Holmium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata
Holmium

Holmiums plass i periodesystemet
Navn	Holmium
Symbol	Ho
Atomnummer	67
Utseende	sølvhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe
Periode	6
Blokk	f
Kjemisk serie	lantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt	164,93032 u
Empirisk atomradius	175 pm
Kalkulert atomradius	226 pm
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Xe] 4f¹¹ 6s²
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 29, 8, 2
Oksidasjonstilstander	3
Krystallstruktur	heksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	1 474 °C
Kokepunkt	2 695 °C
Molart volum	18,7 · 10^-6 m³/mol
Tetthet	8 790 kg/m³
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	241 kJ/mol
Smeltevarme	12,2 kJ/mol
Damptrykk
Lydfart	2 760 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,23
Spesifikk varmekapasitet	160 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	1,24 · 10⁶ S/m
Termisk ledningsevne	16,2 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	581,0 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 140 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	2 204 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Holmium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ho, atomnummer 67 og atommasse 164,93.

[rediger] Historie

Holmium ble oppdaget av de sveitsiske kjemikerne Marc Delafontaine og Jacques-Louis Soret i 1878 som la merke til de spesielle spektrografiske absorbsjonslinjene av et ukjent grunnstoff de kalte «X». Senere i 1878 oppdaget den svenske kjemikeren Per Teodor Cleve grunnstoffet uavhengig av Delafontaine og Soret da han undersøkte erbium jord (erbiumoksid).

Med metoden som ble utviklet av Carl Gustaf Mosander, fjernet Cleve først alle kjente forurensninger fra erbia. Resultatet av det var to nye stoffer, ett brunt og ett grønt. Han kalte det brune stoffet holmia (etter det Latinske navnet for Cleve's hjemby, Stockholm) og det grønne thulia. Holmia ble senere funnet å være holmiumoksid og thulia var thuliumoksid. I 1886 viste det seg at holmiumoksid også inneholdt grunnstoffet dysprosium.

Holmium er oppkalt etter Stockholms latinske navn holmia.

Holmium-atomets elektronskall

[rediger] Egenskaper

Homium er et sølvhvitt glinsende metall som tilhører lantanoidene og de sjeldne jordmetallene. Det er mykt og smibart og har ferromagnetiske egenskaper som er jern overlegen. Med 10,6 μB (Bohr magneton) har det det høyeste magnetiske moment av de naturlig forekommende grunnstoffer. I tørr luft er holmium relativt korrosjonsbestandig, men i varm eller fuktig luft dannes det raskt et gulaktig oksidsjikt. I temperauturer over 150 °C brenner det. I vann reagerer det under dannelse av hydrogen. Holmium løses opp av mineralsyrer.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende holmium består utelukkende av den stabile isotopen ¹⁶⁵Ho. I tillegg er 35 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent, hvorav den mest stabile ¹⁶³Ho har halveringstid på 4 570 år. Alle de resterende isotopene har har halveringstider kortere enn 2 døgn, og de fleste kortere enn 3 timer.^[1]

CAS-nummer: 7440-60-0

[rediger] Forekomst

Rent holmium

Holmium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i forskjellige mineraler, som monazitt og gadolinitt. Kommersiell utvinning foregår ved ionebytting av monazitt-sand som inneholder 0,05% holmium. De viktigste forekomstene ligger i det sørlige Kina. På verdensbasis produseres det omkring 10 tonn holmium årlig.

[rediger] Anvendelse

Holmium er brukt i legeringer. Med sine spesielle magnetiske egenskaper brukes det for å skape sterke kunstige magnetfelt. Siden det også kan absorbere nøytroner fra kjernefysisk spalting, brukes det også i kontrollstaver i kjernekraftverk.