Hassium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hassium | |
Hassiums plass i periodesystemet | |
Basisdata | |
---|---|
Navn | Hassium |
Symbol | Hs |
Atomnummer | 108 |
Utseende | ukjent |
Plass i periodesystemet | |
Gruppe | VIII(8) |
Periode | 7 |
Blokk | d |
Kjemisk serie | transisjonsmetall |
Atomegenskaper | |
Atomvekt | 278 u |
Empirisk atomradius | |
Kalkulert atomradius | |
Kovalent atomradius | |
van der Waal-radius | |
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d6 7s2 (antatt) |
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 14, 2 |
Oksidasjonstilstander | 8 |
Krystallstruktur | heksagonal |
Fysiske egenskaper | |
Stofftilstand | fast stoff (antatt) |
Smeltepunkt | |
Kokepunkt | |
Molart volum | |
Tetthet | |
Hardhet | |
Kritisk temperatur | |
Kritisk trykk | |
Kritisk tetthet | |
Fordampningsvarme | |
Smeltevarme | |
Damptrykk | |
Lydfart | |
Diverse | |
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | |
Spesifikk varmekapasitet | |
Elektrisk ledningsevne | |
Termisk ledningsevne | |
Første ionisasjonspotensiale | |
Andre ionisasjonspotensiale | |
Tredje ionisasjonspotensiale | |
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. |
Hassium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Hs og atomnummer 108.
Innhold |
[rediger] Historie
Hassium ble fremstilt første gang i 1984 av en tysk forskergruppe ledet av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i Darmstadt, Tyskland. Gruppen bombarderte en 208Pb (bly) med 58Fe (jern)-kjerner, noe som ga 3 atomer av 265Hs:
Den tyske forskergruppen foreslo selv navnet «hassium» som er avledet av Hassias, det latinske navnet for Hessen, delstaten der forskningsinstitutt GSI ligger. Grunnstoffet fikk i første omgang navnet unniloctum (kvasi-latinisering av tallene en-null-åtte) og kjemisk symbol Uno, inntil IUPAC i 1994 anbefalte at det ble kalt hahnium etter den tyske kjemikeren Otto Hahn. Senere, i 1997, ble navnet «hassium» anerkjent internasjonalt. Tidligere er grunnstoffet også blitt kalt eka-osmium.
[rediger] Egenskaper
Hassium er et radioaktivt transisjonsmetall og er forventet å ha kjemiske likhetstrekk med osmium. Et internasjonalt forsker-team greide i 2001 å fremstille hassiumoksid, og rakk å undersøke noen av stoffets egenskaper før det ble nedbrutt. Som ventet viste det likhetstrekk med osmiumoksid, men med høyere smeltepunkt.[1]
Siden svært lite er fremstilt av stoffet, er de fleste kjemiske og fysiske egenskapene fortsatt ukjente.
[rediger] Isotoper
Av de 10 isotopene som hittil er kjent eller beregnet, er alle ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være 276Hs med halveringstid 1 time, 274Hs med halveringstid 1 minutt, 271Hs og 272Hs med halveringstid 40 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund. Flere av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[2]
CAS-nummer 54037-57-9.
[rediger] Forekomst
Hassium forekommer ikke naturlig, men blir kunstig fremstilt i laboratorier.
[rediger] Anvendelse
Hassium har per i dag ingen anvendelse, bortsett fra forskningsformål.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
H | He | ||||||||||||||||||||||||||||||
Li | Be | B | C | N | O | F | Ne | ||||||||||||||||||||||||
Na | Mg | Al | Si | P | S | Cl | Ar | ||||||||||||||||||||||||
K | Ca | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Ni | Cu | Zn | Ga | Ge | As | Se | Br | Kr | ||||||||||||||
Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | Cd | In | Sn | Sb | Te | I | Xe | ||||||||||||||
Cs | Ba | La | Ce | Pr | Nd | Pm | Sm | Eu | Gd | Tb | Dy | Ho | Er | Tm | Yb | Lu | Hf | Ta | W | Re | Os | Ir | Pt | Au | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | At | Rn |
Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Pu | Am | Cm | Bk | Cf | Es | Fm | Md | No | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Uub | Uut | Uuq | Uup | Uuh | Uus | Uuo |
Alkalimetaller | Jordalkalimetaller | Lantanoider | Aktinoider | Transisjonsmetaller | Metaller | Halvmetaller | Ikke-metaller | Halogener | Edelgasser |