Berkelium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Berkelium
Berkeliums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Berkelium
Symbol	Bk
Atomnummer	97
Utseende	antatt sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe
Periode	7
Blokk	f
Kjemisk serie	aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt	247 u
Empirisk atomradius	ukjent pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Rn] 5f8 6d1 7s2
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 25, 10, 2
Oksidasjonstilstander	3, 4
Krystallstruktur	tettpakket heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	986 °C
Kokepunkt	1 050 °C (α-Bk)
Molart volum	16,7118 · 10-6 m3/mol
Tetthet	14 780 kg/m3
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme
Smeltevarme
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,3
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne
Termisk ledningsevne	10 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	601 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Berkelium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Bk og atomnummer 97.

Innhold 1 Historie 2 Egenskaper 2.1 Isotoper 3 Forekomst 3.1 Forbindelser 4 Anvendelse 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Berkelium ble framstilt for første gang ved Berkeley-universitetet i California desember 1949. Forskningsteamet, bestående av Glenn T. Seaborg, Albert Ghiorso, Stanley G. Thompson og Kenneth Street Jr., brukte en syklotron til å bombardere en liten mengde americium med alfapartikler (det samme som helium-ioner) i framstillingen av ²⁴³Bk. En av de mest stabile isotopene, ²⁴⁹Bk, ble senere framstilt ved å utsette ²⁴⁴Cm for intens nøytronstråling. Berkelium i ren metallisk form ble første gang fremstilt i 1968. Mengden som ble produsert var 1,7 µg^[1].

Berkelium var det femte transurane grunnstoffet som ble fremstilt, og det er oppkalt etter Berkeley-universitetet i California, USA.

[rediger] Egenskaper

Berkelium er et radioaktivt, kunstig framstilt tungmetall i aktinoide-serien. Det har et sølvaktig utseende og iksiderer lett i romtemperert luft. Berkelium løses opp i fortynnede uorganiske syrer. Målbare mengder med ²⁴⁹Bk (halveringstid på 320 døgn) gjør det mulig å fastslå noen av grunnstoffets egenskaper.

[rediger] Isotoper

20 isotoper og 16 isomerer (eksiterte isotoper) av berkelium er beskrevet, samtlige av disse er radioaktive. De mest stabile isotopene er ²⁴⁷Bk med halveringstid 1 380 år, ²⁴⁸Bk med halveringstid 9 år, og ²⁴⁹Bk med halveringstid 320 døgn. Alle de resterende kjente isotopene har halveringstider kortere enn 5 døgn, og de fleste kortere enn 1 døgn.^[2] De ulike isotopene varierer i atomvekt fra 235,05658 u for ²³⁵Bk, til 254,0906 u for ²⁵⁴Bk.^[3]

CAS-nummer: 7440-40-6

[rediger] Forekomst

Berkelium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig. Siden oppdagelsen i 1949 er det i USA fremstilt omkring 1,1 gram berkelium.^[1]

[rediger] Forbindelser

Teknikker innen røntgenkrystallografi er blitt brukt til å identifisere forskjellige berkelium-forbindelser, som berkeliumdioksid (BkO₂), berkeliumfluorid (BkF₃, berkeliumoksyklorid (BkOCl) og berkeliumtrioksid (BKO₃). I 1962 greide man for første gang å isolere synlige mengder av en berkelium-forbindelse. forbindelsen var berkeliumkorid (BkCl₃), og den isolerte mengden veide 1 milliarddel av et gram.^[1]

[rediger] Anvendelse

Berkelium har, foruten forskningsformål, ingen praktiske bruksområder, og spiller ingen biologisk rolle.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Los Alamos National Laboratory - Berkelium
• It's Elemental - Berkelium
• WebElements.com - Berkelium