Sink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata
Sink

Sinks plass i periodesystemet
Navn	Sink
Symbol	Zn
Atomnummer	30
Utseende	blågrått
Plass i periodesystemet
Gruppe	12
Periode	4
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt	65,409 u
Empirisk atomradius	135 pm
Kalkulert atomradius	142 pm
Kovalent atomradius	131 pm
van der Waal-radius	139 pm
Elektronkonfigurasjon	[Ar] 3d¹⁰ 4s²
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 2
Oksidasjonstilstander	+2 (amfotært)
Krystallstruktur	heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	419,58 °C / 692,73 °K
Kokepunkt	907 °C / 1180 °K
Molart volum	9,16 · 10⁻⁶ m³/mol
Tetthet	7 140 kg/m³
Hardhet	2,5 (Mohs skala)
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	115,30 kJ/mol
Smeltevarme	7,32 kJ/mol
Damptrykk	10 Pa ved 670 °K
Lydfart	3 850 m/s ved 25 °C
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,65
Spesifikk varmekapasitet	390 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	16,9 · 10⁶ S/m
Termisk ledningsevne	116 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	906,4 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 733,3 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	3 833 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Sink er et grunnstoff med kjemisk symbol Zn og atomnummer 30.

[rediger] Historie

Som en komponent i messing var sink allerede kjent av grekerne og romerne i tiden før Jesu fødsel og muligens tidligere. Messing ble fremstilt ved å varme opp sinkblende eller sinkspat med kull og kobber. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i Persia på 500-tallet, senere også i India og Kina ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra India og Kina i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. I 1746 fant den tyske kjemikeren Andreas Sigismund Marggraf at sink kan fremstilles ved å varme opp sinkspat uten at luft er til stede og destillere av sinken. Sink produksjonen startet på 1800 tallet i Europa.

Navnet sink kommer fra tysk zinke som betyr spiss (på grunn av sinks spisse krystaller).

Sink-atomets elektronskall

[rediger] Egenskaper

Sink er et moderat reaktivt blågrått transisjonsmetall som korroderer i fuktig luft. Det brenner med en sterk blågrønn flamme og avgir sinkoksid-damper i prosessen. Det reagerer med syrer, baser og andre ikke-metaller. Mellom 100 og 210°C er sink formbart og kan lett smis i forskjellige former. Over 210°C blir det imidlertid sprøtt og vil pulveriseres hvis det blir forsøkt smidd. Sink er ikke magnetisk.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende sink består av 5 isotoper hvorav 4 er stabile: ⁶⁴Zn (48,63%), ⁶⁶Zn (27,9%), ⁶⁷Zn (4,1%) og ⁶⁸Zn (18,75%), og 1 er ustabil (og dermed radioaktiv): ⁷⁰Zn (0,62%) med halveringstid 5 · 10¹⁴ år. I tillegg 25 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er ⁶⁵Zn med halveringstid 244,26 døgn, ⁷²Zn med halveringstid 46,5 timer, ^69m1Zn med halveringstid 13,76 timer, ⁶²Zn med halveringstid 9,186 timer og ^71m1Zn med halveringstid 3,96 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.^[1]

CAS-nummer: 7440-66-6

[rediger] Forekomst

Rent sink

Sink er et uedelt metall og forekommer derfor aldri fritt i naturen. Sink inntar 23.-plassen over de mest utbredte grunnstoffer på Jorden og finnes i form av en rekke mineraler, blant annet sinkblende, sinkspat (smithsonitt), hemimorfitt og franklinitt. I kommersiell sammenheng utvinnes sink hovedsaklig fra sinkblende som også inneholder omking 10% jern. Sinkgruver finnes i alle deler av verden, men de største produsenter er Australia, Canada, Kina, Peru og USA.

[rediger] Anvendelse

Sink brukes i støpte komponenter, som offeranoder, særlig på skip og båter hvor det forekommer jern, kobber og aluminium. Fordi sink er det minst edle av disse metallene, angripes det istedet for de andre av galvanisk korrosjon. Sink benyttes til galvanisering av stål (korrosjonsbeskyttelse), og er også mye brukt som et element i legeringer, blant annet i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer.

Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, som støtte for orgelpiper i kirkeorgel og som trykkplater i grafiske industri. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment.