Damptrykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Damptrykket er det trykket som en gass utøver når et stoff i flytende form er i likevekt med sin egen gass.

Når en væske lukkes inne i et tett kammer, vil noe av væsken fordampe ved at molekyler river seg løs og går over i gassform, og det oppstår en utveksling av molekyler mellom gass og væske, inntil det er en likevekt, slik at det pr. tidsenhet går like mange molekyler den ene som den andre vegen. Det trykket gassen har på dette stadiet, kalles metningstrykket, eller bare damptrykket, for vedkommende stoff ved den gitte temperaturen. Trykk som måles før metning inntreffer, omtales oftest som gasstrykk. Hvis væsken varmes opp, vil mer stoff fordampe, og damptrykket stige.

Hvis gassen er en blanding av ulike stoff, snakker en om de ulike gassenes partialtrykk. Stoff som har et høgt damptrykk ved normale temperaturer, omtales som flyktige.

Også faste stoff har et damptrykk. Det kan defineres som gasstrykket som oppstår når sublimasjon og avsetning (deposisjon) er i likevekt. For de aller fleste faste stoff er gasstrykket svært lågt, og vanskelig å måle. Ett viktig unntak er is.

For væsker som er en blanding av ulike stoff, er damptrykket tilnærma beskrevet ved Raoults lov.