Praseodym

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata
Praseodym

Praseodyms plass i periodesystemet
Navn	Praseodym
Symbol	Pr
Atomnummer	59
Utseende	sølvhvit med gulskjær
Plass i periodesystemet
Gruppe
Periode	6
Blokk	f
Kjemisk serie	lantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt	140,90765 u
Empirisk atomradius	185 pm
Kalkulert atomradius	247 pm
Kovalent atomradius	165 pm
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Xe] 4f³ 6s²
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 21, 8, 2
Oksidasjonstilstander	3, 4
Krystallstruktur	heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	931 °C
Kokepunkt	3 520 °C
Molart volum	20,8 · 10^-6 m³/mol
Tetthet	6 640 kg/m³
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	296,8 kJ/mol
Smeltevarme	6,89 kJ/mol
Damptrykk	1,33 Pa ved 1 070 K
Lydfart	2 280 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,13
Spesifikk varmekapasitet	193 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	1,486 · 10⁶ S/m
Termisk ledningsevne	12,5 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	527 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 020 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	2 086 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Praseodym er et grunnstoff med kjemisk symbol Pr og atomnummer 59.

[rediger] Historie

I 1841 ble stoffet didymium utskilt fra lantan av den svenske kjemikeren Carl Gustav Mosander. I 1874 konkluderte Per Teodor Cleve at didymium i virkeligheten besto av 2 forskjellige grunnstoff, og i 1879 ble samarium isolert fra didymium av Lecoq de Boisbaudran. Den østerrikske kjemikeren baron Carl Auer von Welsbach separerte i 1885 didymium til 2 grunnstoffer, Praseodym og neodym.

Navnet praseodymium kommer fra de greske ordene prasios, som betyr grønn, og didymos, tvilling eller dobbel.

Praseodym-atomets elektronskall

[rediger] Egenskaper

Praseodym tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetall (gruppe 3 i periodesystemet). Det er mykt sølvfarget metall som oksiderer lett i luft og danner et grønt oksidsjikt som skaller av og blottlegger mer metall for oksidasjon. Praseodym må derfor oppbevares i mineralolje eller i oksygenfri atmosfære. Ved 798 °C forandrer krystallstrukturen seg fra α-praseodyms heksagonale til β-praseodyms kubisk romsentrerte.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende praseodym består utelukkende av den stabile isotopen ¹⁴¹Pr. 38 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper er kjent, hvorav ¹⁴³Pr er den mest stabile med en halveringstid på 13,57 dager. ¹⁴²Pr har halveringstid på 19,12 timer, og de resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 6 timer, de fleste kortere enn 1 minutt.^[1] Isotopenes atommasse varierer fra ¹²¹Pr med 120,955364 u til ¹⁵⁹Pr med 158,9555 u. De radioaktive isotopene omdannes til cerium-, lantan- og neodym-isotoper.^[2]

CAS-nummer: 7440-10-0

[rediger] Forekomst

Rent praseodym i beskyttende argongass

Praseodym finnes ikke i ren form naturlig, men finnes i små mengder (9,5 ppm) i jordskorpen, hovedsaklig i mineralene monazitt og bastnäsitt. Andelen av praseodym i disse mineralene er typisk 5%. På verdensbasis anslås praseodym-reservene til å være 4 millioner tonn.

Årlig produseres omkring 2 500 tonn praseodym på verdensbasis, mye av det i form av praseodymoksid.

[rediger] Anvendelse

Praseodym brukes i legering med magnesium til metall med høy styrke.
Legering med kobolt og jern brukes i sterke permanentmagneter.
Praseodymforbindelser blir brukt for å farge glass og emalje.
Disse forbindelsene øker også glassets absobering av infrarøde stråler, og brukes i glass på sveisebriller.