Polonium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata
Polonium

Poloniums plass i periodesystemet
Navn	Polonium
Symbol	Po
Atomnummer	84
Utseende	Sølvgrått
Plass i periodesystemet
Gruppe	16
Periode	6
Blokk	p
Kjemisk serie	halvmetall
Atomegenskaper
Atomvekt	209,98 u
Empirisk atomradius	190 pm
Kalkulert atomradius	135 pm
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Xe] 4f¹⁴ 5d¹⁰ 6s² 6p⁴
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 18, 6
Oksidasjonstilstander	(-2) 2, 4, 6
Krystallstruktur	kubisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	254 °C
Kokepunkt	962 °C
Molart volum	22,97 · 10^-6 m³/mol
Tetthet	9 196 kg/m³
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	102 kJ/mol
Smeltevarme	60,1 kJ/mol
Damptrykk	0,0176 Pa ved 527 K
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne	2,19 · 10⁶ S/m
Termisk ledningsevne	20 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	812,1 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Polonium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Po og atomnummer 84. Atommassen (u) er 209,98.

[rediger] Historie

Polonium ble oppdaget av Marie og Pierre Curie i 1898 mens de undersøkte strålingen fra uran-mineralet bekblende. Etter å ha fjernet både uran og thorium var mineralet fortsatt mer radioaktivt enn uranet og thoriumen de hadde fjernet. Dette ansporet ekteparet til å lete etter flere grunnstoff, og funnet av polonium ble etterfulgt av oppdagelsen av radium noen år senere.

Det nye grunnstoffet ble oppkalt etter polonia, det latinske navnet på Maries hjemland Polen. Marie Curie fikk i 1911 Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av radium og polonium.

Polonium-atomets elektronskall

[rediger] Egenskaper

Polonium er et sølvhvitt glinsende halvmetall, kjemisk beslektet med tellur og vismut. Det er et meget radioaktivt og ekstremt giftig grunnstoff uten spesiell smak eller lukt. I mørket avgir polonium en blåaktig glød på grunn av at den intense alfastrålingen eksiterer gasser i luften. Polonium løses opp av syrer som saltsyre, svovelsyre og salpetersyre, men løses bare langsomt opp av basiske løsninger.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende polonium består utelukkende av ustabile isotoper. De er fisjons-produkter fra radioaktivt henfall av blant annet:
²³⁸U (uran): ²¹⁰Po (halveringstid 138,376 døgn),
²¹⁴Bi (vismut): ²¹⁴Po (halveringstid 164,3 µs) og
²²²Rn (radon): ²¹⁸Po (halveringstid 3,10 minutter).
Av disse er ²¹⁰Po den mest vanlige.

I tillegg er 30 ustabile isotoper kjent, hvorav de mest stabile er ²⁰⁹Po med halveringstid 102 år, ²⁰⁸Po med halveringstid 2,898 år og ²⁰⁶Po med halveringstid 8,8 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.^[1]

CAS-nummer: 7440-08-6

[rediger] Forekomst

Bekblende (uranmalm) som blant annet inneholder polonium

Polonium er et meget sjeldent grunnstoff, og finnes bare i svært små mengder i naturen, hovedsakelig i uranmalm. På grunn av de små mengdene som finnes blir ²¹⁰Po vanligvis produsert ved nøytronbombardement av ²⁰⁹Bi i partikkelakseleratorer. Russland er verdens største produsent av polonium med omtrent 85 gram årlig, noe som utgjør 97% av verdensproduksjonen. Produksjonen foregår ved Avangard atomreaktor ved elven Volga, 700 km sør for Moskva^[2].

[rediger] Anvendelse

Den sterke radioaktiviteten utvikler mye varme, noe som gjør at ²¹⁰Po kan brukes som energikilde i termoelektriske kretser i satellitter. Polonium brukes i antistatiske materialer som for eksempel linsebørster.

[rediger] Helsefare

Isotopen ²¹⁰Po er en meget sterk alfakilde som stråler 5000 ganger kraftigere enn radium, og er ekstremt giftig - 250 milliarder ganger giftigere enn blåsyre. Det må derfor håndteres med stor forsiktighet og strenge forholdsregler. Alfastrålingen stoppes av huden, men hvis polonium kommer inn i kroppen ødelegges cellenes DNA, slik at cellene dør eller blir til kreftceller. Symptomene er hårtap, nedsatte kroppsfunksjoner og nedbrytning av de indre organene. Døden inntreffer etter en-tre måneder. Så lite som et hundretusendels gram kan være dødelig.

Russeren Aleksandr Litvinenko døde i 2006 av polonium-forgiftning.