Xenon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Basisdata
Xenon

Xenons plass i periodesystemet
Navn	Xenon
Symbol	Xe
Atomnummer	54
Utseende	fargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe	18
Periode	5
Blokk	p
Kjemisk serie	edelgass
Atomegenskaper
Atomvekt	131.293(6) u
Empirisk atomradius
Kalkulert atomradius	108 pm
Kovalent atomradius	130 pm
van der Waal-radius	216 pm
Elektronkonfigurasjon	[Kr] 4d¹⁰ 5s² 5p⁶
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 18, 8
Oksidasjonstilstander	0
Krystallstruktur	kubisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	gass
Smeltepunkt	-111.7 °C
Kokepunkt	-108.12 °C
Molart volum	22,25 · 10^-3 m³/mol
Tetthet	5,9 kg · m³
Hardhet
Kritisk temperatur	289,77 K
Kritisk trykk	5,841 MPa
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	12,636 kJ/mol
Smeltevarme	2,297 kJ/mol
Damptrykk	58,3 Pa ved 288,15 K
Lydfart	1 090 m/s (væsketilstand)
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	2,6
Spesifikk varmekapasitet	20.786 J·mol⁻¹·K⁻¹
Elektrisk ledningsevne	0 S/m
Termisk ledningsevne	0,00569 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	1 170,4 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	2 046,4 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	3 099,4 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Xenon er et ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 54 og kjemisk symbol Xe.

[rediger] Historie

Xenon ble oppdaget i England av de britiske kjemikerne William Ramsay og Morris Travers september 1898, kort tid etter deres oppdagelse av grunnstoffene krypton og neon. De fant grunnstoffet ved fraksjonert destillasjon av krypton.^[1]

Xenon-atomets elektronskall

[rediger] Egenskaper

Xenon er en sjelden, luktfri, smaksløs og fargeløs edelgass. Den er tyngre enn luft, og løser seg bedre opp i vann enn oksygen. Xenon er som de andre edelgassene svært lite reaktiv (reaksjonsvillig), og ved normal temperatur og trykk danner den ikke kjemiske forbindelser med andre grunnstoff. I 1962 greide imidlertid den engelskfødte kjemikeren dr. Neil Bartlett ved University of British Columbia i Vancouver, Canada på kunstig vis å fremstille en forbindelse av xenon, platina og fluor: xenon platina heksafluorid (Xe⁺[PtF₆] ^- )^[2]. Xenon kan i likhet med de andre edelgassene trenge gjennom gummi og PVC.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende xenon består av 9 isotoper, hvorav 7 er stabile: ¹²⁶Xe (0,09%), ¹²⁸Xe (1,92%), ¹²⁹Xe (26,44%), ¹³⁰Xe (4,08%), ¹³¹Xe (21,18%), ¹³²Xe (26,89%), og ¹³⁴Xe (10,44%), og 2 er ustabile (og dermed radioaktive): ¹²⁴Xe (0,09%) med halveringstid 1,6 · 10¹⁴ år og ¹³⁶Xe (8,87%) med halveringstid 2,36 · 10²¹ år. I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹²⁷Xe med halveringstid 36,4 døgn, ^131m1Xe med halveringstid 11,84 døgn, ^129m1Xe med halveringstid 8,88 døgn, ¹³³Xe med halveringstid 5,243 døgn, ^133m1Xe med halveringstid 2,19 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.^[3]

Xenonisotopene ¹³³Xe og ¹³⁵Xe dannes ved uran- og plutoniums fisjon og de er farlige avfallsprodukter fra atomsprengninger. Begge disse isotopene er radioaktive.

CAS-nummer: 7440-40-6

[rediger] Forekomst

Neonlys fylt med xenon

Xenon er en sporgass i jordens atmosfære, hvor den utgjør ca 0,087±0,001 milliondeler (ppm eller μL/L). Det er også forekomster av xenon i gasser som avgis fra naturlige vannkilder. Enkelte radioaktive varianter av xenon, for eksempel ¹³³Xe og ¹³⁵Xe, dannes gjennom nøytronbestråling av spaltbar materie i kjernereaktorer.

Kommersielt tilgjengelig xenon er et biprodukt av oksygenfremstilling fra flytende luft.

[rediger] Anvendelse

Xenon brukes i lamper, lasere og lysrør (sammen med krypton). En undersøkelse gjort av VG viser at kjøretøy med xenon-lys har bedre lys enn de med tradisjonelle halogenlys^{[trenger referanse]}. Xenon-lyset kjennetegnes ved at det har en blåhvit farge. Xenon brukes også som narkosemiddel, men metoden er kostbar. Den radioaktive isotopen ¹³³Xe brukes ved bildediagnostikk i undersøkelsesmetoden SPECT. Xenon-laser brukes i hudbehandling. Xenon brukes også i stroboskop-lamper.