Mensen Ernst
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mensen Ernst, egentlig Mons Monsen Øhren, født i Leikanger i juni eller juli, 1795, død 22. januar 1843 i Syene, Egypt, var en norsk sjømann, vandrer og regnet som tidenes aller største langdistanseløper og Norges første profesjonelle idrettsutøver. Han førte også en omfattende reisevirksomhet, for det aller meste til fots, over store deler av Europa, i Nord-Afrika og Lilleasia.
Innhold |
[rediger] Til sjøs
Denne delen av hans liv er dårlig dokumentert og beheftet med visse usikkerheter.
1810. Han var først en tid i smedlære i Stavanger. Deretter dro han til sjøs en tid etter.
1812. Han var høyst sannsynlig med som skipsgutt ombord hos løytnant Bodenhoffs eskadre under en trefning i ved Tromsø i juli.
1813. Seilte vidt omkring med det britiske skipet Caledona, bla. besøkte han Middelhavet og var i land bla. i byene.
Izmir, Alexandria, Konstantinopel og Malta. Senere seilte han rundt Kapp det gode håp, via Madagaskar, India, Australia og India. I Sør-Afrika i Kapp-provinsen deltok han i et lokalt løp som han vant.
1818. Mønstret av i London.
1827. Mønstret han igjen på et skip og deltok som understyrmann i slaget ved Navarino hvor størstedelen av den tyrkiske flåten, under ledelse av admiral Ibrahim, ble ødelagt. Han mønstret av etter slaget i La Valletta, Malta. Han reiste derfra med skip til i Egypt, medbringende brev fra admiral Corrington i all hemmelighet til en diplomat i Alexandria.
[rediger] Løp og vandringer
Mensen Ernst foretok en rekke lange reiser hvor han opplevde steder og folkeliv. Disse reisene finansierte han ved å delta i løp og arangere oppvisninger. Denne delen av hans liv er relatvt veldokumentert.
[rediger] England
1818. Det var da populært å inngå veddemål om pedestrians, som tilbakela store distanser til fots. Mensen Ernst begynte derfor som utøver i denne virksomheten for å tjene penger. Han ble i sitt sjømannsantrekk snart en kjent skikkelse.
1819. På forsommeren løp han sitt første større løp, et som gikk fra London til Portsmouth. Distansen var 116 km og han holdt en gjennomsnittsfart på 13 km/t. Dette var opptakten til en lang rekke oppsiktsvekkende prestasjoner, bla. strekningen London – Liverpool, en distanse på over 24 norske mil som han tilbakela på 32 timer, en gjennomsnittshastighet på 7,5 km/t.
Løpet økte hans ry og popularitet og muligheten for å tjene gode penger. Blant annet løp han mellom London og Dover med viktige depesjer.
[rediger] Tyskland
1820. Mensen Ernst forlot London og reiste over Cuxhaven til Hamburg med skipsleilighet. Derfra gikk, jogget og løp han via Lübeck, Wismar, Rostock og Berlin, hvor han ble i tre dager før han fortsatte over Dresden, Weimar, Erfurt, Mühlhausen til godset Annenrode nær Dingelstädt hvor han var invitert som gjest på ubestemt tid. Annenrode ble hans hjem i de fire neste årene, bare avbrutt av enkelte reiser.
[rediger] Italia
1824. Mensen Ernst reiste til Roma hvor han deltok i en rekke løp og oppnådde stor popularitet, men lite penger. Fra Roma dro han til Napoli hvor det lykkes ham å opparbeide en del inntekter. Herfra dro han til Palermo med skip. Her gjennomførte han flere vellykkede løp. Derfra gikk ferden til Verona, hvor han deltok i veddeløp og oppvisninger med moderat utbytte.
[rediger] Tyskland og Danmark
Han forlot Annenrode og deltok i innbringende løp i Herrenhausen. Derfra dro han til Lünebürg, Lübeck, Kiel, Rendesburg, Schleswig og Flensburg. Han hadde her gode inntekter etter flere løp og i i Rendsburg vakte han oppsikt ved å kappløpe med en rytter.
1826. Mensen Ernst reiste til Fyn, deltok i løp i Odense den 10. februar og fortsatte til København. Her løp han flere ganger i Fredriksbergalléen, noe som innbragte 1500 daler. Deretter ble han bedt av hoffmarskalken å vise sine ferdigheter for kongen på den åttekantede plassen foran slottet. Her løp han 13 runder på 21 minutter. Hver runde var på 900 skritt. For dette fikk han 100 daler av kongen. Deretter dro han tilbake til Annenrode.
[rediger] Nye reiser
Der ble han en kort tid og reiste så til Amsterdam, Haag, Rotterdam, hvor han gjennomførte en rekke vellykkede løp som ga ham gode inntekter. Deretter dro han videre til Antwerpen og Brüssel, London, Calais, Nantes, Boulogne, Port-Louis og Bordeaux. Et løp fra Bordeaux til Velin innbrakte ham 500 francs.
[rediger] Spania og Portugal uten suksess
Deretter vandret Mensen Ernst over Pyreneene til Spania. Her klarte han ikke å få nok inntekter av sine løp til å leve av og måtte få sendt penger fra Tyskland. Hans løp i Madrid og Barcelona som samlet store menneskemengder, men ga lite inntekter. Ferden gikk videre gjennom Valencia, Alicante, Cartagena til Gibraltar. Deretter satte han kursen mot Portugal. I Lisboa ble han nektet å løpe da myndighetene var redd for opptøyer pga. sosial uro. Via Coimbra, Oporto og Bragança hastet han til Leon i Spania og til Bilbao. Her oppnådde han en liten pengesum så han så vidt klarte seg over Pyreneene tilbake til Frankrike igjen.
[rediger] Paris
1826, den 29. september ga han en oppvisning for en stor menneskemengde på Marsmarken i Paris. Den innbrakte ham 1500 francs. Deretter bega han seg til Annenrode igjen og kom dit i slutten av oktober. I april vandret han og en reisekamerat fra Annenrode over Kassel, Marburg, Frankfurt am Main til Strassburg. Han deltok i godt besøkte løp og gikk videre til Paris hvor han oppholdt seg i tre måneder. I mai deltok han i et vellykket løp på de Elysiske marker utenfor Paris, som ga ham gode inntekter. Deretter reiste han til Portsmouth og mønstret på krigsflåten som lå der (se ovenfor).
[rediger] Gjennom Lille-Asia til Annenrode
1827, den 1. desember vandret han fra Alexandria forbi Kairo, ruinene i Memfis og pyramidene, gjennom ørkener mot Palestina og nådde den 24. desember Jerusalem. I begynnelsen av januar vandret han videre til Damaskus og Konstantinopel. På denne turen fikk han vanskeligheter med å skaffe seg inntekter og måtte be om understøttelse hos pasjaen som ga ham et mindre beløp. I Konstantinopel holdt han flere godt besøkte oppvisninger. Den største fant sted i Pera. Etter noen uker vandret han videre til Adrianopel. Donau og Valakia.
1828, den 4. juni ankom han Bukarest. Her holdt han oppvisninger, hvilket han gjentok i Pressburg, Wien, Praha og Dresden på veien tilbake til Annenrode.
[rediger] Til Paris og julirevolusjonen.
1829. På Annenrode hvilte han ut før han i februar la ut på en ny reise og nye løp. Denne gangen gikk ferden med slede til Holland og Belgia. Defra vandret han til England og Skottland hvor han hadde et stort løp i Edinburgh. 1830. I mai vendte han tilbake til Frankrike og hold løp, bla. på Tivoli. Men den 27. juli, under forberedelsene til et nytt løp i Paris, kom Mensen Ernst midt opp i julirevolusjonen og var flere ganger i stor fare, men ble reddet av en som kjente ham igjen. Han flyktet ut av Paris til Versailles hvor han ble en kort stund før han dro videre via Melun til Troyes hvor han holdt en rekke innbringende løp.
[rediger] De store løpene
[rediger] Paris – Moskva
1832. På nyåret var han tilbake i Paris. Siden julirevolusjonen hadde han hatt sin mest aktive periode som løper. Han var innom Tyskland, Danmark, Sveitz, og Italia. Tilbake i Paris inngikk han en avtale om å løpe Paris – Moskva på femten dager. Han kom ikke langt før han ble stoppet av fulle bønder, som bandt han og kastet han opp på ei kjerre. Mensen foreslo å løpe om kapp med bøndenes raskeste hest, noe bøndene sytes virket spennende. Sogningen stakk selvsagt av og nådde Chalons-sur-Marne fem timer bak skjema. Videre gikk ruten til Frankfurt am Main, Fulda, Eisenach, Gota, Erfurt, Weimar, Jena, Gera, Chemnitz, Fredeberg, Pitzna, Tinz, gjennom Schlesien, Bunzlau, grevskapet Glatz, forbi Troppau, landeveien til Krakow. Den 18. juni satte an over Wisla ved Sandomieritz. Deretter gikk ferden gjennom Galizia. Om kvelden den 19. juni, åtte dager etter starten, passerte han den russiske grensen ved Chelm.
Han hadde da tilbakelagt omtrent halve distansen. Han løp videre gjennom Rokitno, Bobrujsk, forserte øde myrstrekninger, moer og skogstrekninger, ble satt over Dnepr ved byen Mogilov den 21. juni omkring kl 23. Derfra løp han til Smolensk, paserte sankt hanskvelden områdene hvor flere slag hadde stått mellom franskmenn og russere i 1812 og hvor Napoleon hadde seiret. Neste dag gikk ferden over fjelltraktene ved V’az’ma og nådde den 24. juni Mozajsk nær Borodino – omtrent en dags løping fra Moskva.
Her ble han imidlertid arrestert, og sperret inne, men rømte ved å ta seg ut gjennom pipen. Han ble oppdaget og forfulgt, men løp fra sine forfølgere. Den 25. juni kl. 10 om formiddagen kunne han presentere seg som Mensen Ernst, løperen fra Paris. Dette skapte stor oppstandelse, da ingen ventet ham før dagen etter.
Mensen Ernst ble behørig feiret og ble tildelt en større pengesum. Han tilbragte en uke i Moskva, fikk bo på et av de beste vertshusene i byen og benyttet tiden godt til å se seg om. Han hadde løpt en distanse på rundt 250 mil i luftlinje med ganske strak kurs.
Følgende passeringstider er kjent:
- Chalons-sur-Marne 11. juni om kvelden.
- Kaiserslautern 13. juni om morgenen.
- Mainz 13. juni middag.
- Tinz 16. juni.
- Sandomierz 18. juni om kvelden.
- Chelm 19. juni om natten.
- Mogilov 21. juni kl. 11 om kvelden
- Smolensk 23. juni om morgenen.
- Mozajsk 24. juni.
- Moskva 25. juni.
Fra Moskva reiste han i diligence til St. Petersburg hvor han holdt oppvisning for en stor folkemengde og tsaren og tsarinaen. Etter noen dagers opphold vendte han kursen tilbake til Paris. Fra Riga gikk han til fots over Köningsberg, Danzig, Greifswald, og Rügenwalde. Han ville gjerne benytte sjansen til å besøke Stockholm, men kom bare til Ystad hvor han måtte gjøre vendereis på grunn av koleraen som herjet. Ferden gikk til fots fra Greifswald gjennom Pommern, Meckelburg, Hannover, Braunschweig, Göttingen, Frankfurt am Main og Metz. Og var tilbake i Paris like etter 20. september. 1833. 26. januar i München utga en løper seg for å være Mensen Ernst for å slå mynt på hans rykte som løper. Vedkommende blir avslørt, arrestert og sluppet fri. Mensen Ernst berømmelse var mot høyden i sin karriere.
[rediger] Nytt storløp München – Nauplion i Hellas
Mensen Ernst tilbød kong Ludvig av Bayern å bringe depesjer fra ham til hans sønn kong Otto som hadde besteget den greske tronen i 1832 og som residerte i Nauplia. Dett var en distanse på 270 mil i luftlinje, men gjennom mer ukjente og mer uveisomme trakter enn ruten til Moskva. Etter store forsinkelser ankom omsider kureren fra Nauplia og Mensen Ernst kunne omsider starte sitt løp.
1833. Den 6. juni ble han endelig sett vel av gårde av kongefamilien og hadde med forseglede brev til Kong Otto. Rundt 20 000 mennesker var samlet for å se den berømte løperen.
Veien gikk over Salzburg, Radstatt og klokken 2 om natten den 10. juni nådde han Laibach (Ljubljana) og klokken seks om morgenen den østerrikske havnebyen Fiume. Derfra gikk ruten langs kysten mot Adriaterhavet og inn i landet gjennom fjellene forbi Kospidza og Serma til Spalatro (Split). Deretter fulgte han kysten til Ragusa (Dubrovnik) og mot Albania. Om kvelden den 19. juni nådde han Castel Nuova (Castra Novo) ved den albanske grensen.Neste morgen satte han kursen mot bergtraktene Montenegro. Etter mye dramatikk nådde han Cattaro uskadd og med depesjene i god behold. Deretter videre til Budua og Castra i Dalmatia (Castel di Lustra). Derfra dro han etter et opphold på tre timer til Durazzo, Janina og Arta. Her tok han feil av grensen, la seg til å sove og ble arrestert 100 meter fra den greske grensen. Han ble sluppet fri av pasjaen av Janina etter tre dager og kunne fortsatte til Arta, Argo, Castro (Argos Amphilokia), forbi Missolonghi. Den 30. juni ankom han Korinth og sluttspurtet de tre milene til Nauplia. Her fikk han audiens og 1000 gylden i gave.
Han hadde vært underveis i 24 dager, 42 minutter og 30 sekunder.
Tidsfortegnelsene for løpet Nymphenburg i München - Nauplia ser slik ut:
- Salzburg7. juni kl. 01.30
- Laibach 10. juni kl. 02.00
- Fiume 12. juni kl. 06.00
- Castel Nuova 19. juni kl. 22.00
- Korinth 30. juni kl. 02.00
- Nauplia 1. juni kl. 09.48
Distansen er 2700 km som gir en snittfart på 135 km pr. døgn.
Returen til München skjedde med skip til Trieste. Derfra gikk han til fots gjennom Laibach og Salzburg og var fremme 1. november. Han var antatt omkommet og ble mottatt med stor jubel. 1834. Han reiste han gjennom Sachsen, Bayern, Böhmen, Østerrike, Ungarn, Italia, Sveits og Tyrkia hvor han løp seg til gode inntekter.
1835. Han besøkte Annenrode og hvilte ut. Deretter reiste han til Weimar og Dresden, Bøhmen og Prag.
[rediger] Hans største prestasjon: Konstantinopel – Calcutta tur-retur
1836. Mensen Ernst reiser til Adrianopel og Konstantinopel. Fra Konstantinopel løper han til Calcutta og tilbake igjen. Foranledningen er kontakt med engelsksmenn med partsinteresser i Det ostindiske kompani. De ønsket å sende viktige beskjeder til India. Han tilbød seg å bringe frem beskjedene på seks uker. Planen vakte atskillig skepsis, men Mensen Ernst var fast besluttet på å gjennomføre løpet. Etter avtalen skulle han løpe med beskjedene på maksimum to måneder. For det skulle han få utbetalt 150 engelske pund.
Han startet den 28. juli klokken 05 og ankom Calcutta den 27. august klokken ni om formiddagen.
Ruten er ikke kjent i detalj, men han drog gjennom Lilleasia, via det gamle Babylon og etter en sørlig kurs parallelt med Persiabukten og Omanbukten, krysset det indiske kontinent til Calcutta.
1. september startet han mot Konstantinopel, men denne gangen med en nordligere kurs, fra Calcutta til Hindustan, Lahore, Bukhara, krysset den persiske grensen flere mil nord for Termez, så videre mot sydsiden av Kaspihavet til Farahabad, og Therean, forbi Tabriz og nord for Urmiasjøen, langs den sydvestlige bredden av Van Gölüsjøen mot Ararat. Deretter dreide han mot vest mellom armenske Taurus og Erzurum og videre langs Svartehavet og ankom Konstantinopel etter 28 dager. Løpet er beregnet til totalt 8300 km og det tok i alt 59 dager fratrukket tre oppholdsdager. Det gir dagsetapper på 150 km! Ugjendrivelig bekreftelse på at han virkelig var i Calcutta mangler, men det regnes som sannsynlig at løpet ble gjennomført, særlig på bagrunn av det løpet han skulle gjennomføre seks år senere.
[rediger] Hans siste store løp – mot Nilens kilder
1838 – 1840. Mensen Ernst drømte om å løpe Afrika på langs, men la planen på hyllen etter at han opplevde krigshandlinger i Algerie. Han besøkte i denne perioden de fleste europeiske land.
1842. I februar ble Mensen Ernst ansatt som kurer hos fyrst von Pückler Muskau. Dette førte til at Mensen Ernst skulle reise til Afrika og søke opp den hvite Nilens kilder. Han la i vei fra Muskau i Schlesien, passerer Konstatinopel og kommer til Jerusalem etter en reise på tredve dager. Derfra gikk ferden til Kairo reisen skulle forberedes.
legger han i vei. Den 22. januar 1843 dør han av dysenteri i Syene, Egypt, 47 år gammel. Han blir funnet død av turister og gravlegges på stedet.
Graven befinner seg trolig under vannmassene i Aswandammen.
[rediger] Bøker om Mensen Ernst
- Allerede i 1838 kom det ut en tysk biografi om Mensen. Forfatteren var Gustav Ernst Rieck, og boken het «Des Steuermannes Mensen Ernst aus Bergen in Norwegen Leben, See-, Land- und Schnell-Reisen in allen fünf Welttheilen». Det finnes bare to kjente eksemplarer av denne boken. Bildet i denne artikkelen kommer trolig fra denne biografien, og forfatteren Bredo Berntsen mener dette er det eneste bildet som finnes av Ernst.
- Den andre kjente biografien om Mensen Ernst, er av nettopp Bredo Berntsen. Den fikk tittelen «Løperkongen - Nordmannen Mensen Ernst eventyrlige liv», og er kilde til denne artikkel. Boken ble utgitt i 1986 på Grøndahl & Søn Forlag A/S.
[rediger] Kilder
Bredo Berntsen: Løperkongen. Nordmannen Mensen Ernst eventyrlige liv. Grøndahl & Søn Forlag A/S, Oslo 1986. ISBN 82-504-0804-7.
