Epos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Et epos (fra gresk: «det som er sagt, ord; sang») er en bred definert litterær genre av narrativ poesi hvor stoffet fremføres i en bunden, metrisk form. Eposet er karakterisert av stor lengde, mangfoldige rammer, tallrike rollefigurer, eller er strukket over lang tid. Som et resultat av forandringen av ordets betydning, kan mange epos fra fortiden tilbakevirkende bli kalt «epos», som ikke ble komponert eller opprinnelig forstått som sådan. Et verk trenger ikke å være nedskrevet for å kvalifiseres som et epos, selv om verker av store poeter som Homer, Dante og Milton neppe ville ha overlevet uten å ha blitt nedskrevet.
[rediger] Epos i litterære samfunn
Litterære samfunn har ofte kopiert det episke format; de tidligste europeiske eksempler der teksten har overlevet er Argonautica, skrevet av Apollonius, og Vergils Aeneiden, som følger både stilen og innholdet til Homer. Andre eksempler er Nonnus' Dionysiaca, Tulsidas' Sri Ramacharit Manas, som følger stilen og innholdet til Valmikis Ramayana]] og det persiske epos Shahnama av Ferdowsi.
[rediger] Kjente eposer
- Gilgamesh (ca. 1800 f.Kr.)
- Homers Iliaden (ca. 730 f.Kr.) og Odysséen (ca. 720 f.Kr)
- Vergils Aeneiden (ca. 73 f.Kr.)
- Kalevala
- Eddadiktene
- Dante Alighieris Den guddommelige komedie (1308-1821)
- Ludvig Holbergs Peder Paars (1720)
[rediger] Beslektede sjangre
Eposet har mye til felles med ballader - som Rolandskvadet, og folkeviser som Ormen lange.
Episke dikt som Terje Vigen og The Rime of the ancient Mariner er også en videreføring av eposet.
