Aristoteles
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Aristoteles | |
 |
|
| Æra: | Antikkens filosofi |
|---|---|
| Region: | Vestlig filosofi |
| Født: | 384 f.Kr. |
| Død: | 7. mars 322 f.Kr. |
| Hovedinteresser: | Politikk, metafysikk, vitenskap, logikk, etikk |
| Påvirket av: | Parmenides, Sokrates, Platon |
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotelēs) (født 384 f.Kr. i Stagira i antikkens Makedonia, død 7. mars 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker. Han var elev av Platon og lærer til Aleksander den store. Hans verk omfatter en rekke emner, blant annet biologi, filosofi, poesi, logikk, statsvitenskap og retorikk. Sammen med Sokrates og Platon blir han regnet som en av de tre største filosofene i den vestlige verden. Foruten sin betydning for filosofien utviklet Aristoteles logikken og grunnla vår måte å se på kunnskap og vitenskap.
Innhold |
[rediger] Tidligere år
Aristoteles ble født 384 f. Kr. i byen Stagira i Makedonia, og omtales derfor ofte som ‘Stagiriten’. Stefaren, Nikomakhos, var livlege hos kong Amyntas III av Makedonia. Mange har villet forklare stesønnens interesse i naturvitenskap mot denne bakgrunnen.
Sytten år gammel kom Aristoteles til Platons akademi i Athen hvor han blir i tyve år inntil mesteren dør i 347. Først er Aristoteles elev, siden virket han som lærer. Det han skrev i løpet av denne tiden har dessverre gått tapt med unntak av noen fragmenter.
Aristoteles ble av kong Filip II av Makedonia bedt om å lede oppdragelsen av hans sønn Aleksander, senere kjent som Aleksander den store. Man finner dog få eller ingen spor av Aristoteles' filosofi i Aleksanders politikk. Athens befolkning var fiendtlig innstilt ovenfor Makedonia, og da Aleksander døde fryktet Aristoteles at hans nære forhold til det makedonske kongehus kunne føre til uheldige konsekvenser for ham selv og flyktet fra byen. Aristoteles ville ikke «la Athen forsynde seg mot filosofien en gang til» sa han, med åpenbar henvisning på Sokrates' skjebne.
I sine tidlige skrifter var Aristoteles klart påvirket av Platon, men etterhvert ble hans standpunkter mer og mer selvstendige. Aristoteles greide dog ikke helt å frigjøre seg fra sin store lærer, og helt til det siste finnes det platonske elementer i Aristoteles' filosofi. Hele hans måte å tenke på er preget av samværet med Platon. Også i de områder hvor han står i opposisjon til læreren, for eksempel i synet på dikterkunsten, behandler Aristoteles problemer Platon først har fremført. Motsetningen mellom dem er ikke absolutt, men preget av dialog.
På et vesentlig punkt skiller Aristoteles seg fra Platon: han kunne ikke si seg enig i at det vi opplever, det vi sanser hvert våkne sekund, ikke er virkelig, og at det som egentlig er virkelig, det kan vi ikke sanse. Aristoteles ville dessuten gjenreise fornuften som en metode for å oppnå kunnskap om denne verden - i motsetning til Platons virkelighetsfjerne rasjonalisme.
Når det gjelder matematikk, ville Aristoteles forby nullet fordi det brøt opp de andre tallenes konsistens, i og med at man får et uforståelig resultat om man deler et vanlig tall med null. [1]
[rediger] Biologi
Aristoteles regnes som grunnleggeren av biologi som vitenskap, og det er spesielt to punkter som er spesielt verdt å nevne;
- Vektleggingen av sammenheng mellom final og formal årsak
- Den systematiske ordningen av alle elementene i naturen i et hierarkisk system.
For levende skapninger kan final årsak sies å være en økologisk nisje, eller naturlig plass. Den formale årsaken er tilsvarende anatomien til den levende skapningen. Å uttrykke en sammenheng mellom final og formal årsak vil for Aristoteles for eksempel være å si at føttene våre er formet slik at vi skal kunne gå rundt på jorda. Dette står delvis i kontrast med evolusjonsteorien til Charles Darwin, men selve idéen – at det er viktig å skildre en sammenheng mellom funksjon og strukur – er viktig den dag i dag.
Aristoteles ordnet alle gjenstandene i et hierarkisk system, med grunnlinjen menneskeorganisk liv (dyr og planter)–uorganiske ting (bruksting og naturlige ting). Hvert nivå har sine karakteristiske vesentlige egenskaper som ikke kan reduseres til et lavere nivå: Plantene har en vegetativ sjel, de kan ta opp næring, dyr har i tillegg en sensorisk og motorisk sjel, de kan sanse og røre på seg, mens menneskene i tillegg har en fornuftig sjel. Med sjel menes da den formale årsaken til en levende organisme.
[rediger] Filosofi
[rediger] Metafysikk
Aristoteles skilte mellom fire typer forandring:
- Kvantitativ forandring - Forandring i mengde
- Kvalitativ forandring - Forandring i kvalitative egenskaper som farge osv
- Bevegelse - Forandring i sted
- Tilblivelse og tilintetgjørelse - Når noe dør ut som f.eks et neshorn
[rediger] Estetikk
Aristoteles skrev Poetikken eller Om diktekunsten som er en håndbok i diktekunst. I den greske tittelen Peri poietikes er poietikes adjektiv til det underforståtte ordet tekhnes. Dette ordet betydde ikke bare diktekunst, men omfattet enhver kunst selv om det er det førstnevnte som får hans største oppmerksomhet. Aristoteles konsentrerer seg om det tekniske (tekhnes), om hvordan kunstneren skaper sine verker ved hjelp av bestemte regler og prinsipper for komposisjon. Han behandlet diktingens former, klassifiserer og definerer diktningens genrer, og således er hans litteraturteori preget av en empirisk holdning til problemene.
Gjennom Poetikken ble de genretrekkene som Aristoteles identifiserte og definerte en konstant referanseramme for ettertiden som eksisterer den dag i dag. Begreper som tragedie, komedie og epos hviler direkte på Aristoteles' Poetikken. Det gjelder også de begreper som benyttes i relasjon til de enkelte genrer, spesielt tragedien: fabel, karakter, hamartia, anagnorisis med flere.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Simon Singh: "Fermat's last theorem", forlaget Fourth Estate, London 2002.
[rediger] Eksterne lenker
- Aristoteles Tekst (Engelsk)
- IEP - Aristoteles (Engelsk)
- Internet Classics Archive - Aristoteles (Engelsk)
- SEP - Aristoteles (Engelsk)
