genre som portugisisk fado, brasiliansk modinha og argentinsk tango. Tekstene er som regel på kreolsk og instrumentene som blir brukt på Kapp Verde er klarinett, cavaquinho, trekkspill (torader, kalt gaita, brukt sammen med), ferrinho (en metallstang man skraper på med en skje eller kniv, for å holde rytmen i funana), fiolin, piano, cimboa (en enstrenget fele), skarptrommer (brukt i tabanka-opptog), konkylier (brukt i tabanka-opptog) og gitar. Kizomba har blitt populært på øyene de siste årene, men er opprinnelig en angolansk musikkstil.

Hver av de ni øyene som er Kapp Verde har sin favoritt blant de ulike stilartene. Mest afrikansk innflytelse finner man på Sotavento, øygruppen i sør, der funana, batuku, finason og koladera dominerer. I Barlavento, øygruppen i nord, dominerer den europeiske påvirkningen. Her finnes blant annet morna, vals, masurka og kontradanza. Lundum er i dag så godt som forsvunnet, men kan fortsatt oppleves i private bryllup.

Den kjente jazzmusikeren Horace Silver er halvt kappverdisk. Hans hit «Cape Verdean Blues» fra 1965 er den eneste med klar referanse til barndomshjemmet, der faren og hans venner jammet med utgangspunkt i tradisjonelle sanger. Ellers finner vi kappverdere i både Duke Ellingtons storband og Machitos latinske storband.

[rediger] Klima

Selv om temperaturen til tider kan være ganske høy, blåser det ofte en svalende bris på de fleste øyene. Det tropiske klimaet har to årstider, den tørre fra november til juli, og den fuktige og varmeste fra august til oktober.

Værstatistikk	Temperatur	Nedbør mm
Januar	24°C	5,3 mm
Februar	24°C	3,8 mm
Mars	25°C	1,3 mm
April	25°C	0,0 mm
Mai	25°C	0,0 mm
Juni	26°C	0,0 mm
Juli	27°C	0,8 mm
August	29°C	14,1 mm
September	29°C	33,6 mm
Oktober	29°C	6,5 mm
November	27°C	2,5 mm
Desember	25°C	1,6 mm

• Værside for Kapp Verde

[rediger] Samferdsel

Mindelo, Praia og Tarrafal er Kapp Verdes tre havnebyer.

Kapp Verde har 1100 km vei, hvor 858 km er asfaltert. Det finnes ingen jernbane.

Kapp Verde har 7 lufthavner:

Øy	By	ICAO	IATA	Lufthavn
Boa Vista	Sal Rei	GVBA	BVC	Rabil lufthavn
Fogo	São Filipe	GVSF	SFL	São Filipe lufthavn
Maio	Vila do Maio	GVMA	MMO	Maio lufthavn
Sal	Espargos	GVAC	SID	Amilcar Cabral internasjonale lufthavn
Santiago	Praia	GVFM	RAI	Francisco Mendes internasjonale lufthavn
São Nicolau	Ribeira Brava	GVSN	SNE	Preguiça lufthavn
São Vicente	Mindelo	GVSV	VXE	São Pedro lufthavn

Kapp Verdes lokale flyselskap Cabo Verde Airlines (TACV) betjener alle landets 7 flyplasser, samt opererer med ruter til utlandet. Kapp Verdes viktigste internasjonale flyplass er Amilcar Cabral internasjonale lufthavn på øya Sal.

[rediger] Tidslinje

• 1456 – Portugiserne oppdager de ubebodde øyene som i dag utgjør Kapp Verde
• 1462 – Byen Ribeira Grande (nå Cidade Velha) blir grunnlagt, og er den første permanente europeiske bosetning i tropene.
• 1582 – Sir Francis Drake plyndrer Ribeira Grande
• 1585 – Sir Francis Drake plyndrer Ribeira Grande for andre gang
• 1770 – Hovedstaden flyttes fra Ribeira Grande til Praia
• 1974 – Kapp Verde blir en autonom republikk innen Portugal
• 1975 – Kapp Verde oppnår uavhengighet 5. juli fra Portugal etter Nellikrevolusjonen
• 1975 – Kapp Verde blir medlem av De forente nasjoner
• 1980 – Kapp Verdes konstitusjon blir vedtatt
• 1990 – Ettpartistyret ble avskaffet 28. september
• 1991 – Første flerpartivalg til parlamentet

[rediger] Litteratur

[rediger] Bøker

• (en) Americo C. Araujo: Little known: The European side of Cape Verde Islands : a contribution to the knowledge of a people. ISBN 1-881495-11-6
• (en) Laura Bigman: History and Hunger in West Africa: Food Production and Entitlement in Guinea-Bissau and Cape Verde. ISBN 0-313-26746-4
• (en) Thomas Bentley Duncan: Atlantic Islands: Madeira, the Azores, and the Cape Verdes in Seventeenth-Century Commerce and Navigation. ISBN 0-226-17001-2
• (en) Marilyn Halter: Between Race and Ethnicity: Cape Verdean American Immigrants, 1860-1965. ISBN 0-252-06326-0
• (en) Mark Langworthy og Timothy J. Finan: Waiting for Rain: Agriculture and Ecological Imbalance in Cape Verde. ISBN 1-55587-709-5
• (en) Richard A. Lobban: Cape Verde: Crioulo Colony to Independent Nation. ISBN 0-8133-3562-0
• (en) Richard A. Lobban og Marlene Lopes: Historical Dictionary of the Republic of Cape Verde. ISBN 0-8108-2918-5
• (en) M. Mitchell Serels: Jews of Cape Verde: A Brief History. ISBN 0-87203-147-0

[rediger] Reiseguider

• (en) Bradt Travel Guides (Aisling Irwin og Colum Wilson): Cape Verde Islands. ISBN 1-84162-038-6
• (en) Lonely Planet Guide (Mange forfattere): West Africa. ISBN 1-74059-249-2

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Myndighetene

• (pt) Myndighetenes offisielle hjemmeside
• (pt) Presidentens offisielle hjemmeside

[rediger] Informasjonssider

• Globalis.no: Side om Kapp Verde, drevet av FN
• (en) Profilside om Kapp Verde (BBC News)
• (en) Side om Kapp Verde (CIA World Factbook)
• (en) Kronologisk oversikt over Kapp Verdes historie
• (en) Nationmaster.com: Side om Kapp Verde

[rediger] Turisme

• (en) (it) (es) (pt) Bilder fra Kapp Verde
• Kapp Verde Overview
• (en) Kapp Verde - Morabeza